Kan litt av vannet gå?

Kan litt av vannet gå? 70% opplever rier innen 24 timer

Å oppleve at fosterhinnen sprekker skaper usikkerhet hos mange gravide. Når denne beskyttende barrieren rundt barnet forsvinner, øker behovet for medisinsk oppfølging. Å forstå kroppens tidlige tegn og tidsfrister sikrer en trygg fødselsopplevelse for både mor og barn. Lær mer om kroppens reaksjoner etter at kan litt av vannet gå.

Kan litt av vannet gå?

Det er ikke alltid lett å konkludere med en gang om det er fostervann, urin eller tynn utflod du opplever. Men ja, vannet går litt etter litt. Når vannet går, brister hinnene som omgir barnet, og fostervann lekker ut via skjeden.

Man vet som oftest ikke årsaken til at vannet går, men for en del kvinner er dette deres helt normale start på fødselen. Mange kvinner opplever at vannet sildrende vannavgang i løpet av fødselen eller drypper sakte i timene før riene starter.

Omtrent 10 til 15 prosent av alle fødsler starter med vannavgang før selve riene er i gang. Av disse opplever en stor andel at fostervann lekker litt og litt, fremfor at alt fosser ut i ett stort plask. Dette skjer ofte fordi hodet til babyen fungerer som en propp nede i bekkenet. Væsken slipper da bare forbi i små mengder når du beveger deg eller reiser deg opp. Helt logisk.

Se for deg at du nyser, og det kommer litt væske i trusen. Er det urin eller fostervann? Jeg har sett mange gravide bli utrolig stresset av akkurat denne usikkerheten. La oss være ærlige - det er utmattende å gå rundt og kjenne etter hver minste dråpe mens man venter på at fødselen skal starte.

Tegn på usikker vannavgang: Slik kjenner du igjen fostervann

Sjelden er ett enkelt symptom nok til å gi deg et klart svar. Fosterhinner kan for eksempel sprekke høyt oppe i livmoren. Resultatet? Væsken sildrer bare sakte nedover langs veggene i livmoren før den når skjeden.

Den beste testen du kan gjøre hjemme er å ta på deg et rent bind (ikke truseinnlegg) og gå rundt i en times tid. Hvis bindet blir jevnt vått og tungt uten at du klarer å stoppe strømmen ved å knipe, er det et sterkt tegn. Fostervann lukter ofte litt søtlig - noen beskriver det som emment. Dette er en detalj som faktisk er den mest pålitelige måten å skille forskjell på fostervann og urin på.

Jeg trodde selv en gang at vannet hadde gått i uke 38. Pulsen i taket. Det viste seg å bare være ekstremt tynn utflod. Et veldig vanlig fenomen mot slutten av graviditeten.

Forskjell på fostervann, urinlekkasje og utflod

Det er utrolig lett å ta feil av kroppens ulike væsker mot slutten av svangerskapet. Her er de viktigste forskjellene du bør se etter.

Fostervann

- Kan overhodet ikke knipes igjen. Det sildrer uansett hva du gjør.

- Klar, fargeløs eller svakt rosafarget. Noen ganger med hvite flak i.

- Ofte søtlig, emmen, eller litt som klor. Lukter sjelden stramt.

Urinlekkasje

- Du kan ofte klare å stoppe strømmen ved å aktivere bekkenbunnsmuskulaturen.

- Gulaktig, fra lys til mørk gul avhengig av hvor mye du har drukket.

- Lukter tydelig av ammoniakk eller vanlig tiss.

Tynn utflod

- Kommer i rykk og napp, ligger ofte mer utenpå huden i stedet for å trekke helt gjennom et bind.

- Hvitaktig, melkeaktig eller helt blank. Blir ofte stivt i trusen når det tørker.

- Svak syrlig lukt, veldig typisk for utflod i svangerskapet.

Karines usikre start på fødselen

Karine, en 29 år gammel frisør i Oslo, var i uke 39 og følte at trusen ble litt fuktig mens hun var på jobb. Hun var redd for å virke hysterisk, spesielt foran kundene, og overbeviste seg selv om at det bare var tynn svangerskapsutflod.

Hun fortsatte å jobbe i fire timer til. Det sildret litt hver gang hun bøyde seg for å plukke opp en saks. På toalettet oppdaget hun at væsken var helt klar. Hun prøvde intenst å knipe igjen, men det fungerte overhodet ikke. Angsten for infeksjonsfare traff henne hardt, ettersom hun visste at barrieren til babyen kunne være brutt.

Vendepunktet kom da hun tok på et bind og ventet en time. Væsken som samlet seg opp luktet svakt søtlig, nesten emment. Hun innså at hun ikke kunne ignorere situasjonen lenger og ringte Ullevål sykehus for en vurdering.

Jordmor bekreftet at det var sildrende vannavgang. Etter 20 timer uten sterke rier ble Karines fødsel satt i gang medisinsk for å unngå infeksjon. Hun lærte på den harde måten at det alltid er bedre å ringe føden en gang for mye enn å gå og gruble hjemme.