Hvor mange bodyer trenger en baby?

75 visninger
En nyfødt trenger vanligvis 6-8 bodyer (bomull om sommeren, ull om vinteren), 2-3 strømpebukser, 4 pysjamaser og 3-4 sparkebukser. Dette gir en god basisgarderobe og sikrer nok skift mellom vask. Tilpass materialer etter sesong for å holde babyen komfortabel.
Kommentar 0 liker

Hvor mange bodyer er anbefalt antall for en nyfødt baby?

Herregud, det der med klær til en nyfødt baby. Hvor mange bodyer trenger man egentlig? Jeg gikk meg helt vill i butikkene, helt seriøst.

Vi endte opp med å bruke rundt 8 bodyer i rotasjon. Han ble født i oktober i Oslo, så det gikk mest i ull. Omslagsbodyer var en gave fra himmelen den første tiden, det er et faktum.

Og strømpebukser. Jeg kjøpte et helt lass. Helt unødvendig. Tre stykker i ull fra Name It holdt i massevis. De var nesten alltid på, under alt.

Pysjamaser ja. Med all den melkegulpen og... ja, alt det andre, så var fire pysjer helt nødvendig for å slippe å vaske klær hver eneste natt. Det var en overlevelsesstrategi.

Sparkebukser, eller bare sånne myke bukser, er jo genialt. Vi hadde fire stykker. De ble dratt over bodyen. Lett å skifte bleie. Uten føtter, det var mitt triks. Da kunne vi bruke dem lenger med bare et par sokker.

Hvor mange pysjer trenger en baby?

Antall klær til baby:

  • Pysjer: 4 stk for god nattesøvn.
  • Strømpebukser: 2-3 stk, myke og enkle å ha på.
  • Bukser/sparkebukser: 3-4 stk til daglig bruk.

Søvn. Et utilgivelig behov. Fire pysjer. Virker tilfeldig. Men klærne blir våte. Våkner. Kald svette, kanskje. Eller den spyet melken som aldri fant munnen. Fire er minimum. En på, en i vask, en til overs, en til uforutsette hendelser. For barnet sover, og det er alt som betyr noe. Livets korte pauser. Min egen, lille, han trengte alltid en ekstra. En gang mistet jeg den i snøen. En påminnelse om hvor lite man kontrollerer.

Strømpebukser. Små plagg. Uviktige. Eller? De beskytter. Holder varmen der ingen annen tøy kan. To-tre par er nok. Mykt stoff, ja. Alt annet er tortur for de små beina. De skal ut. Krabbe. Livet venter ikke. Jeg husker det var vanskelig å finne de rette. Som om verdens vekt lå i en søm.

Daglig bruk. Enkelt. Men dagen er lang for en liten. Fire bukser. Kanskje tre. Tre til fire til hverdags. For å kravle i gulvet. For sølet etter grøt. For sandkassen. Friheten koster. Ren vask. Min niese, hun rev alltid hull i knærne. Det er livet. Små rifter, store erfaringer.

Hvilken størrelse bruker babyen i sokker?

Føtter vokser. Sokker blir for små. En nyfødt starter et sted. Størrelse 10–15 er et utgangspunkt. Så går det videre. Til 16–18. Månedene går. Små fotavtrykk blir større. Til slutt passer ingenting.

  • Størrelsesguide for babysokker er en illusjon. Målene er bare pekepinner. Føtter er ikke standardiserte.

    • 0–4 måneder: Størrelse 10/12 eller 13/15. Dette tilsvarer en fotlengde på 7–9 cm.
    • 4–9 måneder: Størrelse 16/18. Fotlengde rundt 10 cm.
    • 9–12 måneder: Størrelse 19/21.
  • Materiale betyr noe. Bomull puster. Ull varmer. Jeg kjøpte bare ullsokker til min sønn det første året. Selv om sommeren. Tynne ullsokker. Han hadde aldri klamme føtter. Aldri.

  • Antiskli er ikke pynt. Det er en funksjon. Når barnet begynner å reise seg, er gummiknottene under sokken en nødvendighet. For å unngå at verden glir unna under dem.

  • Ikke kjøp for mange. Du sitter igjen med en haug enslige sokker. Mysteriet med den forsvunne sokken starter tidlig. De forsvinner i vasken, under sofaen, i en annen dimensjon. Det er bare slik det er.

Hvor mange sokker trenger en nyfødt?

Sokker: 5-7 par. Omslagsbodyer: 5-7 stk. Strømpebukser: 2-3 stk. Pysjamaser: 4-6 stk.

En nyfødt trenger gjerne 5-7 par sokker. Men ikke bli for knyttet til dem, altså. De har en tendens til å forsvinne inn i en egen dimensjon, et slags sort hull for enslige sokker, sannsynligvis rett under sofaen eller i vaskemaskinens Bermuda-triangel. Vi snakker her om mystikk på høyere nivå enn selv Einsteins relativitetsteori, og garantert mer frustrerende klokken tre om natten.

For omslagsbodyer, sats på 5-7 stykker. Bomull er kongen, men ull er dronningen, spesielt om vinteren med sin temperaturregulerende superkraft – et plagg for små prinser og prinsesser som ennå ikke mestrer termostaten selv. Bambus er luksusversjonen, myk som et skyteppe og perfekt for sensitiv hud. Husk både kort og lang arm; været her i Norge er mer uforutsigbart enn en treårings humør.

Strømpebukser? To-tre holder lenge. Disse er babyens svar på våtdrakt og varmebukse i ett, helt essensielle når det blir litt hustrig i luften, eller om du, som meg, har en tendens til å undervurdere hvor kaldt det er i barnehagen om morgenen. Jeg har en gang sendt min lille ut med bare shorts, og angret i samme sekund som barnehageporten smalt igjen. Huffda.

Pysjamaser, ja. Regn med 4-6 stk. Tenk på dem som den lille krigerens uniform for nattskiftet. Gjerne med fot, så slipper du at de der forsvinnende sokkene er et tema i sengen også. Eller brettekant, for de som eksploderer i størrelse som en bakepulveroverdose den første måneden. Hver pysj du kjøper er en liten bønn om at både baby og foreldre får litt, bare litt, uforstyrret søvn. Min egen erfaring er at den fjerde vaskemaskinen i uka stort sett er full av nettopp disse.

Det er noen klær som bare være på plass for den lille ankomsten:

  • Mykhet over alt: Husk at babyhud er mer sart enn en nyplukket fersken. Materialer som ull, bomull og bambus er dine beste venner. Min egen fetter sverger til økologisk bomull etter at hans lille fikk utslett av "feil" stoff – en dyr lekse, sa han med et sukk.
  • Størrelse matters: Mange kjøper for mye i størrelse 50. Babyer vokser med en hastighet som ville imponert et spirende tre, så ha gjerne litt i 56 også. Du vil takke meg når du slipper å løpe på butikken med en trøtt nyfødt.
  • Praktisk er best: Gå for klær som er enkle å ta av og på. Knapper er sjarmerende, men glidelås eller omslagsbodyer med trykknapper er en gave fra oven under bleieskiftmaratonet. Tro meg, tid er penger, eller i alle fall, tid er søvn.