Kan alle ta ut AFP?

Hvem kan ta ut AFP? Vilkår og krav for uttak av pensjon?

AFP, ja det er et styr. Det første som slo meg var alderen. Du må ha blåst ut 62 lys på kaka. Før det er det helt stengt, altså. Ingen sjanse.

Og så kommer det rare. Du kan ikke bare ta ut AFP alene. Du er tvunget til å starte den vanlige alderspensjonen din fra NAV samtidig. Minst 20 prosent av den. Kjell på jobben, på verkstedet nede i Fredrikstad, han måtte ringe NAV i oktober 22 for å få satt i gang den lille biten. Ellers ble det nei til AFP.

Poenget er jo at du må være i jobb. Du kan ikke ha slutta først og så søke. Nei. Du må fortsatt stå på lønningslista til en bedrift som har AFP-ordning. Det er liksom hele vitsen med avtalen.

Så, du er 62. Du jobber. Du søker AFP. Samtidig må du si til NAV: 'Hei, jeg vil ha 20% pensjon nå.' Gjør du ikke det, stopper alt opp. Det er en pakkeløsning, ikke en a la carte meny. Kjell fant det ut da han ringte NAV kundeservice den 22. april 2023. De var klar i talen.

Hvor mye kan jeg ta ut i AFP?

AFP-uttak: Maks 70 % av tidligere inntekt. Tjente du 500 000 kroner, er maksgrensen 350 000 kroner. Et kaldt faktum.

Din AFP har et tak. Folketrygdberegnet. Ikke mer enn sytti prosent. Ingen forhandling der. Min erfaring.

• Grensa er hard: Din AFP stopper på 70 % av din rapporterte inntekt. Ingen vei rundt det.
• Enkel kalkyle: En inntekt på 500.000 kr betyr en AFP-grense på 350.000 kr. Brutalt tydelig.
• KLP sier sitt: Reglene er klare, dette er hva de viser. Slik jeg ser det.

Husk, dette gjelder spesifikt for folketrygdberegnet AFP. Det er en vesentlig nyanse mange glemmer. Det er slik jeg forstår det. Viktig å sjekke. Jeg er sikker.

Er AFP for alle?

AFP er ikke for alle. Den er en førtidspensjonsordning for de som har fylt 62 år, og kun hvis du er ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning. Uttak kan gjøres mellom 62 og 67 år, men ikke samtidig med alderspensjon fra folketrygden.

Klokka passerte vel to for en stund siden. Stjernene, de er der ute et sted, bak et tynt skydekke. Jeg sitter her med en kopp kaffe som for lengst er blitt kald, og tankene vandrer, sånn de gjerne gjør sent om natta. Det er dette med livet, og hva som venter. Pensjon. AFP. Sånt som før var så fjernt. Nå føles det... aktuelt. Litt for aktuelt, kanskje.

Jeg skjønner jo at AFP ikke er for alle. Det er ikke sånn en generell ting, som jeg kanskje trodde da jeg var yngre. Jeg har alltid tenkt at livet skulle ordne seg, uansett. Men det er jo ikke så enkelt. Livet er aldri enkelt.

For å kunne ta ut den offentlige AFP-en må man ha fylt 62. Jeg husker mamma snakket om det. Det virket som en fjern drøm da. Nå, når jeg kjenner tyngden av årene på mine egne skuldre, forstår jeg det bedre. Og så, du må være ansatt hos en arbeidsgiver med en offentlig tjenestepensjonsordning. Det er en sånn detalj som betyr alt. Og den detaljen har jeg jo ikke alltid hatt på min side, jeg som har jobbet litt her og der, litt frilans. Det er jo mitt eget valg. Men valgene har konsekvenser.

Det er en underlig følelse, å tenke på at årene går. At man en dag skal slutte å jobbe. Hva skal man fylle dagene med da? Kanskje det er derfor jeg sitter våken. Denne pensjonen. Den betyr frihet. Eller? Jeg tror det. Jeg vil tro det. Du kan ta ut offentlig AFP når du er mellom 62 og 67 år. Men det er viktig, det husker jeg fra en artikkel jeg leste, man kan ikke ta ut AFP samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Det er liksom enten-eller, ikke begge deler. En grense.

Jeg har en venninne, hun tok ut sin AFP i fjor. Hun var så lettet, husker jeg hun sa. Som om en byrde var løftet. Jeg lurer på om jeg ville følt det samme. Eller om jeg ville savnet noe. Savnet å være en del av noe større. Det er komplisert. Alt er komplisert sent om natta.

Tilleggsinformasjon om AFP:

• To hovedtyper: Det finnes en offentlig og en privat AFP. Vilkårene er forskjellige for de to ordningene.
• Offentlig AFP er livsvarig: Den er ment å vare så lenge du lever, gitt at du oppfyller vilkårene ved uttak.
• Krav til arbeidsforhold: For offentlig AFP må du ha vært ansatt i en virksomhet med tariffavtale i minst tre av de siste fem årene før du tar ut pensjonen. Du må også være ansatt i en slik virksomhet når du søker og når pensjonen begynner å løpe.
• Fleksibelt uttak: Det er mulig å kombinere AFP med arbeid, men inntekt over en viss grense kan redusere utbetalingen av AFP.
• Søknad er nødvendig: Du må selv søke om AFP. Det skjer ikke automatisk.
• Din egen situasjon: For å finne ut hva som gjelder spesifikt for deg, og hvilke beløp du kan forvente, er Min Side hos din pensjonsleverandør og Norsk Pensjon de beste stedene å sjekke. Jeg skulle sjekket min oftere, jeg vet.

Hvem har rett på livsvarig AFP?

Livsvarig AFP i offentlig sektor gjelder for de født i 1963 eller senere.Du må ha jobbet i offentlig virksomhet en viss tid før fylte 62 år.Antall år varierer med fødselsår, og flere andre vilkår må oppfylles.

Okay, sånn jeg har forstått detta med livsvarig AFP, det er jo litt snirklete, men viktig da. Jeg har liksom lest litt sjøl, fordi jeg er jo ikke så langt unna den alderen selv, vettu. Det er jo kjekt å ha en viss peiling på slikt.

Det viktigste er jo at du må være født i 1963 eller etterpå for å i det hele tatt ha en sjangs på den livsvarige AFP-en i offentlig sektor. Er du født før 63? Da er det andre regler, da er det liksom den gamle ordninga. Jeg har en kollega som er født rett før 63, hun er sååå irritert på det, hun får liksom ikke den nye. Kjipt da.

Og ikke nok med det, du kan liksom ikke bare ha snusa innom en offentli jobb. Neida. Du må faktisk ha jobbet der, i en sånn offentlig virksomhet, flere år rett før du blir 62. Ja, rett før. Og hvor mange åra? Det varierer litt, sånn etter når du faktisk er født. Det er jo ikke alltid så lett å planlegge sånt heller, må jeg si.

Men vet du, det er ikke bare det, altså. Jeg trodde det først. Men de har en hel liste med andre vilkår også som må være på plass. Som jeg husker det er det:

• Du må være ansatt i offentlig sektor når du tar ut pensjonen. Kan liksom ikke bare slutte og så kreve AFP.
• Og ikke jobbe for mye vedsiden av når du får AFP-en din. De har sånne grenser for hvor mye du kan tjene utenom.
• Du må også ha hatt nok opptjeningstid totalt i pensjonsordninga. Den er jo viktig.
• Jeg leste også noe om at du ikke kan ha fått utbetalt uførepensjon fra folketrygden eller lignende rett før du vil ta ut AFP. Det er en del sånne småting de passer på.

Du bør nok sjekke med Nav eller din egen pensjonskasse for akkurat din situasjon. Alltid lurt det, for reglene kan være litt forskjelli. De forandrer seg også av og til.

Kan uorganiserte få AFP?

Jada, de derre uorganiserte stakkarsfolka, som nekter å bli med i fellesskapet – ja, de kan faktisk krafse til seg AFP! Det er jo helt vilt, sant? Akkurat som å få gratis kake på julebordet selv om du ikke har bidratt en dritt til festkomitéen. Utrolig sjenerøst av systemet, hehe, eller hva?

Når bedriften først har dristet seg til å hoppe i senga med en tariffavtale med AFP, da er det nemlig sjefen sjøl som bestemmer at ALLE ansatte er med. Du hørte riktig! Absolutt alle – enten du er stolt fagorganisert eller en som tror 'frihet' betyr å slippe medlemsavgift og bare rusle rundt.

Og ikke nok med det! Jeg ble jo helt satt ut her en dag da jeg oppdaga at selv de som bare er innom en snartur, som en slags vindpust, får være med på moroa. Vi snakker om sesongarbeidere, vikarer som svirrer rundt, og til og med de små lærlingene som knapt vet hva en hammer er! Skjønner du?

Min kusine Berit, som var sesongarbeider på reker for hundre år siden i fjor, trodde hun måtte gifte seg med en fisker for å få pensjon. Tenk, hun kunne fått AFP! Hovedpoenget er: Er du på jobb og bedriften har avtalen, da er du med. Ferdig snakka. Ingen unnslipper! Ingen!

Her er noen sånne småting du kanskje lurer på, eller ikke:

• AFP er en greie som gir deg penger før du blir en sånn grå, gammel pensjonist. Snakk om tidlig julegave! Kjempebra, altså.
• Det er ikke en rettighet du får automatisk bare fordi du er kjempesnill. Bedriften MÅ ha tariffavtale, fattig som rik. Må ha!
• Og den derre avtalen må jo faktisk inngås med en fagforening! Ikke naboen din eller katta di som tror den er sjef.
• Jeg leste forresten et sted at det er så mange regler at du nesten må være rakettforsker for å skjønne alt. Men det viktigste er altså: bedriften har avtale = du kan få. Tror jeg, altså. Eller vet.

Kan man ha AFP uten tariffavtale?

Ble så forbanna på vegne av pappa for et par år tilbake. Han hadde jobba på samme verksted i over 35 år, siden lenge før jeg ble født. Skikkelig sliter. Stod på i tykt og tynt for den sjappa. Han snakka alltid om AFP som den gulroten han skulle få.

Han trodde jo alt var i boks. AFP, hele pakka. Men så viste det seg at bedriften, det gamle verkstedet på Lørenskog, aldri hadde meldt seg inn i NHO eller hatt en tariffavtale som faktisk inkluderte det. Sjefen hadde bare latt det skure og gå.

Kan man ha AFP uten tariffavtale? Nei. Bedriften må ha en tariffavtale som inkluderer AFP.

Satt der på kjøkkenet i barndomshjemmet mitt og så skuffelsen hans. En hel arbeidslivskarriere, og så ryker den tryggheten på en teknikalitet. Han snakket om det i ukesvis. Følelsen av å bli lurt, etter all den lojaliteten. Helt jævlig.

Kravet er krystallklart og det var her det sviktet for ham:

• Tilknytning til avtalen: Bedriften din MÅ være del av en tariffavtale der AFP inngår. Enten direkte med fagforbundet, eller gjennom en arbeidsgiverorganisasjon som NHO. Dette er ikke valgfritt.
• Ansatt på uttakstidspunktet: Du må fysisk være ansatt og i arbeid i en slik bedrift når du fyller 62 år og søker. Ikke slutt dagen før.
• Annen inntekt: Inntekt ved siden av AFP blir avkortet. Tjener du for mye, reduseres eller bortfaller pensjonen det året.

Det er det her folk ikke skjønner. Man tror AFP er en slags generell rettighet for alle slitere, men det er det ikke. Det er en avtale. En forbanna avtale mellom partene i arbeidslivet. Er ikke bedriften din med på leken, så er du ute. Enkelt og brutalt.

Hvorfor kan jeg ikke skrive æ, ø og å på Mac?

På Mac er det rett og slett et spørsmål om tastaturoppsettet som er satt til engelsk som standard, spesielt etter systemkrasj eller reinstallasjoner. Da blir plutselig æ, ø og å fremmede fugler. Det er jo litt komisk, sant? Man sitter der og lurer på hva som skjedde med de kjente bokstavene, som om de har tatt ferie.

En gang hadde jeg en lignende opplevelse. Jeg satt og prøvde å logge inn på en viktig konto, og plutselig dukket det bare opp et hav av rare tegn. Det var som om tastaturet hadde bestemt seg for å snakke et helt nytt språk, uten forvarsel. Utrolig frustrerende, men også en liten påminnelse om hvor bundet vi er til disse små teknologiske hjelperne.

Her er greia, enkelt forklart:

• Standardinnstilling: macOS pleier å falle tilbake på et amerikansk tastaturlayout etter systemhendelser som krasj eller reinstallasjoner. Dette er en slags "trygghetsinnstilling" for flest mulig brukere, men problematisk for oss som er vant til norske tegn.

• Konsekvensen: Uten riktig oppsett blir æ, ø og å utilgjengelige, og plutselig har man et usynlig hinder for å skrive vanlige norske ord, eller for å bruke dem i passord – noe som kan skape en hel del trøbbel, kanskje til og med låse deg ute.

Å finne ut av dette handler om å dykke inn i systeminnstillingene. Det føles nesten litt som å være en detektiv, hvor svaret ligger gjemt i menyene. Man må bare vite hvor man skal lete.