Hvilke lover og rettigheter har pasienter?

Hvilke lover og rettigheter har pasienter i Norge?

Å kjenne til dine hvilke lover og rettigheter har pasienter gir deg bedre oversikt over helsevesenet. Forstå regelverket for å sikre riktig oppfølging.

Hvilke lover og rettigheter har pasienter?

Pasienters rettigheter i Norge er i hovedsak regulert gjennom pasient og brukerrettighetsloven, samt støttet av andre sentrale helselover. Hvordan disse rettighetene forstås og praktiseres kan avhenge av den enkelte pasientens situasjon, og det finnes ikke alltid bare ett enkelt svar på tvers av ulike helseutfordringer.

Viktige lover på helseområdet

Det juridiske rammeverket rundt helsetjenestene i Norge bygger på flere sentrale lover som til sammen verner om den som søker hjelp. Pasient- og brukerrettighetsloven er den viktigste loven som direkte verner om pasientens rettigheter overfor helse- og omsorgstjenestene. I tillegg regulerer helse- og omsorgstjenesteloven kommunenes ansvar, mens spesialisthelsetjenesteloven har ansvaret for sykehusene. Helsepersonelloven setter strenge krav til helsepersonells plikter som forsvarlighet, taushetsplikt og journalføring, og psykisk helsevernloven regulerer spesielle rettigheter knyttet til psykisk helsevern.

Hovedrettigheter for pasienter i Norge

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven og Helsedirektoratets oversikt har du en rekke grunnleggende rettigheter når du møter helsevesenet. Du har blant annet rett til nødvendig helsehjelp fra både kommune og spesialisthelsetjenesten dersom du har et medisinsk behov. Når det virkelig hastet, har du rett til øyeblikkelig hjelp.

Etter at sykehuset har mottatt henvisningen din, skal du som hovedregel få en vurdering innen 30 virkedager på om du har rett til utredning eller behandling. Du har også rett til å velge offentlig sykehus eller behandlingssted i Norge for utredning eller behandling gjennom ordningen med sykehusvalg.

Medvirkning, samtykke og innsyn i egen helsetilstand

Pasienters rettigheter handler i stor grad om å ha kontroll over egen behandling og informasjon. Du har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelpen, og du har krav på å få tilstrekkelig informasjon om helsetilstanden din og den aktuelle behandlingen. Hovedregelen i norsk helserett er at helsehjelp bare kan gis med din samtykke, og dette krever at du først har fått tilstrekkelig informasjon til å ta et valg.

I tillegg har du full rett til innsyn i din egen pasientjournal for å se hva som er registrert om helsetilstanden din. Dersom du mener at klage på helsehjelp rettigheter har blitt brutt underveis, har du rett til å klage. Klagefristen til Statsforvalteren, som tidligere var kjent som fylkeslegen, er som hovedregel 3 uker. Videre har du gratis tilgang til et pasient- og brukerombud i fylket ditt som kan veilede deg i klagesaker eller ved spørsmål om rettigheter.

Oversikt over sentrale helselover og deres ansvarsområde

Forskjellige lover dekker ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Pasient- og brukerrettighetsloven

• Gjelder for både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

• Verner pasientens individuelle rettigheter og krav overfor helsetjenesten.

Helsepersonelloven

• Gjelder individuelt for alt helsepersonell som yter helsehjelp.

• Regulerer helsepersonells plikter, forsvarlighet, taushetsplikt og journalføring.

Karens opplevelse med frist for vurdering

Karen opplevde langvarige smører i ryggen og fikk en henvisning til sykehuset fra fastlegen sin. Hun var usikker på hvor lang tid det ville ta før hun fikk svar.

Etter noen uker begynte hun å lure på om henvisningen hadde forsvunnet i systemet, noe som skapte bekymring og frustrasjon i hverdagen.

Hun sjekket opp i regelverket og oppdaget regelen om vurdering innen 30 virkedager, og tok deretter kontakt med sykehusets avdeling for pasientveiledning.

Sykehuset bekreftet mottak og ga en rask tilbakemelding innen fristen, noe som gjorde at Karen fikk ro i sinnet og nødvendig oversikt over sitt videre behandlingsforløp.