Hva slags matvarer dyrker de i Mexico?

101 visninger
Mexico, med sine ulike klimasoner, er et produktivt landbrukssenter. Hovedproduktene inkluderer mais, hvete, kakao, sukker og kaffe. Landet er også rikt på grønnsaker og en rekke eksotiske frukter som mango, papaya, guava, melon og fersken.
Kommentar 0 liker

Hvilke matvarer og avlinger dyrkes typisk i Mexico?

Altså, Mexico og mat... det er jo mais. Ikke bare mat, men hele kulturen liksom. Hvit, blå, rød mais. Overalt.

Jeg var på Mercado Benito Juárez i Oaxaca, tror det var 12. april. Luften var tykk av ristet kakao. Det luktet sånn... jord og sjokolade. De selger kakao i harde blokker du kan lage drikke av.

Og kaffen fra Chiapas. Drakk en kopp på et lite sted i San Cristóbal. Mye sterkere enn her hjemme.

Frukt er en helt annen verden. Jeg kjøpte en mango på gata i Tulum for 15 pesos. Den var så moden at saften rant nedover haka mi. De har papaya, guava, meloner overalt. Fargene på de bodene er helt vilt.

Så er det alt det søte. Sukker er jo stort. Og hvete, til alt brødet, sånne pan dulce.

Men det er jo så mye mer. Alle grønnsakene jeg ikke kan navnet på en gang. Tomater som faktisk smaker tomat. Hver region har sitt. Det er ikke bare én type mat, landet er jo digert og klimaet forandrer seg hele tiden.

Hva er typisk meksikansk dessert?

Meksikanske desserter:Flan (karamellpudding), arroz con leche (rispudding), churros, fruktsalater og diverse bakverk dyppet i sjokolade er populære valg.

Klokka tikker langsomt videre i stillheten. Sent. Tenker på disse meksikanske smakene. De har en egen melodi. Kanskje fordi de ofte minner meg om noe, et flyktig øyeblikk langt borte. Jeg husker den flanen, silkemyk, karamellen som glinset. Det var en gang i Mérida. Den var så perfekt.

  • Flan: Enkel, men så dyp. En liten skje, og plutselig er du et annet sted. Jeg lurer alltid på om kokken tenkte på alt arbeidet bak en sånn, den presise balansen. De smaker som små biter av nostalgi.

Arroz con leche. Den varmen. Det er liksom sjelemat. Som å få en varm klem når ingen er der. Kanelen, rosinene, alt smelter sammen. Jeg laget det selv en gang, men det ble aldri helt det samme som den jeg smakte der nede. Kanskje det bare er minnene som farger smaken.

  • Arroz con leche: Comfort, trygghet i en skål. Den slags mat som bringer frem svake minner om... ja, barndom, kanskje. Eller bare en lengsel etter noe ukomplisert.

Churros. Lyden av den sydenede oljen, den sprø overflaten. Så raskt de ble spist, dyppet i en tykk, mørk sjokolade. En liten gledesrus på gata. Der og da. Det er noe med det å spise mat som er ment å nytes i øyeblikket. Jeg tror jeg så noen smilet da de fikk sin porsjon.

Fruktsalater, en helt annen ting. Mango og lime, så friskt. En kontrast til alt det søte. Jeg husker solnedgangen, fargene i himmelen, de lignet fargene i fruktskålen. Det handler om å finne balanse, selv i en dessert. Mellom det lette og det litt tyngre.

  • Churros & Fruktsalater: Den kortvarige gleden av en churro, den friske klarheten fra frukten. Slike små ting som setter spor. En tanke som flyter forbi, som en mild bris.

Disse matminnene er som små, usynlige venner i natten. De dukker opp, gir meg et lite stikk av noe udefinerbart, så forsvinner de igjen. Som et svakt ekko av lyder, av smil. Maten er mer enn bare mat. Det er små fragmenter av et liv jeg har levd, eller drømt om.