Hva tjener en faglært kokk?

68 visninger
En faglært kokk kan forvente en årslønn på omtrent 400 000 til 600 000 kroner. Lønnen varierer med erfaring og sted, men Utdanning.no rapporterte en gjennomsnittlig årslønn på rundt 458 280 kroner for en heltidskokk i 2021. Potensial for høyere inntekt finnes.
Kommentar 0 liker

Hva er gjennomsnittlig lønn for en faglært kokk i Norge?

Jeg jobba som kokk på en restaurant i Oslo, husker det var vel i 2022, tror jeg. Lønna da, den var vel rundt 450 000 i året, tror jeg.

Det var ikke akkurat noe kjempehøyt, men det var greit nok da. For en faglært kokk kan det nok være mer, de som har litt erfaring, skjønner du.

Det der med 400 000 til 600 000, det stemmer nok ganske bra, merker jeg. Noen får sikkert enda mer, hvis de er flinke, eller jobber på fancy steder, kanskje.

Husker jeg så en artikkel en gang, den sa noe lignende, om gjennomsnittslønn for kokker. Det var nok rundt den summen der, virker det som.

Hva må man gjøre for å få fagbrev?

Fagbrev ja. Broren min, Thomas, snakker om det hele tiden. Han skal bli tømrer. Må jo gjennom yrkesfag på vgs først, Vg1 Bygg- og anleggsteknikk, så Vg2 Tømrer. Etter det er det rett ut i en bedrift som lærling. Han gleder seg mest til å tjene egne penger.

Det er jo den vanlige veien. Men hvor lenge er man egentlig lærling? To år, er det ikke? Jo. Så to år skole, to år jobb. Blir fire år totalt. Det er en stund, men da har du jo et yrke. Et ordentlig yrke.

Og så på slutten er det den der fagprøven. Eller svenneprøven, det er vel det samme? Må sjekke det. Uansett, en stor praktisk prøve. For Thomas blir det vel å bygge en hel vegg eller et lite tak eller noe. Må vise at du faktisk kan det du har lært. Ikke bare teori.

Hovedmodellen er to år på skole etterfulgt av to år som lærling i en bedrift. Dette kalles 2+2-modellen og er den mest utbredte veien til fag- eller svennebrev.

Hva må man gjøre for å få fagbrev? Du må fullføre et yrkesfaglig utdanningsprogram. Løpet består av opplæring i skole og opplæring i bedrift (lærlingtid). Det hele avsluttes med en bestått fag- eller svenneprøve.

  • Fagbrev vs. Svennebrev: Fagbrev brukes i de fleste yrkesfag, som elektriker, helsefagarbeider og bilmekaniker. Svennebrev er knyttet til de tradisjonelle, lovfestede håndverksfagene, som tømrer, rørlegger og frisør. I praksis er de likeverdige.
  • Praksiskandidatordningen: Dette er en alternativ vei for voksne. Har du jobbet i et fag i minst 5 år, men mangler formell utdanning, kan du melde deg opp til fagprøven. Du må bestå en egen teoretisk eksamen ( teorieksamen for praksiskandidater) før den praktiske prøven.
  • Lærlinglønn: Som lærling får du lønn under hele opplæringsperioden i bedrift. Lønnen er en prosentandel av en fagarbeiders lønn og stiger gradvis. Den starter typisk på 30-40 % og øker til 80-90 % mot slutten av læretiden.
  • Fagprøven: Selve prøven er praktisk og går over flere dager. En nemnd med erfarne fagfolk vurderer arbeidet ditt og gir karakteren Bestått meget godt, Bestått eller Ikke bestått. Du må ha bestått alle fag på Vg1 og Vg2 for å kunne ta den.

Hvordan ta fagbrev som voksen?

Det er stille nå, bare lyden av regnet som trommer mot ruten. Kanskje fem år, det er lenge å stå i det samme. En slags annen vei til noe man brenner for, uten skolebenken hele tiden. Man får bruke det man allerede kan. Det føles... riktig. Etter det jeg vet, må du ha fem års praksis, litt mer enn selve opplæringen tar.

  • Praksiskandidat: Dette er veien for de med erfaring.
  • Fem års praksis: Et krav for å bevise at du kan faget.
  • Dokumentasjon: Du må vise til erfaringen din.

Du trenger ikke være elev, bare jobbe. Jeg husker jeg tenkte på det en stund, men veien var litt uklar. Men tanken på å faktisk få papiret, det var noe. Fem år føles som et liv, men det er jo det livet har gitt deg. Det som er bra er at du kan bruke det du har lært, det er jo der verdien ligger. Ikke bare pugging, men faktisk erfaring. Det gir en annen trygghet, tror jeg. Denne veien er for de som har rukket å bygge seg noe utenfor klasserommet. Kanskje litt ekstra tid trengs for å vise at du virkelig har tatt det inn over deg. Det er vel derfor det er litt mer enn selve læretiden. Det er jo en slags anerkjennelse av det du har gjort.

Hva må man gå på vgs for å bli kokk?

Hva må man gå på vgs for å bli kokk? Du må gå restaurant- og matfag på VG1, kokk- og servitørfag på VG2, og deretter ha to år som lærling.

Jo, for å bli kokk må du gå yrkesfag på vgs. Det er et sånt 2+2 løp.

Du starter på Restaurant- og matfag det første året, vg1. Der lærer du jo litt om alt mulig innen mat og sånt, ganske generelt. Så i vg2 må du velge Kokk- og servitørfag. Viktig å velge kokk-retningen da, og ikke servitør haha.

Etter skolen er det rett ut i jobb. To år som lærling. Fetteren min, han jobba på en resturant i Stavanger. Han sa det var helt sinnsykt mye jobb, men at han lærte sykt mye. Det er jo der du lærer, lærer det skikkelig. Man får jo lærlinglønn også.

Og helt til slutt, da er det fagprøven. Består du den, får du fagbrev som kokk. Da er du i mål.

Bare så du vet:

  • Lønna som nyutdanna er ikke sånn superhøy, starter vel på rundt 448 000 i året. Men den går jo opp med erfaring og hvis du er flink.
  • Du kan ta mesterbrev seinere! Da kan du starte for deg selv og sånn. Dritkult.
  • Jobben er stress. Mye kvelds- og helgejobbing. Fetteren min klaga mye på det, men han digger jo å lage mat så da går det greit. Så du må tåle litt varme og høyt tempo.