Hvordan blir man arveløs?

Ok, la meg prøve å gi den teksten litt mer liv og et personlig preg. Her er mitt forslag:

Hvordan blir man arveløs? Tenk så trist...

Å gjøre ektefellen sin arveløs… det er jo en tanke som kiler litt ubehagelig, ikke sant? I utgangspunktet er det jo heldigvis ikke noe man bare kan bestemme seg for sånn helt uten videre. Tanken er vel at man skal ta vare på hverandre, også når den ene er… borte. Men, og det er et stort men, hvis begge er enige om at arven ikke skal gå til ektefellen, ja, da kan man ordne det.

Det er litt sånn "krysse alle t'ene og prikke alle i'ene"-opplegg. Alt må skrives ned, svart på hvitt, og det må bevitnes av noen, så det ikke er noen tvil om at det er et gjennomtenkt valg fra begge parter. Og ikke bare et innfall i en krangel, liksom. Det er jo viktig.

Men… selv med alle disse forholdsreglene, så synes jeg likevel det er noe veldig sårt og endelig over det hele. Tenk deg å komme til det punktet i et forhold hvor man faktisk vurderer det… Det må jo være en tung avgjørelse. Jeg lurer på, hva får folk til å ta et sånt valg? Er det økonomi, er det bitterhet, er det bare… ja, hva? Det er kanskje ikke min sak å spørre, men jeg kan ikke unngå å lure.