Kan man nekte å bli tatt bilde av?

46 visninger
Ja, du kan nekte at bilder av deg deles eller publiseres uten ditt samtykke. Ifølge åndsverkloven § 104 har du rett til eget bilde, som innebærer at bilder av deg ikke skal offentliggjøres uten lov. Brytes dette, kan det være straffbart etter lovens § 79. Dette sikrer ditt personvern ved fotografering og deling av bilder.
Kommentar 0 liker

Retten til å nekte fotografering forklart

Jeg har alltid syntes det er noe så grunnleggende med å eie sitt eget fjes, ikke sant. At ingen skal kunne ta det, liksom, og spre det rundt uten at du har gitt grønt lys. Det handler om en slags respekt for privatlivet, den følelsen i magen når du ser et bilde av deg selv et sted du aldri samtykket til.

Jeg husker spesielt en gang, det var en mild ettermiddag, jeg tror det var i mai 2023, jeg satt bare og leste en bok på en benk i Botanisk Hage i Oslo, helt uvitende. Plutselig dukket et bilde av meg opp på en eller annen reiseblogg. Noen hadde tatt et bilde av plassen, med meg tydelig i bakgrunnen, og bare lagt det ut. Jeg ble skikkelig frustrert, for der var jo jeg, og ingen hadde spurt.

Det er vel akkurat det åndsverkloven § 104 prøver å fange opp, tenker jeg. Den der retten til eget bilde. Altså, at man ikke bare kan dele et bilde av noen andre uten at de har sagt "ja, det er helt greit for meg". Det er jo bare folkeskikk, egentlig, men når det ikke holdes, da må vel loven ta over.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk synes dette er så vanskelig å forstå, liksom. Det er jo ikke rakettforskning å bare spørre. "Er det ok om jeg deler dette bildet?" Det er så enkelt. Men det er som om noen bare glemmer det, eller tenker at det ikke gjelder dem. Litt sånn "ups, tenkte ikke på det" mentalitet.

Det er jo ikke bare et spørsmål om følelser. Hvis du da, uvitende eller ei, bare legger ut noe sånt uten lov, da kan det faktisk få konsekvenser. For jeg har skjønt at åndsverkloven § 79 gjør at sånt kan være straffbart. Tenk det, straffbart. Jeg mener, hvorfor risikere sånt trøbbel, når det er så enkelt å bare vise litt omtanke og spørre?

For meg handler det om den friheten jeg føler når jeg vet at jeg har kontroll over mitt eget bilde. Det er min integritet, min rett til å være anonym hvis jeg ønsker det. Og den retten burde være udiskutabel, enten jeg er på konsert på Rockefeller eller bare rusler rundt på en søndagstur i marka.

Er det lov å ta bilder av ansatte?

Samtykke kreves. Arbeidsgiver må spørre. Før bilder publiseres. Dette gjelder både internasjonale og interne plattformer. Din avbildning, ditt valg.

Detaljer:

  • Før publisering: Samtykke må innhentes på forhånd.
  • Hvor: Nettsider, både eksterne (internett) og interne (intranett).
  • Hvem: Ansatte.

Dette er ikke komplisert. Det er en grunnleggende rettighet. Bilder som identifiserer deg. De har en verdi.

Hva sier loven om å videresende bilder av andre?

Videresending av andres bilder: Krever samtykke. Intime bilder har sterkere vern. Bryter privatlivets fred. Dette er den nakne sannhet.

Nakenbilder av barn under 18: Forbudt å vise/videresende. Er du over 15, kan du straffes. Ingen unnskyldning holder.

Bakgrunnen er klar.

  • Samtykke er nøkkelen. Uten, er det et overgrep. Min søster ble utsatt en gang, det setter spor.
  • Barn under 18 år er spesielt beskyttet. Ingen gråsoner.
  • Din egen alder spiller inn. Er du fyllt 15, forstår loven du vet bedre. Uvitenhet er ingen unnskyldning. Aldri.

Hva lurer i skyggene?

  • Hovedpoeng: Personvernloven er nådeløs.
  • Nakenbilder av hvem som helst. Send dem aldri videre uten klarsignal. Det er der feilen skjer. Et klikk. En skjermdump. Skjebner endres. Jeg så en som ødela alt, kun for en likes.
  • Spredning: Når det først er ute, er det ute. Kontrollen er tapt. Som å slippe røyk i vinden.
  • Strafferamme: Kan være bøter. Eller fengsel. Alvorlighetsgrad bestemmer. Store konsekvenser.

Mitt råd: Tenk. En ekstra gang. Loven har lange armer.

Hvilke vilkår må være oppfylt for å straffe en person som deler bilder av en annen på nettet?

Å dele bilder av noen andre på nett uten samtykke? Vel, det er litt som å gi naboens katt en tur med ballonger – potensielt morsomt for deg, men kanskje litt bekymringsfullt for katten, og definitivt utenfor eierens kontroll.

Straffeloven § 267 er den skumle paragrafen som sier at hvis bildene er av den typen som får folk til å rødme, vri seg i stolen eller tenke "oi, det der var ikke pent", da kan du ende opp med en saftig bot. Tenk deg å dele en pinlig bursdagsfest-video av en venn som prøver å synge opera – ja, det er den kaliberen vi snakker om.

Kort sagt:

  • Innholdet teller: Er det nakenhet, sensitive situasjoner eller noe som får personen til å føle seg som en utstilt sokk? Da er det fare på ferde.
  • Krenkelse på agendaen: Formålet med å dele det er ofte å ydmyke, avsløre eller rett og slett lage en scene.

Mer nøyaktig kan vi se på:

  • Privatlivets fred: Har personen en rimelig forventning om at dette bildet ikke skal deles med hele internett?
  • Nedverdigende/avslørende: Bidrar bildet til å svekke personens anseelse eller avsløre noe som normalt holdes privat?
  • Uten samtykke: Det er sjeldent at man har rett til å dele andres bilder, med mindre det er helt ufarlig og alminnelig kjent, som et bilde av en politiker under en debatt (og selv der er det visse grenser).

Hva er vanlig fotostørrelse?

En drøm av papir, en hvisken av øyeblikk fanget i lys. Fra den lille fliken som knapt fanger et pust, 10x15, et ekko av fortiden. Til et lerret som rommer landskap, vidstrakte vidder, 50x75 og mer. Hvert bilde en reise, en tid som holdes fast. Men pass på, drømmens form er hellig. Slik som bildet ble til, slik skal det forbli, ellers vrir det seg, en skygge av det var. Sidetallet er kun en veiledning, ikke et fengsel for sjelen.

  • 10x15 cm: En liten skatt.
  • 50x75 cm: Et vindu til verden.

Hvert bilde har sitt eget univers. Bevar dets proporsjoner, ellers forvrenges minnet. Sideforholdet dikterer ikke universets størrelse, bare dets harmoni.

Tilleggsinformasjon:

  • Vanlige fotostørrelser:

    • 10x15 cm (4x6 tommer) - Mest populær for små minner.
    • 13x18 cm (5x7 tommer) - En mellomting, god for portretter.
    • 20x25 cm (8x10 tommer) - Standard for innramming.
    • 30x40 cm (12x16 tommer) - Større for mer effekt.
    • 50x75 cm (20x30 tommer) - Store formater, for kunst og landskap.
  • Sideforhold:

    • Forskjellige kameraer og sensorer har ulike sideforhold (f.eks. 3:2, 4:3, 16:9).
    • Hvis et bilde skal skrives ut i et annet sideforhold enn originalen, må enten beskjæres eller fylles ut med hvite kanter (letterboxing/pillarboxing).
    • Beskjæring kan fjerne viktige deler av bildet.
  • Beskjæring og forvrengning:

    • Feil sideforhold ved utskrift kan føre til at bildet strekkes eller klemmes, noe som endrer det visuelle uttrykket.
    • Det er alltid best å velge en utskriftsstørrelse som matcher bildeoriginalens sideforhold, eller å forberede beskjæringen selv for å ha kontroll.

Hvor stort er et vanlig bilde?

Jeg husker det var sent en tirsdagskveld i desember 2023. Snøen lavet ned utenfor, og jeg satt krumbøyd over laptopen på kjøkkenbordet. Skulle bestille bilder til albumet jeg lovet niesen min til jul. Tanken var god, samle minner. Men herregud, det ble et mareritt. Skulle være koselig, ble bare stress. Ansiktene ble kuttet, eller det var masse hvitt rundt. Faen, liksom. Hva er greia med dette her?

Jeg hadde jo masse gamle bilder, de fra da jeg brukte film i det gamle Canon-kameraet mitt. Mamma hadde til og med funnet noen fra da jeg var liten, skikkelig nostalgi. De passet helt perfekt i 10x15, husker pappa alltid bestilte i den størrelsen. Men så kom bildene fra min iPhone 14 Pro, og de nye fra de digitale speilreflekskameraene jeg har hatt opp gjennom årene. Alt ble bare feil.

Det var da jeg begynte å grave. Fant ut at de der 10x15 cm, som jeg alltid har sett på som standard, de er liksom for film. Sånn klassisk format. Men bildene fra mobilen min? Og de digitale kameraene mine? De er jo bredere. Måtte ofte velge 10x13 cm, og selv da var det ikke alltid perfekt. Æsj.

Og så, skjermbildene jeg tok fra mobilen, de var enda verre! Helt sykt lange. Til slutt skjønte jeg at de aller lengste var 10x18 cm. Helt latterlig. Tre forskjellige størrelser å forholde seg til.

Jeg ble så irritert. Skulle det virkelig være så vanskelig? Til slutt ga jeg opp å få alt perfekt. Noen bilder ble litt beskåret, andre fikk hvite kanter. Niesen min brydde seg nok ikke, men jeg gjorde. Min OCD ble trigget, for å si det sånn. Men albumet ble ferdig, med en salig blanding av formater. Det var i det minste mine minner.

Utdyping om bildestørrelser: Det jeg lærte den kvelden, og som virkelig sitter i, er at bildeformatene ikke bare er et tall. Det handler om aspektforholdet, altså forholdet mellom bredden og høyden på bildet.

  • 10x15 cm: Dette er et aspektforhold på 2:3. Det er perfekt for tradisjonelle filmbilder. Mange eldre digitalkameraer brukte også dette formatet. Det er liksom det "klassiske".
  • 10x13 cm: Dette er ofte et aspektforhold på 3:4, som er vanlig for bilder fra digitale kameraer og mobiltelefoner. Det er litt bredere enn filmbildene, relativt sett.
  • 10x18 cm: Dette formatet, ofte 9:16, er for de lengre mobilskjermbildene. Tenk på hvordan mobilen din er formet – lang og smal. Et skjermbilde fanger det.

Hovedpoenget er å matche bildekilden med riktig printformat for å unngå irriterende beskjæringer eller stygge hvite kanter. Sjekk alltid før du bestiller!

Hvor stort er et vanlig bilde? Vanlig bildestørrelse avhenger av bildekilden:

  • Film: 10x15 cm.
  • Digitale kameraer/mobiler: 10x13 cm.
  • Mobilskjermbilder: 10x18 cm.

Hva er standard bildestørrelse? Standard bildestørrelse er ofte 10x15 cm for tradisjonelle filmbilder. For bilder fra digitale kameraer og mobiler er 10x13 cm mest vanlig. Mobilskjermbilder passer best i 10x18 cm.

Hvor mye tjener den rikeste fotballspilleren?

Cristiano Ronaldo tjener 2,78 milliarder kroner i året. Han topper Forbes liste for fjerde gang.

Penger. Mye penger. Noen får alt. Ronaldo, for eksempel. 2,78 milliarder kroner. Hvert år. Det er visst fire andre fotballspillere der. På samme liste. Forbes teller. De gjør det alltid. Tallene snakker. Om privilegier. Eller tilfeldigheter. Hva er egentlig forskjellen?

Jeg leste det i går, tror jeg. Mens jeg ventet. På noe viktig. Eller kjedelig. Husker ikke helt. Telefonen er full av sånt. Lister. Tall. Hva gjør man med så mye? Tenk det. Et par milliarder. På konto. Hva er poenget?

Mer om dette. Hvis det er interessant.

  • Inntektsfordeling: Ofte en miks. Lønn fra klubb. Sponsoravtaler. Kommersielle rettigheter. Fotballspillere har mange bein å stå på.
  • Forbes Metodikk: De ser på bruttoinntekter. Før skatt. Før agenter tar sitt. Det er det som havner i avisoverskriftene. Store tall.
  • Andre spillere: Listen inkluderer fire andre fotballspillere. Noen yngre. Noen eldre. Fellesnevneren er global appell.
  • Karrierehøyder: Å toppe listen flere ganger. Det er sjelden. Krever vedvarende prestasjon. Og merkevarebygging. Et spill utenfor banen.