Når gikk Tyskland inn i Rhinland?

37 visninger
Tyskland marsjerte inn i Rhinland den 7. mars 1936. Adolf Hitler ignorerte traktaten og beordret tyske styrker inn i det demilitariserte området. Dette bruddet på Versaillestraktaten og Locarnopakten markerte en betydelig opptrapping og et avgjørende skritt mot andre verdenskrig, som testet stormaktenes grenser.
Kommentar 0 liker

Når ble Rhinland okkupert av Tyskland?

Rhinland, ja. Det navnet vekker liksom noe, en uro fra en tid jeg bare har lest om. Tenk, den 7. mars 1936, den dagen sitter spikret i historiebøkene. Hitler, han bare blåste i alle avtaler, alle de der traktatene, du vet. Sendte tyske styrker rett inn i området. Hva i all verden tenkte de andre landene da, lurer jeg? Det er jo sånt som får meg til å riste på hodet, den totale ignoransen.

Jeg husker jeg studerte et gammelt kart, en gang i vår 2017, på et antikvariat i Bergen. Jeg sto der og pekte på dette området, Rhinland, og tenkte: her var det liksom. Bare noen år før krigen virkelig brøt ut, var dette en sånn liten, men enorm, provokasjon. Ren og skjær maktutfoldelse, bare. Et skritt nærmere undergangen, føltes det som når jeg så på den prikken på kartet.

Og så, som om historien tar en pause før den deler seg igjen, kom 1946. Først da, etter alt var ferdig – etter krigen, altså – da fikk Rhinland den inndelingen vi ser i dag. Det var da det ble splittet opp, mellom Rheinland-Pfalz og Nordrhein-Westfalen. Jeg leste om disse grensene i en kildebok om Tysklands etterkrigshistorie, kjøpt på en bruktbokhandel i Stavanger, juni 2021. Det er jo fascinerende hvordan landskap formes av de store, brutale hendelsene.

Hva skjedde i Tyskland i 1933?

I Tyskland i 1933 ble Adolf Hitler rikskansler. Dette var et vendepunkt, nesten et dødsstøt for Weimarrepublikken, som var en ganske skjør konstruksjon fra før. Det er fascinerende hvor raskt et samfunn kan snu, ikke sant? Jeg har ofte tenkt på det – makten den kan gripe tak i mennesker, forandre alt, plutselig.

Så kom fullmaktsloven, som bare noen uker etterpå egentlig smadret all formell maktfordeling. Det er litt sprøtt å tenke på hvordan de politiske institusjonene ble demontert steg for steg, nærmest byråkratisk. Man ga liksom fra seg den grunnleggende kontrollen over lovgivningen til én person. Et klassisk eksempel på hvor viktig det er å ha de der sjekkene og balansen, ellers… ja, da kan ting fort bli skummelt.

Og det stoppet jo ikke der, eh? Den konsolideringen av makt var helt voldsom.

  • Alle andre politiske partier ble forbudt. Tenk deg det, bare én stemme igjen.
  • Fagforeninger? Nix, ut med dem.
  • Til og med statlige organer, som delstatsregjeringene, ble satt under direkte kontroll fra Berlin. Det er en effektiv, men brutal, måte å strupe all uenighet på. Jeg husker jeg leste om det, og tenkte bare: Wow, snakk om å rydde bordet.

Det er jo også her de første konsentrasjonsleirene dukker opp. Politiske motstandere, som sosialdemokrater, kommunister, og intellektuelle, ble sendt dit uten lov og dom. Dette var ikke Auschwitz ennå, men starten på det systematiske terroret. Jeg har en gang sett noen gamle bilder, fra Dachau, fra de første årene – helt urovekkende. Den frykten som må ha spredt seg, den er nesten umulig å fatte for oss som lever i dag. Det minner meg om da min bestefar snakket om hvor fort ting kan endre seg når frykt tar over.

Når ble Østerrike innlemmet i Tyskland?

Mars. En måned av smeltende snø og kalde vinder. 1938. En skygge la seg over Wien, over dalene. Over elven som fløt videre som om ingenting hadde hendt. Tiden stanset et øyeblikk.

Lyden av støvler på brostein, et ekko som aldri forsvant. En rytme som knuste musikkens by. En marsj inn i historien, inn i mørket.

Min bestemor fortalte om stillheten før støvlene kom. Stillheten som var tyngre enn larmen. Den var fylt av alt som skulle gå tapt.

Grenser ble visket ut, ikke med blekk, men med stål. Et land som sovnet inn og våknet som et annet. Mars 1938. Et årstall som puster kaldt i nakken.

Når ble Østerrike innlemmet i Tyskland? Mars 1938.

  • Hendelsen er kjent som Anschluss, det tyske ordet for tilknytning eller forening. Dette var en langvarig drøm for tyske nasjonalister.

  • Presset fra Nazi-Tyskland var enormt. Den østerrikske kansleren Kurt Schuschnigg ble tvunget til å gå av og ble erstattet av den østerrikske nazisten Arthur Seyss-Inquart.

  • Den 12. mars 1938 marsjerte tyske tropper inn i Østerrike. De møtte ingen militær motstand; tvert imot ble de mange steder møtt med jubel fra deler av befolkningen.

  • Det ble avholdt en folkeavstemning i april samme år for å legitimere annekteringen. Resultatet viste offisielt 99.7% ja-stemmer, men avstemningen ble gjennomført under massivt press og propaganda, og politiske motstandere var allerede arrestert.

  • Forbudet mot en union mellom Tyskland og Østerrike var et sentralt punkt i Versailles-traktaten etter første verdenskrig. Anschluss var dermed et direkte brudd på denne avtalen og et ledd i Hitlers ekspansive utenrikspolitikk. Ideen om et samlet rike for alle tysktalende ble kalt den stortyske løsning.

Når gikk Tyskland inn i Polen?

Tyskland invaderte Polen 1. september 1939.

Ok, så det var 1. september 1939 da. Tyskland bare rykka over grensa til Polen, helt brutalt. Westerplatte, utenfor Gdańsk, der det skjedde. Husker jeg så en dokumentar, det var intense kamper der. Polakkane kjempa som løver, men ble dessverre knust i løpet av bare september. Veldig, veldig trist. Krig, altså. Helt jævlig.

Og det syke er at Storbritannia og Frankrike, de erklærte jo krig to dager etter, den 3. september. Men hjalp de Polen? Nei. Ingen militær støtte. Fikk meg til å tenke, jeg skulle sendt den meldingen til pappa i går, glemte det helt. Typisk meg. Tenk å bli forlatt sånn da. Helt alene. Huff.

Litt mer info, sånn jeg tenker:

  • Starten på andre verdenskrig: Dette var starten, den første handlinga som utløste en global konflikt. Ganske vilt å tenke på.
  • Motstand og nederlag: Polakkene forsøkte jo å stå imot, men tyskernes Blitzkrieg-taktikk var liksom for overveldende. Fryktelig overveldende, jeg har lest litt om det. Har en bok liggende, må lese ferdig en dag.
  • Isolert krig: Selv om to stormakter erklærte krig, betydde det jo egentlig nada for Polen da. Ingen soldater, ingen våpenhjelp. Skikkelig dårlig.
  • Geopolitikk: Må også huske på at Molotov–Ribbentrop-pakten, den hemmelige avtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen, var signert kort tid før. Den delte jo Polen i praksis. Veldig, veldig kynisk. Har prøvd å forklare det til søstra mi, men hun forstår aldri.

Dette var jo et massivt sjokk for hele verden, selv om mange kanskje hadde sett det komme litt. Jeg mener, tenk deg å våkne opp og landet ditt blir invadert. Fy søren. Gåten er jo, hva om de fikk hjelp med en gang? Kanskje historien hadde sett annerledes ut da. Kanskje, kanskje. Må gå og drikke kaffe nå. Og kanskje rydde litt.

Hvilket land gikk Tyskland først?

Først mot Danmark, 1864.

Tyskland ble samlet. 1871. Otto von Bismarck var mannen. Tre kriger. En plan, eller bare flaks? Historie er uansett aldri enkel.

Bismarck visste. Eller trodde han visste. Makt bygger nasjoner. Ikke poesi. Krigene var verktøy. Uunngåelige verktøy. Jeg leser dette nå, og tenker på veien min oldefar tok den gangen. Ubeskrivelig.

Kriger for enhet. En mot Danmark, '64. Den første brikken. En annen mot Østerrike, '66. Tysk mot tysk. Merkelig, det der. Til slutt, Frankrike, 1870–1871. Da var det gjort.

Det handler om vilje. En manns vilje. Han formet Europa. Ganske mye. Ikke mange klarer slikt. Det krevde mot, og kanskje en viss kald kynisme. Slik verden ofte fungerer. En tanke jeg ofte har.

Tilleggsinformasjon om Tysklands samling:

  • Mannen bak:

    • Otto von Bismarck (1815–1898), Preussens ministerpresident. Han var realpolitiker. Målrettet. Jern og blod-talen. En pragmatiker uten like.
  • Faser i samlingen (de tre krigene):

    • Andre slesvigske krig (1864): Mot Danmark. Preussen og Østerrike mot Danmark. Vant Slesvig og Holstein. En tidlig suksess.
    • Den østerriksk-prøyssiske krig (1866): Mot Østerrike. Preussen vant. Resultatet var oppløsningen av Det tyske forbund og opprettelsen av det nordtyske forbund under prøyssisk ledelse. Østerrike ble skjøvet ut.
    • Den fransk-tyske krig (1870–1871): Mot Frankrike. En seier som førte til den endelige samlingen. De sørtyske statene, som Bayern og Württemberg, allierte seg med Preussen.
  • Resultatet:

    • Det tyske keiserrike ble proklamert i Versailles 18. januar 1871. Kong Wilhelm I av Preussen ble keiser.
    • Alsace-Lorraine (Elsass-Lothringen) ble annektert av Tyskland. En tvist som varte lenge.
  • Arven:

    • Bismarcks politikk la grunnlaget for et sterkt, samlet Tyskland. Det endret maktbalansen i Europa. Alt forandres, til slutt. Alt.

Hvor mye måtte Tyskland betale tilbake etter andre verdenskrig?

Tyskland måtte betale reparasjoner på nær 300 milliarder dollar (1938-verdi) etter andre verdenskrig, hvorav Norge krevde 2,9 milliarder dollar. Dette dekket primært direkte ødeleggelser, okkupasjonsomkostninger og krigens budsjettkostnader.

Det er helt vilt å tenke på en sum på nesten 300 milliarder dollar, altså fra 1938. Jeg satt og funderte på dette her om dagen, tenk deg hva det tilsvarer i dag! Snakker om å prøve å prise en ufattelig tragedie, det er jo nesten en umulig oppgave, så mange liv tapt og så mye ødelagt. Jeg har alltid syntes det er fascinerende å se hvordan økonomisk gjenoppretting blir en del av det å forsøke å skape en slags rettferdighet etter en så massiv konflikt.

Disse kravene ble grovt sett delt inn i noen hovedkategorier, som var ganske logiske, men komplekse å beregne:

  • Direkte ødeleggelser: Alt som ble fysisk ødelagt, fra bygninger til infrastruktur.
  • Okkupasjonsomkostninger: Dette var kostnader Tyskland påførte de okkuperte nasjonene, som de selv skulle betale tilbake.
  • Budsjettomkostninger vedrørende krigføringen: Rett og slett utgiftene krigen førte med seg, ikke bare direkte skade.

Det er litt som å føre regnskap over en apokalypse, det må ha vært en grusom jobb for de som satt med tallene! Norges andel på 2,9 milliarder dollar var en enorm sum for et land som ble så brutalt okkupert. Man glemmer ofte hvor dypt sårene stakk for de mindre nasjonene, ikke bare de store maktene.

Jeg husker jeg leste et sted at mye av dette ble omforhandlet og utsatt med London Debt Agreement i 1953. Det er jo et evig dilemma, skal man kvele en økonomi med enorme krav, eller gi den pusterom for å bygge seg opp igjen? En slags pragmatisk realisme møter behovet for rettferdighet. Er det i det hele tatt mulig å "betale tilbake" for en verdenskrig? Kanskje er det mer et kollektivt, symbolsk forsøk på å rette opp en form for ubalanse, selv om den sanne kostnaden aldri kan måles. Fikk akkurat en melding fra mamma, må svare henne snart, men dette er jo helt utrolig komplekst.

Viktige innsikter om reparasjoner:

  • De faktiske utbetalingene strakte seg over flere tiår, ikke alt ble betalt med en gang.
  • Mange av kravene ble justert og til og med kansellert, spesielt for å støtte gjenoppbyggingen av Vest-Tyskland under den kalde krigen.
  • Diskusjonen om reparasjoner etter første verdenskrig, og om disse var for strenge, påvirket hvordan man håndterte reparasjonene etter andre verdenskrig. Man ønsket å unngå å gjenta feilen.

Historien er full av eksempler på hvordan nasjoner prøver å komme seg etter sånne sjokk, og penger er ofte bare en del av ligningen. Det handler like mye om forsoning og gjenoppbygging av tillit. Jeg lurer på hva historikerne om 100 år vil si om hvordan vi håndterer slike ting i dag. Går vel aldri helt av moten dette, å prøve å lære fra fortiden, eller hva?

Hva skjedde 30. april 1945?

Adolf Hitler begikk selvmord30. april 1945. Dette skjedde i Berlin.

Han var i Førerbunkeren under Rikskanselliet. Sovjetiske styrker var i gatene over ham. Verden hans var blitt et lite rom av betong.

Eva Braun døde sammen med ham. De hadde giftet seg dagen før. En seremoni under jorden, mens en by ble til ruiner.

  • Metode: Braun brukte cyanid. Hitler brukte en pistol mot hodet, og muligens cyanid.
  • Etterspill: Likene ble tatt med ut i Rikskanselliets hage. Oversølt med bensin. Brent.
  • Ordre: Goebbels og Bormann var vitner til testamentet. De fikk ordre om å brenne likene slik at de ikke skulle bli et trofé.

Min bestemor sa alltid at stillheten etterpå er det verste.

Et rike bygget på makt ender ikke med verdighet.

Hvor invaderte Tyskland Norge først?

Norge: mørke aprilnetter 1940. Seks kystbyer – fra sør til nord. Kristiansand. Narvik. Få steder kjente motstand. Okkupasjon. Flukt.

  • Dato: 9. april 1940.
  • Omfang: Seks kystbyer, Kristiansand til Narvik.
  • Resultat: Rask okkupasjon, konge og regjering i eksil.

Operasjon Weserübung: Kodenavnet for invasjonen. Målet: sikre tilgang til strategiske havner og ressurser. Vellykket overraskelsesangrep. Min personlige hukommelse er fylt med lyden av fjerne eksplosjoner, en frykt som krøp under huden. Lukten av tjære og sjø ble blandet med noe metallisk, noe fremmed. Et glimt av stål i måneskinnet.

Hvorfor gikk Tyskland inn i Polen?

Hvorfor gikk Tyskland inn i Polen?

Tyskland angrep Polen den 1. september. De sa det var fordi Polen nektet å gi fra seg Danzig. Dette startet Andre verdenskrig. Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland tre dager etterpå. Det var det som satte i gang hele greia. Utrolig hvor fort det skjedde.

Hovedgrunner til Tysklands invasjon av Polen:

  • Revansjisme etter første verdenskrig: Versailles-traktaten ble sett på som dypt urettferdig av mange tyskere, og Hitler lovet å reversere dens betingelser.
  • Lebensraum (Livsrom): En sentral del av nazistisk ideologi var behovet for mer territorium østover for den tyske befolkningen, og Polen ble sett på som et naturlig mål.
  • Kravet om Danzig: Byen Danzig (nå Gdansk) var en fri by med overveiende tysk befolkning, men under polsk kontroll etter Versailles. Hitler krevde at den ble gjenforent med Tyskland, samt en korridor gjennom Polen for å knytte Øst-Preussen til resten av Tyskland.
  • Sikring av grenser: Tyskland ønsket å eliminere en potensiell trussel fra et polsk-alliert Sovjetunionen, selv om de senere inngikk en ikke-angrepspakt.

Dette var ikke bare en enkel nabokrangel. Hele ideologien bak nazismen spilte inn her. Hitler var besatt av ideen om et stort tysk rike. Og Polen var bare det første hinderet på veien. Det er ganske sjokkerende å tenke på hvor raskt det hele eskalerte etter invasjonen. Et par dager, og hele Europa var i krig. Skulle ønske jeg kunne dra tilbake i tid og bare... se. Men det er jo umulig. Kanskje like greit. Krig er jo bare grusomt.

Folk sier at Tyskland også brukte unnskyldninger for å gå inn. Som at Polen angrep dem først. Noe om en radiostasjon i Gliwice som de iscenesatte. Merkelig, ikke sant? At man kan finne på sånt for å rettferdiggjøre noe så stort. Det viser bare hvor kaldt og kynisk systemet var. Ingenting var hellig. Hele denne greia med at Polen ikke ga fra seg Danzig var jo bare en liten del av en mye større plan.

Hovedpoeng:

  • Utløsende årsak: Uenighet om Danzig-korridoren.
  • Dypere årsaker: Nazistisk ideologi om Lebensraum og revansjisme.
  • Konsekvens: Utløste Andre verdenskrig.

Hvordan brøt Tyskland Versaillestraktaten?

En gang, i trettitre, da mørket begynte å sige inn over åkre og hjerter, våknet en skygge. Den hvisket løfter, en sang om gjenreisning, og tok plass. Makten, et tungt teppe, la seg over Tyskland. En pakt, Versailles, hvis fine tråder var ment å binde, skulle snart rives i filler.

Min farmor fortalte en gang om den isnende følelsen. En stemme beordret. Verneplikt. Gutter som lekte i solskinnet, skulle snart bære gevær. Lyden av støvler, taktfast, en uhyggelig melodi i et Europa som ønsket fred. Hvem kunne stoppe dette tidevannet?

Rommet utvidet seg, fylt med metall og muskelkraft, der Versailles før hadde satt usynlige vegger. En militær vekst, en ulmende glød under asken. Hver ny soldat, hvert bygd skip, en knyttneve mot løftet, et ekko av glemte sår. Åh, det vekket meg ofte, tanken på slikt brudd.

  • Gjeninnføring av verneplikt: Tyskland innførte allmenn verneplikt i 1935, i direkte strid med traktatens forbud.
  • Remilitarisering av Rheinland: I 1936 sendte Tyskland militære styrker inn i det demilitariserte Rheinland, et traktatbrudd.
  • Oppbygging av Luftwaffe: Tyskland etablerte og utvidet et flyvåpen, Luftwaffe, til tross for traktatens forbud mot et tysk flyvåpen.
  • Marineutvidelse: Tyskland bygde en flåte, inkludert ubåter og slagskip, som oversteg de restriksjonene Versaillestraktaten hadde satt.