Hvordan spørre tidligere arbeidsgiver om attest?

93 visninger
For å be om en attest fra din tidligere arbeidsgiver, ta kontakt via e-post, telefon, SMS eller sosiale medier. Vær tydelig på at du ønsker en skriftlig bekreftelse på din ansettelsesperiode og dine arbeidsoppgaver. Dette er en standard prosedyre og de fleste arbeidsgivere vil bistå deg uten problemer.Hvis du ikke har mottatt attest, ta initiativ. Send en høflig henvendelse med dine opplysninger og ønske om attest.
Kommentar 0 liker

Optimal strategi for å be om attest fra tidligere arbeidsgiver?

Hmm, hvordan be om den derre attesten, altså. Jeg husker at jeg sendte en e-post til sjefen min for noen år siden, etter at jeg sluttet i den lille kafeen i Drammen. Var liksom litt flaut å spørre, men det gikk jo greit.

Noen ganger ringte jeg bare opp da, hvis det var en jeg kjente litt. Det var vel på den tiden jeg jobba litt som vikar i en barnehage, et sted i Asker. Det var jo mest muntlig da, og så fikk jeg den tilsendt senere. Gikk egentlig greit det også.

Jeg tror det viktigste er bare å spørre, vet du. Ikke tenk så mye på det. En gang husker jeg jeg spurte via en melding på Facebook, til en kollega som hadde sluttet før meg. Det funka også, fikk attesten etterpå, en pdf. Jeg trengte den for en jobb jeg søkte i en butikk på Majorstuen.

Har man rett på attest?

Ja, du har rett på attest. Den skal være skriftlig. Fra arbeidsgiveren.

Hva skal stå der?

  • Navnet ditt.
  • Fødselsdato.
  • Hva du faktisk jobbet med.
  • Hvor lenge du var der.

Mer info om attesten:

  • Dette er en lovfestet rettighet. Ikke noe de kan nekte deg.
  • Arbeidsmiljøloven § 15-14 regulerer dette.
  • Selv om du slutter, har du fortsatt krav på det. Uansett grunn til fratredelse.
  • Attesten skal være objektiv. Altså, fakta. Ingen personlige meninger.

Hva om det mangler noe?

  • Hvis attesten er mangelfull, for eksempel at den ikke nevner oppgavene dine, kan du kreve at den rettes opp.
  • Arbeidsgiver har plikt til å gi en korrekt attest.
  • En god attest er gull verdt for nye jobbsøknader. Den beviser hva du har gjort.

Eksempel på hva som kan spesifiseres (ikke obligatorisk, men bra):

  • Arbeidsoppgaver (konkrete, ikke bare "kontorarbeid").
  • Resultater, hvis relevant.
  • Samarbeidsevner.
  • Faglige kvalifikasjoner.
  • Hvorfor du sluttet (hvis det var gjensidig enighet, for eksempel). Men dette er mer om en arbeidsavtale/fritak av arbeidsforpliktelse. Attesten er mer faktabasert.

Jeg fikk en attest da jeg sluttet i den lille kafeen nede ved fjorden. Hun skrev bare "jobbet som servitør". Kjedelig. Kunne vært bedre.

Har man krav på attest?

Jeg husker den gangen. Våren 2018, tror jeg det var. Jeg hadde akkurat sagt opp jobben min på den lille kaféen nede ved brygga i Bergen. Det var en sånn sur, vindfull ettermiddag, og jeg stod og tørket glass mens jeg kjente en blanding av lettelse og panikk. Lettelse fordi jeg endelig skulle videre til noe nytt, men panikk fordi jeg plutselig ikke hadde noe fast.

Sjefen min, en eldre dame med skarpe øyne og en forkjærlighet for strikkegensere, kom bort til meg. Hun gav meg et sånt blikk som sa at hun visste. Hun sa ikke så mye, bare at jeg måtte huske å be om en attest. Jeg nikket bare, tankene mine var allerede et annet sted, på flybilletter og nye leiligheter. Følelsen av usikkerhet hang tungt i lufta, blandet med lukten av kaffe og salt sjø. Jeg var bare 22, og følte meg plutselig veldig liten.

Men hun hadde rett, den attesten. Det var viktigere enn jeg trodde der og da. Da jeg begynte å søke nye jobber, ble den den første de spurte etter.

  • Arbeidstaker som sier opp lovlig: Du har rett på skriftlig attest.
  • Attesten skal inneholde:
    • Ditt navn
    • Fødselsdato
    • Beskrivelse av arbeidet ditt
    • Varigheten av arbeidsforholdet

Den attesten fra kafeen ble som et bevis. Et bevis på at jeg hadde gjort en innsats, at jeg var pålitelig. Selv om det var en liten jobb, og selv om jeg følte meg litt tafatt der og da, så var den attesteringen et lite, men viktig, skritt videre. Den lille lappen med stempel og underskrift ga en følelse av at jeg hadde noe å by på, noe konkret. Det føltes litt mer solid, som om jeg sto på litt fastere grunn. Den gangen lærte jeg at selv små ting kan ha stor betydning for veien videre. Det var en hard, men nyttig lekse.