Hvordan fjerne voks fra frukt?

Kan man vaske frukt med bakepulver?

Bakepulver? Ja, det kan du! Eller natron da, det er jo nesten samme greia, litt som å velge mellom cola og pepsi – begge deler funker. Du gnir frukten med dette magiske pulveret, og vips! Borte er all den usynlige giften fra bondens superheltevåpen, altså sprøytemidler. Det er nesten så du kan høre sprøytemidlene si "Au au, vi ble vasket bort!"

Hvorfor dette trikset er gull verdt:

• Fjerner den ekle giften: Sprøytemidler kan ligge der som små, usynlige spøkelser på frukten. Bakepulver-trikset vasker dem bort, som en støvsuger for usynlig snusk. Tenk deg at du gir eplet en liten spa-behandling.
• Natron er også en helt: Ikke bekymre deg hvis du bare har natron hjemme. Det er som broren til bakepulveret, like flink til å skrubbe vekk uvelkomne gjester.

Ekstra digg informasjon (for den nysgjerrige sjelen):

• Bruk litt og vær grei: Du trenger ikke et helt bakeri med bakepulver. Bare litt, blandet med vann, gnidd godt.
• Skylle etterpå er lurt: Etter skrubbingen, gi frukten en skikkelig skyll med rent vann. Man vil jo ikke spise bakepulversuppe heller!
• Alternativer finnes: Noen sverger til eddikvann for den samme effekten. Det er som å velge mellom en trollmann og en heks – begge løser problemet, bare på litt forskjellige måter.

Skal epler ligge i kjøleskap?

Epler, ja... de liker det kjølig. Grønnsaksskuffen er nok stedet. Men ikke bare sleng dem der. En pose, eller hold dem for seg selv. De andre fruktene, de kan være litt... krevende. Agurken, den er jo spesiell, får lett frostskader i det kalde.

Tomater, derimot, de hører hjemme på benken. Sammen med agurk, aubergine og squash. De tåler ikke den strenge kulden.

Oppbevaringstips:

• Epler: Kjølig, grønnsaksskuff. Pakk inn eller separer.
• Agurk: Kjøkkenbenk. Frostskader i kjøleskap.
• Tomat: Kjøkkenbenk.
• Aubergine: Kjøkkenbenk.
• Squash: Kjøkkenbenk.

Hva gjør man med råtne epler?

Hva gjør man med råtne epler? Epler med små, myke flekker eller rift i skallet bør brukes først. Råtne, brune områder eller mugg betyr at eplet må kastes.

Et eple med en liten skjønnhetsfeil er ikke en tragedie. Det er bare et eple med litt livserfaring. Tenk på det som et arr fra en episk duell med en kvist. Disse små bulkene og myke punktene er helt ufarlige og kan skjæres bort. Eplet blir fornærmet, men det går over.

Så har du de andre. De som har gitt opp. De som har omfavnet forfallet med en nesten poetisk hengivenhet. Disse eplene har ikke bare et problem; de er problemet.

Eplets skjebne – en rask guide:

• Bare litt støtt: Et lite brunt merke? Skjær det bort. Eplet er som en venn som har hatt en dårlig dag. Fortsatt god på innsiden.
• Begynnende pensjonisttilværelse: Litt myk og rynkete? Perfekt kandidat for eplemos eller en kake. Den har innsett at modellkarrieren er over og satser heller på en karriere som gir varme og trøst.
• Full kapitulasjon: Dyp, mørk råte. En distinkt lukt av glemt matboks. Kanskje med et lag av kunstnerisk, grønn-blå pels. Dette eplet har gått over til den mørke siden. Kast det.

Et eple med mugg er ikke bare estetisk utfordrende; det kan inneholde mykotoksiner, som for eksempel patulin. Dette er giftstoffer du ikke vil ha i systemet ditt, med mindre du har som mål å teste grensene for kroppens toleranse. Min katt, Pål, inspiserer komposthaugen min med streng mine. Han ville ikke godkjent et slikt eple.

Epleskallet er fruktens personlige livvakt. Når det først er brutt, er det som å åpne døren på vidt gap for alskens uønskede gjester. Sopp og bakterier arrangerer fest, og du er ikke invitert.

Så, vis litt nåde. Bruk de lett skadede eplene først. De prøver bare å overleve, akkurat som oss andre. De som er forbi redning, kan få en verdig begravelse i komposten. Der kan de leve videre som næring for neste generasjon. En slags eple-reinkarnasjon. Vakkert, egentlig.

Kan man spise klistremerke på epler?

Jeg pleide å kløne med alt, spesielt da jeg var liten. Husker en gang jeg var rundt åtte år, vi var på sommerferie hos besteforeldrene mine på Gjøvik. Det var en av de dagene hvor solen skinte fra skyfri himmel, perfekt for å spise frukt ute. Bestemor hadde kjøpt en stor kasse med epler fra en lokal gård, de glinset i sollyset, sånn der skikkelig rød og innbydende.

Jeg tok et eple, det var et eller annet grønt, syrlig et. Rett før jeg skulle ta en diger bit, merket jeg det der lille, hvite klistremerket med en strekkode på. Det satt sånn fast, og jeg, i min barnlige forvirring, tenkte bare "hva er dette for noe?". Instinktet tok over, og før jeg tenkte meg om, dro jeg det av og puttet det i munnen.

Det smakte jo ingenting, bare litt papiraktig, men jeg svelget det ned uten problemer. Først etterpå slo det meg: Hva har jeg egentlig gjort? Jeg løp inn til mamma, litt flau, og fortalte hva som hadde skjedd. Hun bare lo litt, sa det var helt ufarlig og at de fleste av dem nok bare var av papir eller plastfilm. Jeg følte meg litt dum, men også litt lettet. Fra den dagen av, har jeg alltid tenkt litt ekstra på de der epleklistremerkene.

• Følelse: Begynner med nysgjerrighet, etterfulgt av impulsiv handling, og ender i en blanding av flauhet og lettelse.
• Tid: Rundt 8-årsalderen, en sommersolskinnsdag.
• Sted: Gjøvik, hos besteforeldrene.

Konsekvenser og videre tanker:

• Den gangen trodde jeg nok at alt av "mat-plast" var farlig.
• Klistremerkene på epler er vanligvis laget av et materiale som ikke er giftig.
• De kan bestå av papir eller en tynn plastfilm.
• Strekkoden på klistremerket er bare informasjon.
• Selv om det ikke er farlig å spise dem, anbefales det selvsagt ikke. Man skal jo helst ikke spise papir eller plast.
• Noen bekymringer knytter seg til blekket som brukes på klistremerkene, men mengden er så minimal at det i praksis ikke utgjør en helserisiko.
• Hovedpoeng: Klistremerket på epler er som regel trygt å spise i små mengder, men det er ikke meningen å spise det.

Jeg har aldri hatt lyst til å teste det igjen. Det er mer enn nok med den ene gangen jeg gjorde det som barn. Litt sånn som å stikke hånden i en vepsebol, man lærer nok av første gang.

Hva skjer når et eple blir brunt?

Spørsmål: Hva skjer når et eple blir brunt? Svar: Enzymet polyfenoloksidase reagerer med fenoler og oksygen, og omdanner dem til det brune pigmentet melanin. Dette er en beskyttelsesmekanisme mot bakterier.

Ugh, skjærte opp et eple til nista i dag, og glemte det på benken i to minutter. Brunt med en gang. Så irriterende. Det er den der kjemiske reaksjonen, oksidasjon. Samme som skjer med avokado. Og poteter! Alt blir brunt.

Det er jo et enzym som er synderen. Husker navnet. Polyfenoloksidase. For et ord. Det reagerer med lufta, med oksygenet, og lager det brune stoffet. Melanin. Samme stoff som gjør oss brune i sola. Rart å tenke på. Eplet får sin egen form for solbrenthet, bare som en forsvarsmekanisme.

Det er jo egentlig eplets måte å beskytte seg på, som et sår som gror. Melanin-laget hindrer visstnok bakterier og sopp i å få feste. Så det er jo smart da, fra eplets side. Bare ikke så appetittlig for meg. Spiste det fordet, smaker jo det samme.

Moren min brukte alltid sitronsaft. Det funker jo hver gang. Syren stopper enzymet fra å jobbe. Genialt og enkelt. Man kan jo bruke andre ting også for å stoppe det.

• Senke pH-verdien: Sitronsaft eller ananasjuice. Askorbinsyre er tingen.
• Redusere oksygentilgang: Legge eplebitene i vann. Eller vakuumpakke dem, men hvem gjør vel det for et eple.
• Varmebehandling: Koke eller steke eplene. Det ødelegger enzymet. Eplekake blir jo ikke brun inni.
• Kulde: Kjøleskap bremser prosessen, men stopper den ikkje helt.

Så eplet mitt på benken kjempet en kamp for livet, og jeg ble bare irritert over fargen. Perspektiv, kanskje. Det er jo egentlig fascinerende. En forsvarsreaksjon rett foran øynene på deg. Men neste gang blir det sitronvann. Definitvt.

Kan man vaske jordbær med bakepulver?

Ja, du kan vaske jordbær med bakepulver.

Jeg var på hytta i fjor sommer, det var august og fortsatt varmt ute. Vi hadde plukket masse jordbær fra det lille bedet vi har der oppe, og jeg satt på terrassen med en bolle med de røde bærene. Det var så irriterende å tenke på alle sprøytemiddelrestene som kunne sitte igjen. Jeg hadde lest et sted at bakepulver skulle være bedre enn eddik til slikt.

Jeg blandet litt bakepulver med vann i en bolle, akkurat nok til å dekke jordbærene. Vips, så begynte det å bruse litt. Jeg lot dem ligge der en liten stund før jeg skylte dem grundig med rent vann. De så helt fine ut etterpå, og jeg hadde en bedre følelse av å spise dem uten bekymringer. Det føltes så enkelt og greit.

• Bakepulverets virkemåte: Det er den alkaliske egenskapen til bakepulver som er interessant her. Den kan bidra til å bryte ned organiske materialer og løsne urenheter som kan feste seg til bærenes overflate. Tenk på det som å løse opp litt skitt.
• Sammenligning med eddik: Eplecidereddik er sur, og selv om den også kan ha rensende egenskaper, er den kjemiske reaksjonen annerledes. Bakepulverets evne til å nøytralisere kan være mer effektiv mot visse typer rester.
• Konkrete fordeler:
  • Fjerner sprøytemiddelrester: Dette er nok hovedgrunnen for mange.
  • Reduserer bakterier: En ekstra trygghet når man spiser ferske bær.
  • Løser opp fettstoffer: Dette kan være relevant for å fjerne naturlige vokslag eller eventuelle rester fra håndtering.
• Slik gjør du det:
  • Bland ca. 1-2 spiseskjeer bakepulver med nok vann til å lage en løsning som dekker bærene.
  • La jordbærene ligge i løsningen i 5-10 minutter.
  • Skylle godt! Dette er superviktig. Skyll bærene grundig under rennende vann for å fjerne alle rester av bakepulveret.
  • Tørk dem forsiktig før servering eller bruk.

Det føles bare mye bedre å vite at jeg har gjort et forsøk på å få dem så rene som mulig, spesielt når det er så lett å gjøre.

Hva kan man bruke bakepulver til?

Hva kan man bruke bakepulver til?

Bakepulver kan brukes i:

• Muffins
• Formkaker
• Sconesdeig
• Annen bakst hvor rask heving og en luftig, men kort tekstur ønskes.

Det var en sånn sur, grå søndag i Trondheim, november 2022. Regnet pisket. David, han syv år, maste om muffins. Alltid muffins. Jeg var litt trøtt, hadde sovet dårlig den natta.

Jeg fant den flekkete kokeboka, blåbærmuffins. En rask sak. Bakepulveret er jo hovedgreia her, ikke noe gjær. Har prøvd gjær i muffins før, det blir helt feil. Seigere, mer brødaktig.

Muffins skal være kjapt. Rart hvor mye et lite hvitt pulver kan gjøre. Jeg bare rørte sammen alt; mel, sukker, egg, bakepulveret. Og frosne blåbær som farger røra så morsomt lilla.

Jeg stekte dem. Lukten spredte seg i hele leiligheten, fyllte luften med varme. Det er den beste delen. David sto klistret til ovnsglasset. Ut kom de, gyllenbrune, dampende.

Første bit. Ah. Den kortere bitten, du vet? Ikke seigt som gjærbakst. Mer smuldrende, litt tørt, men på en god måte, om du skjønner. Perfekt med et glass iskald melk. Bare oss to ved kjøkkenbordet.

Jeg tenkte at akkurat denne baksten, med bakepulver, den må spises nystekt. Ikke vits å spare på dem. Neste dag er de bare triste. Tørre.

David likte dem. Blåbærflekker rundt munnen. Det var akkurat det jeg trengte den dagen. En liten, perfekt stund. Enkel, men ekte.

Jeg skjønte det da. Teksturen blir aldri den samme som gjærbakst. Den er lett, luftig på sin egen måte, men fort blir den også hard om den får stå.