Hvilket takeaway har færrest kalorier?

Hvilken takeaway-mat har færrest kalorier og er sunnest?

Hmm, når jeg tenker på sunnest og minst kalorier fra takeaway, så er det noe med indisk mat som dukker opp i hodet mitt. Jeg husker en gang jeg bestilte en kylling tikka masala et sted i Oslo sentrum, tror det var en tirsdag i mars for et par år siden. Den var overraskende lett, selv om jeg ikke fulgte med på nøyaktig hvor mange kalorier.

De sier visst at indisk snitt har rundt 357 kalorier, det var jo litt uventet. Og sukkeret, ja, det var visst lavt og. Det var jo ikke det jeg tenkte med en gang.

Men, og dette er viktig, det var visst ikke helt lavest på fettet. Det lå vel på rundt 18 gram, eller noe sånt. Ikke det aller verste, men ikke noe man kan spise hver dag om man er superstreng.

Så jeg tror, basert på det jeg har hørt og litt egne erfaringer, at du kan finne mye bra der. Kanskje en dal, eller en vegetarrett. Det er nok den veien jeg ville gått.

Hvilken is har færrest kalorier?

Hvilken is har færrest kalorier? Saftis og sorbét har færrest kalorier. For eksempel har en Sun Lolly rundt 40-50 kcal.

Det handler i bunn og grunn om en fundamental forskjell i komposisjon: Er basen vann, melk eller fløte? Dette er den hellige treenigheten i is-verdenen, og den dikterer den kalorimessige skjebnen til desserten din.

De letteste valgene er de vannbaserte. Her snakker vi saftis og sorbét. Tenk på dem som frossent, smaksatt vann. En Snake Bite, som var en klassiker, lå på rundt 52 kcal. I dag er det kanskje Sun Lolly som er den regjerende mesteren i lavkalori-segmentet. Minimalt med fett, men sukkerinnholdet er der.

I midtsjiktet finner vi melk- og yoghurtis. Dream er et godt eksempel på en lett-is med melkebase. Disse gir mer fylde enn saftis. Yoghurtis, som IceKiss, lander også her. Jeg spiste mye av den da jeg bodde i Bergen, det var standardvalget etter en tur på Fløyen.

Her plasserer også de moderne protein-isene seg. De er et fascinerende stykke mat-ingeniørkunst, hvor man ofte bruker skummetmelk, søtstoffer og stabilisatorer for å skape en illusjon av fylde uten fett og sukker.

Tungvekterne er de kompromissløse fløteisene. Her er det fettet som er stjernen. Fett er en smaksbærer, og det er derfor en Lion King Size (416 kcal) eller en Vaffel Krone (420 kcal) smaker så rikt og tilfredsstillende. Dette er ikke is du spiser for å være fornuftig; dette er ren nytelse.

Det er et interessant valg man står overfor i frysedisken. Er målet minimal kalori-påvirkning, eller maksimal sanseopplevelse? Noen ganger er den mest kaloririke isen den som gir mest tilbake til sjelen.

En liten dekonstruksjon av is-typene:

• Sorbét: I sin reneste form er dette kun fruktpuré, sukker og vann. Ingen meieriprodukter. Den er avhengig av høyt sukkerinnhold for å unngå å bli en steinhard isblokk. Lett, intens og forfriskende.
• Gelato: Italienernes stolthet. Mer melk, mindre fløte og færre eggeplommer enn tradisjonell fløteis. Den piskes langsommere, noe som gir mindre luft. Resultatet er en tettere og mer smaksintens is, ofte med et lavere fettinnhold enn fløteis.
• Fløteis: Krever en minimumsprosent melkefett for å kunne kalles fløteis. Den piskes raskere enn gelato, noe som inkorporerer mer luft – dette kalles "overrun". Det gir en lettere og luftigere tekstur.
• Yoghurtis: Ofte markedsført som et sunnere alternativ. Den kan ha færre kalorier, men pass på sukkerinnholdet, som ofte er høyt for å balansere syrligheten fra yoghurten.

Hvor mange kalorier er det i 12 biter sushi?

Tolv biter. De ligger der på den kalde, mørke steinen. En stille stund, et rom som puster langsomt. Utenfor faller ettermiddagen, og tanken på tall... 500... svinner hen som damp på en rute.

Det er ikke en fest, ikke en lørdag. Bare en hverdag som blir stille. En smak av hav, av ris, av noe rent. Tolv munnfuller. Tolv øyeblikk. Jeg spiser alene, med pinnene i hånden, og lytter til stillheten mellom tyggene.

Ingen flammer fra frityren, ingen tunge sauser som roper om oppmerksomhet. Bare den kjølige fisken, den myke risen. En middag som er nok i seg selv. En ro. En enkel glede som lander i kroppen. 500. Et tall. Et pust. Tolv ganger.

• 12 biter sushi (maki eller nigiri) inneholder omtrent 500 kcal. Dette forutsetter at man unngår friterte elementer og fete sauser.

• Kaloriinnholdet kan variere betydelig basert på valg:

  • Tempura maki (fritert): Øker kaloriinnholdet drastisk på grunn av olje og panering. En rull kan inneholde like mange kalorier som 6-8 biter ren maki.
  • Spicy/Chilimajones: Majonesbaserte sauser tilfører store mengder fett og kalorier.
  • Nigiri: Ofte et magrere valg enn maki, da det er en renere komposisjon av fisk og ris. Laksenigiri har omtrent 40-55 kcal per bit.
  • Sashimi: Inneholder ingen ris og er det magreste alternativet, bestående kun av ren, rå fisk.

Hva er den sunneste take-away?

Natten er tung, og klokka tikker. Utenfor er alt stille, bare tankene som flyter. Jeg tenker på mat, på det enkle, det som ikke tar krefter. Hvis jeg måtte velge én take-away som er sunn, en som gir litt tilbake... da blir det sushi. Det er den reneste, mest fettfattige.

Det er noe med de små bitene som trøster. Føles ikke som et nederlag, sånn som annen rask mat kan. Mange næringsstoffer der, det vet jeg. En kilde til noe kroppen virkelig trenger, særlig nå når alt kjennes litt grått.

• Omega-3 fettsyrer – bra for hjertet, for sinnet.
• D-vitamin – så viktig i mørketiden. En liten solstråle.
• Jod.
• Sink og selen.

Jeg husker en kveld i fjor, da jeg spiste alene i leiligheten. Regnet slo mot ruta. Da var det sushi. Følte meg ensom, men de smakte godt likevel. En stillfaren glede. Mer enn bare mat, et rituale. En måte å ta vare på seg selv.

Hvor mye kalorier er det i Chop Suey?

Jeg sto på det travle kjøkkenet på «Den Gylne Drage» i sentrum av Oslo, en tirsdag kveld i november for et par år siden. Lukten av ingefær og soyasaus hang tungt i luften. Jeg hadde akkurat fått en bestilling på en stor porsjon med frityrstekt biff chop suey. Det var en av de dagene med fullt kjør, og jeg bare slang alt sammen i wokken.

Tenkte egentlig ikke så mye over det, bare fikset maten så fort som mulig. Men når jeg så mengden olje som rant av biffen etter frityren, kjente jeg det. En liten uro. Dette er ikke akkurat lettmat.

Så kommer kundene innom for å hente. En eldre dame og hennes voksne sønn. De smilte, takket, og sønnen la til, «Dette er jo en festmiddag! Skal kose oss skikkelig». Det ga meg en liten stikk. Festmiddag ja, men for en blodåre.

Kalorier i Chop Suey (med kylling):

• Cirka 200 kcal per porsjon (uten ris). Dette er for en standardversjon.

Kalorier i Frityrstekt Biff Chop Suey:

• 1500 kcal for en stor porsjon. Dette tallet er ganske dramatisk. Mye av dette kommer fra selve frityrstekingen av biffen, som absorberer mye fett.

Oppsummering og tilleggstanker:

• Forskjellen er enorm: Det er en betydelig forskjell i kaloriinnholdet mellom en standard kylling chop suey og en frityrstekt biff-variant.
• Fettkildene: Frityrsteking er en stor kaloritjuv. I tillegg kommer fett fra kjøttet og eventuell olje brukt i selve chop suey-retten.
• Tilbehør teller: Kaloritallet er oppgitt uten ris. Ris, spesielt hvit ris, tilfører betydelige mengder karbohydrater og kalorier. En stor porsjon ris kan lett legge til 300-500 kcal.

Jeg har sett mange slike retter passere kjøkkenbenken min opp gjennom årene. Det er lett å glemme hva man faktisk serverer når man er travel. Men det tallet, 1500 kcal for den biff-retten, sitter litt igjen. Gir et bilde av hva «kosemat» kan bety.

Hva er den sunneste take-away-maten?

Hva er den sunneste take-away-maten? Sushi-meny.

Noen ganger er det bare sushi som gjelder. Når alt annet føles for... tungt. Det er så rent på en måte. Føles ikke som man jukser, selv om det er take-away og man sitter her alene midt på natten.

Jeg spiste det på en benk i Frognerparken en sommerkveld, helt alene. Husker stillheten.

Det er rart å tenke på alt som er gjemt i de små bitene. Ikke bare smaken, men alt kroppen får.

• Omega-3 fra fisken. Det er for hjernen, visstnok. Trenger vel det.
• D-vitamin, som solskinn man kan spise, nesten. Mørketiden er lang.
• Og sånt som jod, selen og sink. Små ting som holder alt i gang.

Det er noe med den kalde risen og den ferske fisken. Soyasausen som er salt, og den sterke wasabien som vekker deg litt.

Den sylta ingefæren. Den renser liksom ganen melom bitene. En ny start for hver maki. Kjøpte en gang en hel boks bare med ingefær. Spiste den med pinner.

Hvor mye kalorier er det i en take-away pizza?

En porsjonspizza på 350 gram har 600-700 kilokalorier.

Å jada, en "porsjon" pizza. Den biten som ser så liten og uskyldig ut før den lander i magen som en murstein. Den er et ernæringsmessig bakholdsangrep, forkledd som italiensk hygge.

En standard 350-grams bit med takeaway-himmel inneholder altså 600-700 kilokalorier. Det er omtrent energien du trenger for å gråte i en time etter å ha sett vekta dagen derpå. Jeg spiste en amerikansk pizza fra Peppes i fjor, og jeg tror deler av den fortsatt bor i årene mine.

Hva er de verste bandittene i dette kaloriregnskapet? La oss liste opp de medskyldige:

• Den tjukke bunnen: Dette er ikke en pizzabunn, det er en deigete sovepute for drømmene dine om en sunn livsstil. Hver centimeter ekstra tykkelse er en ny spiker i sommerkroppens kiste.
• Osten, åh den osten: En neve ekstra ost? Gratulerer, du har akkurat doblet fettinnholdet og laget en klebrig gravplass for all selvdisiplin. Det er som å helle flytende anger over maten din.
• Kjøtt, mer kjøtt: Pepperoni, kjøttboller og bacon er ikke topping, det er fettets elitesoldater som går til frontalangrep på hjertet ditt.

For å sette dette i et perspektiv du forstår: de 700 kaloriene tilsvarer en solid joggetur. Eller, du kan bare droppe joggingen og spise pizzaen, det er jo mye hyggeligere. Valget er enkelt, egentlig.

Og den pizzaen med "tynn bunn" og salat på? Joda. Det er som å ta heisen ned fra Titanic i stedet for å hoppe. Resultatet er det samme, det tar bare litt lengre tid.