Er det greit med ananas på pizza?

Ananas på pizza? Æsj, eller…mmmm? Det er jo det store spørsmålet, ikke sant? Jeg har liksom gått og tenkt på dette i årevis. Altså, seriøst, det er jo ikke akkurat et tema man diskuterer på middagsselskap med bestemor, med mindre du vil ha en times lang forelesning om tradisjonell italiensk matlaging. (Og tro meg, bestemor kan forelese.)

Men er det egentlig så ille? Jeg mener, den søte, litt syrlige smaken av ananas mot den salt-smelte-osty-tomaten… det er jo en slags… kontrast? En spennende, litt vill, smakseksplosjon? Eller en total katastrofe? Avhenger helt av hvem man spør, skjønner du. Jeg husker en gang jeg lagde pizza med ananas til en vennegjeng. En av dem, en ekte pizza-purist, han holdt nesten på å få et anfall! Han mente det var en forbrytelse mot italiensk kultur. Mens jeg og to andre bare satt der, fornøyde med våre ananas-biter. Seks stykker var det i boksen, vet du, og vi spiste hver vår… hehe, nei, vi kranglet ikke om dem.

Det er jo sånn det er med smak; det er subjektivt. Som da jeg var liten, og hatet brokkoli. Absolutt hatet det! Nå elsker jeg det, kokt eller dampet, eller i en god suppe. Smakene endrer seg. Og det finnes sikkert studier på det, masse tall og prosent som viser at sånn og så mange prosent liker ananas på pizza, og så mange prosent synes det er motbydelig. Men hva betyr egentlig tall? Det betyr ikke at min mening ikke teller, eller?

Så, ananas på pizza? For meg, noen ganger er det helt fantastisk. En liten luksus. Andre ganger… kanskje ikke. Men det er min rett å bestemme hva jeg synes er godt, også selv om en napolitaner ville skreket seg hes. Fordi, la oss være ærlige: det viktigste er at du koser deg med pizzaen din. Uansett hva som er på toppen.