Hva ligger i begrepet barnets beste?

Barnets beste… hva er det egentlig? Det høres jo så selvfølgelig ut, ikke sant? Som noe alle burde være enige om. Men når man virkelig tenker over det, blir det liksom… større. Mer komplekst. Det handler jo ikke bare om å gi ungen en is når den gråter i butikken (selv om det noen ganger føles som den enkleste løsningen!).

Barnets beste betyr at behovene og interessene til barnet alltid skal komme først. Tenk på det. Alltid. Det er et stort ord. Det stikker dypt. Husker da minstemann, Lukas, skulle begynne på skolen. Han var så redd, så liten og fortapt. Vi hadde snakket masse om skolen, lest bøker, besøkt klasserommet. Men likevel. Den første skoledagen sto han der, klamret seg til beinet mitt, tårene rant. Skulle jeg bare rive ham løs og si "nå må du være flink gutt"? Nei. Barnets beste, i det øyeblikket, var å sitte der med ham. Holde ham. La ham gråte ut litt av frykten. Og vet du hva? Etter en halvtime, da han hadde sett de andre barna leke og hørte latteren deres, slapp han taket og gikk inn. Han trengte bare litt tid. Litt forståelse. Det var hans beste.

Det handler også om å faktisk lytte til barna. Ikke bare høre, men lytte. La dem fortelle hva de tenker og føler, selv om det bare er babbel om dinosaurer eller englevinger. Gi dem informasjon, selv om det er vanskelige temaer. Og ta dem seriøst! Det står jo i loven, at de har rett til å bli hørt. Medbestemmelse og selvbestemmelse, fancy ord, men egentlig handler det bare om respekt. Som den gangen eldstejenta, Maria, ville bytte fotballag. Alle venninnene hennes spilte på det andre laget, og hun følte seg utenfor. Vi hadde jo allerede betalt for sesongen på det gamle laget, og det var jo litt styr med å bytte. Men hva var viktigst? Å spare noen kroner, eller å la Maria få følelsen av tilhørighet? Barnets beste, i det tilfellet, var å la henne bytte lag. Enkelt og greit. Selv om det var litt pes for oss voksne. Men hva gjør man ikke for sine små? Det er jo tross alt dem det handler om.