Hva liker en femåring?

Åh, femåringer! Bare tanken får hjertet mitt til å smelte litt, vet du? Den der intense nysgjerrigheten, den nærmest umettelige energien... Det er jo som små kraftverk som bare slurper i seg kunnskap, som små, tørste svamper! Bokstaver og tall? Ja, det er jo gøy det, men liksom bare en forrett, ikke sant?

Det er den fysiske aktiviteten som virkelig tar pusten fra meg, da! Den der uendelige løpingen, klatringen, den uhemmede gleden… Husker du den gangen min lille nevø, han var vel fem da, prøvde å klatre opp på kjøleskapet? Jeg holdt jo på å dø av latter og skrekk samtidig! Det er liksom ingen grenser for hva de finner på.

Og de spørsmålene, da! "Hvorfor?" og "Hvordan?"... Herregud, det kommer jo som en foss, hver eneste dag. En uendelig strøm av undring som fyller meg med både kjærlighet, og en dyp respekt for deres små, men mektige intellekt. Tenk at de er så små, og allikevel rommer så mye! Det er jo helt fantastisk, ikke sant?