Hvor mange tonn klær blir kastet i året i verden?

Tekstilavfall: 92 millioner tonn kastes årlig

Globalt genereres enorme mengder tekstilavfall fra en klesindustri som akselererer produksjonen voldsomt. Denne utviklingen skaper en av våre mest oversette miljøutfordringer da materialer havner på søppelfyllinger i stedet for å inngå i et sirkulært kretsløp. Forståelse av hvor mange tonn klær blir kastet i året i verden er viktig for å vurdere miljøpåvirkningen.

Hvor mange tonn klær blir kastet i året i verden?

Verden kaster omtrent 92 millioner tonn klær og tekstiler hvert år, noe som betyr at en søppelbil full av klær enten kastes eller brennes hvert eneste sekund.^[1] Dette enorme volumet er et resultat av en klesindustri som har akselerert produksjonen voldsomt de siste tiårene, og det skaper en av våre mest oversette miljøutfordringer.

Hva skjer med alle klærne vi kaster?

Mesteparten av tekstilavfallet ender opp på søppelfyllinger eller i forbrenningsanlegg. Faktisk havner nesten 87 % av alt materiale som brukes til å lage klær på denne måte^[2] n. Dette er bekymringsfullt fordi materialene ofte består av syntetiske fibre som bruker hundrevis av år på å brytes ned, samtidig som de kan frigjøre skadelige kjemikalier.

Det er også et problem med den lave graden av sirkularitet i bransjen. Mindre enn 1 % av gamle klær blir faktisk resirkulert til nye klesplag^[3] g. Mye av det som blir samlet inn, ender ofte som isolasjon, fyllmateriale eller blir eksportert til markeder der mye ender som avfall uansett.

Produksjonsvolum og ressursbruk

Klesindustrien har nådd et nivå der fabrikker produserer mellom 80 og 100 milliarder nye plagg årlig.^[4] For å sette dette i perspektiv krever produksjonen av bare én bomulls-T-skjorte cirka 2.700 liter vann. Det er nok vann til at en person kan drikke det i løpet av to og et halvt år.

Når vi kaster klær raskt, kaster vi ikke bare stoffet, men også de enorme mengdene vann, energi og kjemikalier som ble brukt i produksjonen. Det er lett å føle seg overveldet av disse tallene, og jeg har selv stått i klesskapet og følt at jeg ikke har noe å ha på meg, til tross for at hyllene er fulle. Det er en del av den samme mekanismen.

Hvorfor øker tekstilavfallet?

Mye av forklaringen ligger i miljøpåvirkning fast fashion-modellen, som baserer seg på lave priser og hyppige kolleksjonsskift. Dette gjør at klær ofte har lavere kvalitet, noe som gjør det mer økonomisk å kjøpe nytt enn å reparere.

Samtidig har vi mistet mye av kunnskapen om vedlikehold og reparasjon. Det er fort gjort å tenke at et plagg med et lite hull må kastes, men ofte krever det bare noen minutter med nål og tråd å fikse det. Det er en ferdighet som dessverre er i ferd med å forsvinne.

Håndtering av tekstilavfall: Alternativer

Donasjon til veldedighet

Mye klær er av for lav kvalitet til å selges videre

Gir plaggene lengre levetid hvis kvaliteten er god

Reparasjon og gjenbruk

Krever mer tid og grunnleggende ferdigheter

Høyest gevinst ved å forlenge plaggets levetid

Mai sin reise mot en mer bærekraftig garderobe

Mai, en 29 år gammel markedsfører i Hanoi, hadde tidligere en vane med å kjøpe billige klær nesten hver helg. Skapet var overfylt, men hun følte seg aldri fornøyd.

Hun begynte å føle seg overveldet av alt rotet, og en gang hun ryddet, innså hun at 40 % av klærne hadde merkelappen på eller var ødelagt etter én vask. Det var et stort sjokk.

Hun bestemte seg for å innføre en regel: hun måtte reparere eller style om gamle plagg før hun kunne kjøpe noe nytt. Det tok tid å lære seg å sy på knapper og legge opp bukser.

Etter ett år hadde Mai kjøpt 70 % færre klær. Hun sparer penger og føler seg mer knyttet til klærne hun faktisk bruker, noe som har gjort morgenrutinene mye roligere.