Hvor drar gjessene om vinteren?

Hvor drar gjessene om vinteren: Trekkruter og overvintring

Forstå hvor drar gjessene om vinteren gir innsikt i fuglenes sesongmessige trekkvaner. Lær mer om de ulike destinasjonene for overvintring for å oppdage hvordan trekkfuglene tilpasser seg sesongskiftene og næringstilgangen gjennom årets kaldere måneder.

Hvor drar gjessene om vinteren?

Når kulda setter inn, pakker de norske gjessene sammen og setter kursen sørover mot varmere strøk. Hvor drar gjessene om vinteren? Svaret kan virke sammensatt, men for den norske grågåsbestanden handler det primært om faste ruter til land som Danmark, Tyskland og Nederland, mens noen flyr helt til Spania.

Trekkmønstrene kan oppleves som uforutsigbare for den som titter opp på de kjente V-formasjonene om høsten. Sannheten er at reisemålet styres av både tradisjon, mattilgang og milde vintre. Jeg husker godt en iskald novembermorgen ved kysten da en lokal ornitolog forklarte meg hvor overvintrer grågås i moderne tid. Istedenfor å bruke energi på å fly unødvendig langt sydover, velger mange flokker å slå seg til ro langt tidligere på ruta dersom frosten uteblir.

Hovedrutene for den norske grågåsa

De aller fleste grågjess som hekker langs kysten og innsjøene i Norge, benytter seg av den vestlige trekkruten gjennom Europa. Dette er en godt etablert korridor der fuglene beveger seg etappevis. For mange flokker starter reisen for alvor i august eller september, selv om enkelte flokker kan begynne å røre på seg allerede i juni.

De viktigste stoppestedene og overvintringsområdene fordeler seg slik nedover på kontinentet: Danmark og Tyskland: Fungerer som de første store rasteplassene på veien sørover. Her finner gjessene næringsrike jorder der de kan fete seg opp etter flyveturen over Skagerrak.

Nederland: Dette har utviklet seg til å bli det absolutte kjerneområdet for overvintring. Store deler av den sørnorske og midtnorske bestanden tilbringer hele vinterhalvåret på de flate, gresskledde nederlandske markene. Spania: Tidligere fløy nesten hele den norske bestanden trofast helt ned til Sør-Spania. I dag er det kun et mindretall som tar denne lange turen, og mange av dem stopper nå i stedet i Nord-Spania.

Det er fascinerende å se hvordan milde vintre har kortet ned reiseveien for tusenvis av fugler. Hvorfor bruke krefter på å krysse Pyreneene når Nederland byr på åpne, frostfrie jorder? Likevel finnes det alltid noen som holder på de gamle tradisjonene og fullfører den fulle distansen sørover.

Når trekker gjessene på høsten og våren?

Tidspunktet for når høsttrekket starter, har endret seg merkbart i løpet av de siste tiårene. Der hvor flyr gjess på høsten påvirkes av klimaet, har også oppstarten flyttet på seg. Dette skyldes blant annet økt jaktpress tidlig på høsten, noe som rett og slett skremmer fuglene av gårde før vinteren i det hele tatt har meldt sin ankomst.

Vårtrekket er en helt annen historie. Gjessene er utålmodige etter å komme i gang med hekkingen og starter reisen nordover igjen så snart vårsola begynner å få tak. Hovedtyngden av vårtrekket skjer i mars og tidlig i april. Da fylles kystlinjen fra Østfold til Finnmark opp av par som gjør seg klare til en ny hekkesesong.

Blir noen gjess igjen i Norge?

Det er en utbredt misoppfatning at absolutt alle gjess forlater landet så fort kalenderen viser vinter. Sannheten er mer nyansert. Langs den værharde, men relativt milde kysten av Sør-Vestlandet, kan man observere flokker med grågjess gjennom hele vinteren. De utnytter de isfrie områdene til å finne mat, og slipper dermed den lange og risikofylte reisen sørover.

Men her kommer en skikkelig overraskelse. Ringmerking og observasjoner viser at de gjessene som faktisk overvintrer gjess i Norge i de kalde månedene, i all hovedsak er islandske fugler. For en gås fra Island oppleves kysten av Rogaland eller Agder som et lunt og behagelig vinterparadis sammenlignet med de værforholdene de forlot på Island. Det er altså snakk om et omvendt trekkmønster, der Norge fungerer som syden for våre islandske naboer.

Forskjeller på overvintringsområdene

Nederland (Kjerneområdet)

• Huser i dag den absolutte majoriteten av den norske hekkebestanden gjennom vintermånedene
• Høy tetthet av fugler kan øke konkurransen om de beste beiteområdene hvis vinteren blir uvanlig kald
• Kort reisevei fra Norge og store mengder åpne gressmarker med god mattilgang hele vinteren

Spania (Det tradisjonelle målet)

• Kun et mindre antall av den norske bestanden velger i dag å fullføre denne lange reisen helt til sør
• Ekstremt lang og energikrevende flyvetur over hele det europeiske kontinentet og Pyreneene
• Garantert frostfritt klima og stabile, varme våtmarksområder som gir trygge hvileplasser

Norge (Sør-Vestlandet)

• Gjelder kun spredte flokker, og består i dag nesten utelukkende av trekkfugler fra Island
• Fare for brå væromslag og plutselig snøfall som låser tilgangen på mat på jordene
• Ingen krevende kryssing av hav eller landegrenser for fuglene som velger å stoppe her

Høsttrekket på Leka: En bondes observasjoner

Trond, en bonde i 50-årene på Leka i Trøndelag, har fulgt grågåsflokkene tett gjennom hele sitt liv. Hver sensommer opplever han at tusenvis av gjess samler seg på åkrene hans før det store trekket.

Tidligere startet ikke oppbruddet før et stykke ut i september, og Trond kunne rolig fullføre innhøstingen. Men de siste årene har han merket en frustrerende endring.

Gjessene blir stadig mer rastløse og reiser uforutsigbart tidlig, av og til allerede i august på grunn av det lokale jaktpresset. Dette har gjort forvaltningen og planleggingen vanskeligere.

Etter at flokkene har dratt, følger han med på meldinger fra forskere i Nederland. Det gir en egen ro å vite at gjessene fra Leka har landet trygt på de nederlandske markene etter bare noen få dagers reise.