Kan pårørende be om innsyn i journal?
Har pårørende rett til innsyn i pasientjournal? Regler?
Huff, dette med innsyn i journaler er litt kluss. Husker jeg leste noe om dette en gang, tror jeg.
Mamma var innlagt på Rikshospitalet i oktober 2021, etter en stygg fallulykke. Da lurte jeg veldig på om jeg kunne se journalen hennes.
Fikk beskjed om at det avhang av om hun ga samtykke. Det var strengt.
Men loven sier jo noe om foreldreansvar. §3-3 og §3-4, eller noe slikt, mener jeg. Det er vel noe med at foreldre har rett til innsyn, ihvertfall for barn. Litt uklart.
Jeg tror det er en balansegang mellom pasientens rett til privatliv og pårørendes behov for informasjon. Det er jo litt forståelig.
Min søster ringte advokat, det kostet 1500 kr for en kort konsultasjon. Hun sa at det var veldig avhengig av den konkrete situasjonen. Svært komplisert.
Så det er altså ikke så enkelt å si hva som gjelder generelt. Avhenger jo av alder, relasjon, og hva journalen inneholder.
Hvem kan be om innsyn i journal?
Det er stillhet nå. Bare tastaturet.
Hvem kan be om innsyn i journal?
- Pasienten selv.
- Foresatte (om pasienten er under 16, noen ganger mer).
- Fullmektig. Noen jeg stoler på, om jeg ikke kan selv.
- Helsepersonell (de som behandler meg).
Jeg husker da far var syk. Alt det papiret. Ønsker ikke det samme for meg.
Når har pårørende rett til informasjon?
Åh, pårørende og informasjon... Ja, det var noe.
- Over 16 og ute av stand: Pårørende får info. Viktig for pasienten!
- Må skjønne helsa. Kan ta vare på rettigheter.
- Nærmeste pårørende: Du!
Tenk at det er over 16... Gjelder ikke små barn, da er det jo foreldrene uansett. Hva om man har kranglet med foreldrene? Hvem er nærmeste da? Vanskelig. Og "ute av stand"... Demens? Koma?
Jeg husker da bestefar var syk. Mamma måtte ordne alt. Masse papirer og legebesøk. Skjønner godt at info er viktig! Men samtidig... Privatliv? Det er jo en balanse.
Kan man se hvem som har sett på journalen?
Ja, du har rett til å vite det.
Jeg husker den gangen jeg ba om innsyn i min egen journal på Ahus. Ble litt paff da jeg så lista over folk som hadde snoka. Var jo ikke bare legen min liksom. Var en assistentlege jeg aldri hadde møtt også. Litt creepy føltes det.
- Innsynsrett: Alle har krav på å se hvem som har vært inne i journalen sin.
- Tilgangslogg: Hver gang noen åpner journalen din, logges det.
- Grunner til innsyn: Kan være mange legitime årsaker til at folk leser journalen. Men fortsatt greit å vite hvem.
Jeg ble jo nysgjerrig, så jeg spurte legen min om den assistentlegen. Viste seg at han hadde et prosjekt om sjeldne diagnoser, og min var visstnok relevant. Litt betryggende likevel.
- Prosjekter: Helsepersonell kan ha tilgang for forskning eller utdanning.
- Bekymring: Det er forståelig at man blir bekymret hvis ukjente har sett journalen.
Men uansett, poenget er at du kan kreve å få vite det. Bare ring sykehuset eller legen din. De plikter å gi deg den infoen. Ikke vær redd for å spørre! Man har jo rettigheter, vettu.
Kan andre leger se min journal?
Journal-snokeriet: Hvem får lese?
Leger og advokater: De har VIP-pass, nesten. Men selv gullbilletten kan rives i stykker hvis de er ute etter skittentøy de ikke har noe med. Ingen liker en nysgjerrigper!
- Reglene gjelder: Som en ekstra sikkerhetssjekk, må de følge de samme reglene som alle andre som snuser rundt. Det er som å kreve at James Bond fyller ut et kjedelig skjema før han redder verden.
Pårørende etter døden: De kan bla i dine innerste tanker, men bare hvis det ikke er noe skikkelig guffent der. Litt som å arve en dagbok – spennende, men potensielt katastrofalt.
Ps. Litt ekstra info: Min tante, hun hadde en lege som var mer interessert i sladder enn diagnose. Heldigvis byttet hun lege før han begynte å selge billetter til "Livet til Tante Olga"-showet.
Hvor lenge oppbevares journal etter død?
Ti år. Det er lenge å tenke på, ti år. Ti år uten… Tenker på pappas journal, ligger den fortsatt der, et sted?
- Fylkeslegen. De har dem. Ti år, så… borte?
- Riksarkivaren. Et ord som høres så… formelt ut. Stille og offisielt. Som et gammelt bibliotek. Eller forsvunnet.
- Offentlig arkivdepot. Et annet ord. Et sted for papir og minner. Kanskje noen leser ordene hans etter ti år. Kanskje ikke.
Tenker på hans håndskrift, så uleselig til tider. Hva står der egentlig? Livet hans, skrevet ned. Forenklet, nedfelt i ord, i siffer og medisinske termer. Det er rart å tenke på. Først levende, pulserende, så… papir.
- Det året er viktig for meg nå. Ti år fra nå, 2033. Et annet årstall, en annen tid. Alt blir så abstrakt når man tenker så langt frem.
Jeg husker den siste samtalen. Ikke ordentlig, men stemmen hans. Lyden av den. Det er hva jeg husker best. Det var i 2022. Tiden går så fort.
Ti år. Det er alt. Etterpå, ingenting. Eller… kanskje et sted for papir, en eske et sted, eller i et depot. Et minne på papir.
Hvordan få tilgang til konto ved dødsfall?
Å få tilgang til en konto etter dødsfall? Hørtes komplisert ut da jeg sjekka det for min tante i 2023. Måtte gjennom skikkelig trøbbel!
- Skifteattest eller formuesfullmakt: Det er nøkkelen, altså. Uten den, kommer du ingen vei. Tingretten utsteder det, og du må ha papirer, selvfølgelig. Forferdelig masse papirarbeid!
Banken gir null info uten det der, ja. Strenge regler, sånn personvern og alt det der. Fullstendig forståelig, egentlig.
- Arvinger: Bare navngitte arvinger får innsyn. Det er jo rettferdig nok, antar jeg.
Husker jeg kjørte rundt i flere timer for å finne tingretten. Kaos! Men fikk det til til slutt. Helt utslitt var jeg! Hele prosessen tok minst en måned, minst. Merkelig opplevelse. Min tante sin bank, Nordea, var vel ikke akkurat til hjelp. De fulgte loven, men det var ikke akkurat brukervennlig... Det var mye stress.
Hvilke rettigheter har man som pårørende?
Pårørendes rettigheter: Begrenset. Avhenger av situasjon.
- Veiledning og informasjon: Kanskje. 2024? Ingen garanti.
- Barn: Foreldrerettigheter. Komplekst. Sjekk loven.
- Representasjon: Mulig. Kun hvis pasienten er ute av stand. Bevisbyrden ligger på deg.
- Avlastning: Ikke automatisk. Ressursknapphet. Søknadsprosess. Ventetid. Mitt eget søskens søknad tok tre måneder.
- Tvungen helsehjelp: Involvering. Oftest bare informasjon. Ikke alltid avgjørende. Myndighetenes makt.
Konsekvenser: Systemet er kynisk. Urettferdig. Ofte utilstrekkelig. Uforutsigbar. Menneskelig lidelse. Til syvende og sist, alene.
Min erfaring: Min mor fikk ikke avlastning. Traumatisk. For henne, og meg. Hennes død, 2023. Urettferdig.
Har pårørende taushetsplikt?
Nei, pårørende har ikke taushetsplikt! Tenk deg, søsteren min som sladrer om alt jeg gjør på sykehjemmet, som en ekte paparazzi! Helt uhørt!
- Hovedpoeng: Pårørende er ikke bundet av taushetsplikt! De kan sladre som de vil.
Helsepersonell derimot, de er som munnrappe fisk i en vanntett pose. De svømmer i taushetsplikt, som en badeand i et kar med gele. Det er jo helt sinnsykt!
- Punkt 2: Brukeren bestemmer hva som skal deles med pårørende, ikke helsepersonellet! Som om de bare kunne dele ut informasjon som om det var gratis sjokolade på 7-Eleven!
Min tante, hun deler alt! Jeg er sikker på at hele nabolaget vet om mitt siste besøk hos tannlegen, ned til minste detalj om mine visdomstenner.
- Viktig! Helsepersonelloven beskytter pasientdata, ikke pårørendes prat. Det er en skikkelig krøll på tråden!
Åh, og forresten, i 2024 er det fortsatt slik! Det har ikke forandret seg, dessverre.
Kan pårørende melde avvik?
Kan pårørende melde avvik? Ja.
Tenk at mor mi kunne meldt ifra... Huff. Hva ville hun sagt? Angående den feilmedisineringen på sykehjemmet. Faen, det er så viktig å si ifra.
Hvem kan varsle Helsetilsynet? Pasient, bruker, pårørende.
Altså, ikke bare de som jobber der? Bra! Men vet folk det? Burde vært lettere tilgjengelig info, kanskje en brosjyre på legekontoret? Eller... en TikTok video? Haha.
Hvem er nærmeste pårørende? Oppgitt av pasienten/brukeren.
Ok. Men hva om... hva om personen er dement og ikke husker hvem de skal oppgi? Hvem bestemmer da? Er det automatisk eldste barnet? Eller... den som besøker oftest? Kanskje best å spørre legen om dette.
Kan pårørende klage på vedtak?
Jada, pårørende kan klage, men det er ikke fritt frem for hele slekta! Det er "nærmeste pårørende" som sitter med klageretten, litt som å ha VIP-pass til misnøye-konserten.
Hvem er "nærmeste"? Tenk deg en Oscar-utdeling – bare en kan takke familien. Pasienten velger sin egen "takketale-holder", altså den personen de selv peker ut.
Informasjon ≠ klagerett. At tante Astrid baker verdens beste boller betyr ikke at hun automatisk kan klage på sykehusets frokost.
Bonusinfo:
Hvis pasienten er ute av stand til å velge (og la oss være ærlige, noen ganger er livet akkurat det), følger loven en slags "arverekkefølge" for nærmeste pårørende. Litt som hvem som får arve bestemors sølvtøy.
Men husk, selv om du kan klage, betyr det ikke at du bør. Noen ganger er det bedre å svelge kamelen, eller kanskje bare be om litt ekstra syltetøy.
Kan man se hvem som har sett på journalen?
Ok, la oss se... Journalinnsyn, ja...
- Tilgangsloggen! Viktig! Må sjekke den min. Hvem har snoket?
- Helsespersonell... sånn er det. Legen min, ja, og kanskje sykepleieren? Helt normalt.
Men alle som ser? Skummelt om noen uten grunn har kikket. Husker den gangen på sykehuset... Måtte fylle ut skjemaer. De hadde jo tilgang da!
- Du har rett til å vite! Fikk panikk, trodde noen hadde sett min.
- Utlevert opplysninger... Hvem får det? Er jo taushetsplikt?
Må huske å spørre neste gang. Vanskelig å huske alt, jo. Kanskje notere det ned? Jaja. Får se.
Hvordan få tilgang til journalen sin?
- Helsenorge: Portal til din journal.
- Nett/app.
- Kjernejournal inkludert.
Personlig erfaring: Fant min etter å ha glemt passord. Ironisk.
OBS: Ikke forveksle med fjorårets selvangivelse. Feil sted.
- Hvem eier Antarctica?
- Hva heter polske folk?
- Hvor kom de første menneskene til Norge fra?
- Hvor stammer det norske folk fra?
- Hvem må ha oppholdskort?
- Hvordan slå av synkronisering mellom iPhone og iPad?
- Hvor mye strøm bruker en pc i timen?
- Hvorfor ikke dusje i varmt vann?
- Hva er plikter enkelt forklart?
- Hvor lenge kan en snap ligge uåpnet?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.