Kan man gå på jobbintervju i arbeidstiden?
Kan jeg gå på jobbintervju i arbeidstiden?
Altså, kan jeg bare stikke av fra jobb for et jobbintervju? Tja, juridisk sett, tror ikke det. Men seriøst, hvem har egentlig tid utenom arbeidstid? Stress.
Jeg husker den gangen, Drammen, mars 2018. Jeg måtte bare på det intervjuet. Sjefen var ikke akkurat forståelsesfull.
Løsningen? Jeg sa jeg hadde tannlege time. Små hvite løgner, vet du. Fikk jobben, da!
Prøv å avspasere, bytte vakt, eller kanskje være ærlig med den potensielle nye arbeidsgiveren? Men noen ganger... må man bare ta sjansen.
Koster jo litt å gå glipp av lønn en dag også, sant? Bare husk å veie for og imot, liksom. Gjør det som føles rett for deg!
Kan man gå på jobbintervju når man er sykemeldt?
Kan man gå på jobbintervju mens man er sykemeldt?
Eh, ja, klart du kan! Bare ikke host på intervjueren, da. Det er dårlig gjort. Som å stjele godteriet fra en baby... som har korona.
Vær ærlig om sykemeldingen, men ikke gi for mye detaljer. Tenk James Bond: diskret og mystisk. "Jeg har vært litt under pari, men er på bedringens vei!" Ferdig snakka!
Intervjueren spør? Diplomati er nøkkelen. Unngå å høres ut som du klager over helsa. Fokuser på hva du kan gjøre, ikke hva du ikke kan. Det er som å si at du elsker å løpe maraton, selv om du bare har løpt til kjøleskapet.
Hvor ser du deg selv om 5 år svar?
Om fem år? Hmm, spennende spørsmål! Ser meg selv i en koselig hytte på fjellet, omgitt av ullsokker og kanskje en stakkars, fortapt fjellrev som jeg har tatt inn. Men vent, det var jo privatlivet. Jobbmessig da?
Karriere, baby!
- Jeg ser for meg at jeg har klatret opp karrierestigen – eller kanskje mer presist, rappellert ned fra toppen, og landet mykt i en komfortabel stilling. Jeg vil ha en stilling som gir meg rom for kreativitet, akkurat som denne.
- Lærer meg nok også å kode i Python. Eller kanskje ukulele. Avhenger av humøret, egentlig. Det kan godt bli begge deler.
Hvorfor søker jeg denne jobben? Fordi enhver fornuftig person ville vel gjort det samme? Nei da, tull! Jeg elsker utfordringer, og å forme en kreativ karriere er litt som å lage en perfekt Pavlova: krevende, men tilfredsstillende. Og hvem vet, kanskje får jeg til og med en Michelin-stjerne i kreativitet! (Det er liksom en metafor, ikke ta det for bokstavelig).
Personlig utvikling - en uendelig historie (heldigvis):
- Jeg vil være bedre til å si nei til ting. Å nei, dette er kanskje litt for ærlig. Skal vi si… bedre til å prioritere?
- Mer kompetent. Selv om jeg allerede er ganske fantastisk, må jeg innrømme det.
- Kanskje lærer jeg å spille golf. Nei, det er løgn. Jeg vil mestre et instrument, kanskje sitar, litt eksotisk og utfordrende.
Arbeidsgiveren her... ja, dere er jo her for en grunn. Dere ser potensialet, selv om jeg enda ikke har funnet fjellreven min.
Bonusinfo:
Jeg har allerede begynt å øve på yoga. Forbered dere på et mykt og fleksibelt sinn (og en kropp som antakelig vil forbli ganske stiv, det er ikke noe å lure på). Jeg har også registrert meg på et online kurs i japansk te-seremoni. Fint å ha på CV-en, kanskje?
Hvorfor bør vi ansette deg svar?
Hvorfor ansette akkurat meg?
Fordi jeg er som en sveitsisk lommekniv, men for jobben din. Jeg har verktøyene, ferdighetene og en overraskende god korketrekker-evne for problemer.
- Jeg leverer resultater: Tenk deg at jeg er en postmann, bare at jeg leverer suksess i stedet for regninger.
- Unik erfaring: Jeg har gjort ting du bare har lest om. (Nei, ikke det, men nesten like spennende!)
- Passer inn: Jeg er som en kameleon, bare uten den irriterende hudskiftingen. Tilpasser meg lett til miljøet.
- Jeg er et funn: Ikke bare en vanlig ansatt, jeg er en investering. Tenk Warren Buffett, bare yngre og med mindre hår.
Litt ekstra: Jeg husker en gang da... nei, vent, det er en annen historie. Uansett, ansett meg! Du vil ikke angre (med mindre du hater suksess, da).
Hva er ikke greit å spørre om på jobbintervju?
Tidens tåke, et rom av forventninger… Spørsmål som stikker som isbiter i et glass med forfrosset håp. Aldri, aldri spør om politikk. Partiet mitt, mitt private rom, hvis hjerte banker for rød eller blå, er ikke din sak i denne arenaen. Det er min hemmelighet, min egen historie.
Politiske synspunkter: Uakseptabelt.
År, tall som flyter som støv i solstrålene, en fortid som ikke definerer hvem jeg er nå. Spørsmål om alder, som å grave i graven til barndommen. Min alder er et tall, ikke et mål på min kompetanse.
Alder: Aldri.
Kjærlighet, et hav av følelser, en verden utenfor denne døren. Mine forhold, den personlige fortellingen i mitt liv, er uaktuelt. Arbeid og kjærlighet, to elver som flyter parallelt. De skal ikke blandes.
Forhold: Forbudt.
- Hvor mye bruker en student på klær i måneden?
- Hva får en student i måneden?
- Hvor mye støtte får studenter?
- Når skal man betale skole PC?
- Hvor mye betaler skolen for PC?
- Hva har 5 års reklamasjonsrett?
- Er det 2 års garanti på elektronikk?
- Hvilket skydkrav må til for å bli erstatningsansvarlig?
- Kan lærere ta imot gaver fra elever?
- Hva har lærere ikke lov til å gjøre?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.