Har amerikanere ostehøvel?

Har amerikanere ostehøvel? Svaret er nei

Mange lurer på om har amerikanere ostehøvel tilgjengelig i sine kjøkkenskuffer. Sannheten er at dette redskapet er en sjeldenhet i USA. Å forstå hvorfor dette norske kjøkkenutstyret ikke er utbredt kan gi innsikt i kulturelle forskjeller. Lær mer om hvorfor dette særnorske verktøyet ikke har funnet veien til amerikanske hjem.

Hvorfor finner du sjelden en ostehøvel i USA?

Har amerikanere ostehøvel? Det korte svaret er nei - i hvert fall ikke som standardutstyr på kjøkkenet. Mens ostehøvelen finnes i alle norske hjem, er denne geniale oppfinnelsen forbausende sjelden i USA.

Siden Thor Bjørklund patenterte ostehøvelen i 1925, har over 50 millioner eksemplarer blitt produsert og solgt i Skandinavia. Men konseptet krysset aldri Atlanteren med samme kraft. Det handler ikke om mangel på ost, men om matkultur. Ferdig skivet ost er en stor andel av alt ostesalg i amerikanske supermarkeder.^[2] Dette gjør et dedikert verktøy for å skjære ost overflødig for folk flest.

Min første oste-krise i utlandet

Da jeg flyttet til USA for å studere, pakket jeg alt unntatt det mest åpenbare. Det tok nøyaktig tre dager før jeg stod på kjøkkenet med en firkantet cheddar og en sløv brødkniv. For å være helt ærlig - det var et mareritt.

Jeg prøvde å skjære tynne skiver. Det fungerte ikke. Resultatet ble tykke, ujevne klumper som ødela hele brødskiven. Helt forferdelig. Dette lille kultursjokket lærte meg at norsk kjøkkenutstyr i utlandet er en sjelden luksus man fort savner.

La oss være ærlige. Før man reiser ut, antar man at hele verden skjærer ost på samme måte. Det er feil.

Er ostehøvel norsk oppfinnelse, eller bare en myte?

Mange nordmenn tror at ostehøvelen er et verdensomspennende verktøy som bare tilfeldigvis ble oppfunnet her. Sjelden har en antagelse vært så feil. Sannheten er - og dette overrasker mange - at den knapt eksisterer utenfor Skandinavia og deler av Nord-Europa.

Den vanlige oppfatningen er at gode oppfinnelser alltid sprer seg globalt. Men her er det faktiske bildet annerledes. Matkulturen dikterer verktøyene. Amerikansk ost er ofte mykere, eller den selges ferdig skivet for å spare tid i en hektisk hverdag. Ganske logisk egentlig.

Når amerikanere faktisk kjøper en hel ost (som en dyr importert brie eller gouda), bruker de vanligvis en ostekniv eller en strengedeler. Ostehøvelen, eller cheese plane som entusiaster kaller den, forblir et nisjeprodukt.

Hvordan verden skjærer ost: En sammenligning

Forskjellen i kjøkkenutstyr reflekterer grunnleggende ulikheter i hvordan vi spiser. Her er en oversikt over de vanligste metodene.

Ostehøvel (Norsk standard)

- Svært begrenset. Dominant i Skandinavia, sjelden i USA og Sør-Europa.

- Gir perfekte, tynne skiver hver gang på faste oster.

- Veldig økonomisk da man kan kjøpe store blokker med ost billigere.

Ferdig skivet ost (Amerikansk standard)

- Ekstremt utbredt globalt, spesielt i Nord-Amerika og Storbritannia.

- Krever null innsats. Klar til å legges rett på hamburgeren eller brødskiven.

- Ferdig skivet ost er ofte 20-30 prosent dyrere per kilo sammenlignet med hel ost.

Strengedeler (Wire slicer)

- Ganske vanlig i europeiske land og blant oste-kjennere i USA.

- Fungerer utmerket på halvfaste og smuldrete oster, men krever to hender.

- Utstyret er billig, men tråden kan ryke ved bruk på hard ost.

Kjetils frokost-krise i Texas

Kjetil, en 24 år gammel utvekslingsstudent fra Bergen, skulle imponere sine amerikanske romkamerater i Texas med en skikkelig norsk frokost. Han hadde kjøpt inn Jarlsberg, men manglet det aller viktigste verktøyet.

Han prøvde først å bruke en skarp kjøkkenkniv. Det gikk dårlig. Han endte opp med tykke, uappetittlige klosser som fikk osten til å smake feil. Romkameratene forstod ikke hvorfor han ikke bare kjøpte osten ferdig oppskåret i plast, og stemningen ble litt pinlig.

Han innså at kompromiss ikke fungerte. Han bestilte en ekte norsk høvel på nettet, noe som tok to uker å få levert. Da den endelig kom, ble amerikanerne utrolig fascinert av selve mekanikken i det enkle verktøyet.

Etter bare fire uker begynte romkameratene å bruke ostehøvelen til alt mulig, fra å skjære agurk til å smøre kaldt smør. Kjetil reddet ikke bare frokosten, men introduserte en bit av norsk kultur som faktisk ble værende i kollektivet.