Hvorfor går jeg opp i vekt når jeg spiser mindre?

37 visninger
Når du spiser for lite over tid, kan kroppen gå i sparemodus og senke forbrenningen. Dette er en forsvarsmekanisme for å bevare energi og muskelmasse. Resultatet kan paradoksalt nok bli at du går opp i vekt, selv med et lavt matinntak, fordi kroppen holder hardere på reservene.
Kommentar 0 liker

Hvorfor går jeg opp i vekt selv om jeg spiser mindre?

Hva skjer liksom. Jeg skjønte jo det at kroppen bare skrur ned tempoet når den tror det er krise, vet du. Husker en gang for noen år siden, tror det var en gang i 2019, jeg var på en sånn streng diett. Veldig lite mat, seriøst. Og plutselig kjente jeg meg bare så slapp, og vekta begynte å krype oppover. Helt sykt.

Kroppen min tenkte nok "oi, her er det lite drivstoff", så den bare dempet alt. Som å skru ned varmen i huset for å spare strøm. Den beskytter seg selv, liksom.

Det er jo logisk på en måte. Hvis det er krig og lite mat, så må kroppen jo passe på seg selv. Den vil jo ikke bryte ned muskler og sånt. Det er jo der energien ligger, ikke sant. Så den holder på det den har.

Jeg merka det spesielt etter at jeg sluttet med den dietten. Det tok tid før forbrenningen kom seg igjen. Veldig frustrerende. Nesten som om kroppen satt på sparebluss lenge etter at jeg begynte å spise normalt igjen. Det var en dyr lekse, den dietten.

Hvorfor går jeg opp i vekt når jeg faster?

Ved faste stiger ghrelinnivået, noe som kan hindre tapping av fettreserver.

Jeg sitter her, klokka er langt over midnatt, og tankene surrer. Den følelsen av å ha gitt kroppen for lite, men likevel kjenne at den tviholder på alt. Dette med ghrelin, sult-hormonet, som stiger når jeg faster. Kroppen holder igjen, nekter å slippe tak i fettreservene. Nesten som om den er redd. Jeg kjenner det, en dyp uvillighet.

Og likevel... jeg leste jo noe annet også, om glykogenet. At når det er borte, skal kroppen gå over til fettet og man mister vekt raskere. Men det er jo ikke det som skjer med meg, føler jeg. Hvor blir det av da? Det virker så ulogisk, så motstridende. Kanskje kroppen min bare er litt annerledes. Jeg har alltid følt meg litt sånn.

Jeg ser ut av vinduet, månen henger så blek. Det er som om kroppen min har en egen vilje, en instinktiv frykt for å miste det den har samlet. De siste ukene, denne følelsen av å prøve så hardt, men uten resultater. Det er slitsomt, denne konstante kampen. Jeg burde snart legge meg, men tankene slipper meg ikke.

Her er noen ting jeg tenker på i mørket:

  • Kroppen tviholder: Følelsen av at min egen kropp saboterer, holder igjen. Det er utmattende, denne indre motstanden jeg kjenner på. Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør alt feil.
  • Ghrelin-nivåene: De stiger, som en stille protest inne i meg. Det kjennes som en mur, en vegg mot det jeg ønsker å oppnå. Hvorfor akkurat nå, i denne fasen?
  • Gamle vaner: Jeg vet jeg har spist for lite noen dager, for mye andre. Mønstrene mine er rotete, jeg får det ikke til å henge sammen. Det har vært vanskelig siden mamma ble syk i fjor. Det preger meg fortsatt.
  • Ensom natt: Det er bare meg og disse tankene, i dette mørket. Kanskje det er greit å bare la det være, la kroppen få ro, la tankene få vandre litt.

Hvorfor går jeg opp i vekt når jeg faster?

Det var en onsdag, en grå januarmorgen for rundt tre år siden. Husker det så klart. Sto der på badet i den lille leiligheten min på Grünerløkka, kaffekoppen stod på vasken, dampen krøllet seg opp. Jeg hadde fastet siden kvelden før, følte meg skikkelig sulten, men tenkte dette er det verdt. Stepte på vekta. Tallet blunket. Jævla vekta! Jeg hadde gått opp 300 gram. Faen, altså. Jeg ble så forbanna. Hva var det som skjedde?

Følte meg bare så totalt forvirret, nesten lurt. Jeg hadde jo ikke spist. Absolutt ingenting, bortsett fra svart kaffe og vann. Mageknip, lett hodepine, alt det der, forventet liksom et payoff. Men nei. Bare skuffelse. Stod der og stirret på meg selv i speilet, så bare trøtt ut, øynene var innsunkne. Tenkte, er det kroppen min som bare hater meg? Hva er poenget med å anstrenge seg så jævlig?

Har prøvd det der fastegreiene av og på. Forventer liksom raske resultater, eller i det minste nedgang. Ikke opp! Det er så frustrerende når du føler du gjør alt riktig, kutter, sulter deg nesten, og så slår kroppen tilbake. Det er så demoraliserende. Kjenner den klumpen i halsen, den svikefølelsen. Hvorfor er dette så vanskelig? Hvorfor viser vekta opp? Dette skjønner jeg ingenting av.

Hvorfor går jeg opp i vekt når jeg faster?

  • Vektøkning under faste er uvanlig. Faste fører som regel til vekttap fordi glykogenlagrene tømmes og fettforbrenningen øker.
  • Vannretensjon er en viktig årsak. Kroppen kan binde mer vann, ofte grunnet saltinntak, hormonsvingninger eller andre faktorer. Dette gir utslag som økt tall på vekten.
  • Ghrelin og sultfølelse. Nivåene av ghrelin, sult-hormonet, stiger under faste. Dette øker appetitten, men hindrer ikke direkte fettforbrenning. Høye ghrelinnivåer kan gjøre faste vanskeligere å opprettholde.
  • Glykogen og vannbinding etter faste. Etter en fasteperiode vil raskt inntak av karbohydrater føre til at glykogenlagrene fylles opp. Hvert gram glykogen binder rundt 3-4 gram vann, noe som resulterer i en rask vektøkning etter fasten.
  • Fordøyelsesinnhold. Mindre svingninger i vekt kan også skyldes mengden mat og væske som befinner seg i fordøyelsessystemet, selv under faste, avhengig av fastens varighet.