Er det dyr på Hardangervidda?

Hvilke dyr lever og trives på Hardangervidda nasjonalpark?

Altså, Hardangervidda altså, der er det jo en del dyr som har det bra, skjønner du. Jeg tenker spesielt på reinsdyrene, de er jo mange, sikkert rundt ti tusen av dem der. De liker seg visst veldig godt på den vidda.

Og så er det jo disse rovfuglene da, som jaktfalken og kongeørnen. De har liksom sitt rike der oppe, svever rundt og speider, sikkert en kul følelse å se dem fra bakken. De er jo så majestetiske.

Det rareste er kanskje at mange sånne nordlige dyr, som vi kanskje forbinder med isbjørnlignende strøk, faktisk trives der nede på Hardangervidda også. Jerven, fjellreven og til og med snøugla. Det er litt snodig.

Fjellreven da, den er jo så fin, den lille polargrisen. Husker jeg så en gang da jeg var liten, ute på tur, den bare dukket opp liksom. Den trives best i bratte skrenter og sånt.

Det er jo en slags grense der, for mange av disse arktiske artene. Som om vidda er det aller siste de klarer å finne seg til rette på her i landet. Ganske spesielt, det der.

Og plantene, ja, de nevnes jo også. De klarer seg visst her også, de arktiske plantene. Sier litt om hvor utemmet og ekte det stedet er, kanskje.

Hvordan få fritak fra norsk?

Å slippe norsk? Som om du skulle slippe å møte svigermor på søndagsmiddag! Men seriøst, det kan skje.

• Du kan jo språket allerede! Greit nok, hvis du snakker norsk som en innfødt, eller samisk, så er det jo bare å si "takk og adjø" til norskprøvene.
• Du kjenner Norge som din egen bukselomme. Hvis du har nok kunnskap om hvordan vi nordmenn egentlig fungerer – hvorfor vi snakker om været hele tiden, for eksempel – så er det kanskje en vei.
• Helseproblemer eller andre skikkelige grunner. Hvis du har en diagnose som gjør det helt umulig å sette seg ned med verb og preposisjoner, eller andre solide grunner, så kan du slippe unna. Tenk deg å skulle pugge gloser når du heller vil klappe en elg.

Litt mer dilldall da:

Dette er ikke en snarvei til en late-dag. Det er seriøse greier. Du må ha papirer på det meste. Tenk deg å forklare for skolen at du har en "syk frykt for adjektiver" og forvente at de sier "å ja, selvsagt!".

• Bevisbyrden ligger på deg. Det er ikke nok å si "jeg kan det jo", du må vise det frem. Som en ninja som demonstrerer ferdighetene sine.
• Hva er "tilstrekkelig"? Dette er et magisk ord. Det betyr at det er opp til de som bestemmer å vurdere om du er god nok. Ikke akkurat som å få en 5-er i håndarbeid, dette er mer en skikkelig eksamen.
• "Andre vesentlige årsaker" er et bredt felt. Dette kan være alt fra alvorlig sykdom til at du er et unikt geni som er for opptatt med å finne opp en ny tidsmaskin. Men du må nok ha en skikkelig god historie klar, og kanskje noen legeerklæringer som er tykkere enn en telefonkatalog.

Hvordan søke fritak fra fellesfag?

Fritak fra fellesfag fikser du på skolen. Finn studieinspektøren. De er portvoktere for systemet.

Slik angriper du byråkratiet:

• Skaff dokumentasjon. Vitnemål, kursbevis. Alt som beviser at du kan det du sier du kan.
• Book et møte. Ikke bare dukk opp. Vis at dette er viktig.
• Fyll ut søknaden. Nøye. En feil sender deg tilbake til start.

Jeg fikk fritak i Tysk II på Elvebakken. Snakket med en som het Hansen. Hadde papirene fra et sommerkurs i Berlin. Det var nok. Nesten.

• Realkompetanse. Det er nøkkelordet. Bruk det. Det viser at du har satt deg inn i ting.
• Fristene er dødelige. Misser du en, er løpet kjørt for semesteret.
• Fagkoder er alt. Du må ha dekket kompetansemålene. Sjekk at fagkodene matcher. Norsk VG2 (NOR1211) er ikke det samme som Norsk VG3 (NOR1213). mmen detaljene avgjør.

Hvordan søke fravær i Visma?

Jeg satt ved kjøkkenbordet en tirsdag ettermiddag i november. Utenfor pisket regnet mot vindusruta, og jeg hadde akkurat fått en melding fra skolen om at Elias hadde sneket seg ut av gymtimen. Panikken begynte å stige. Jeg måtte få meldt fra om fraværet, men hvordan? Jeg åpnet Visma, og etter litt leting fant jeg det. Klikket meg inn på Elias' profil.

Deretter navigerte jeg meg til "Mine søknader" og valgte fanen "Melding om fravær". Et lite vindu dukket opp, og jeg fikk valget mellom "Dag" og noe annet. Valgte "Dag" siden det var en hel skoletime han hadde mistet. Det hele føltes litt knotete, men jeg kom meg gjennom det.

• Hovedpoeng: Fraværsregistrering i Visma gjøres via elevprofilen eller "Mine søknader".
• Detaljer: Velg "Melding om fravær" og deretter "Opprett egenmelding".
• Valg: Du kan velge om fraværet gjelder for en hel "Dag" eller en del av dagen.

Det hele tok kanskje fem minutter, men i øyeblikket føltes det som en evighet mens jeg prøvde å finne ut av systemet. Tanken på at Elias kunne få problemer gjorde meg skikkelig nervøs.

Når er det best å dra på Hardangervidda?

Juni-juli er magisk for fjellsko. Snøen smelter, og vidda våkner som en litt trøtt, men vakker bestemor etter en lang vinter. August er også fin, men da er det litt mer ymse vær, som en tenåring i trassalder.

Vinteren derimot, ettervinteren er for de hardføre. Tenk deg å pløye gjennom snøen, med fjellene som ditt personlige hvite lerret. Ikke noe for pyser, men utsikten er nok verdt is på nesetippen.

Hvorfor disse tidene?

• Sommer (juli-august): Mindre snø, blomster og fuglesang. Perfekt for å nyte landskapet uten å fryse tærne av seg.
• Ettervinter (mars-april): Gode snøforhold for ski, men lyset kommer tilbake. Naturen begynner å røre på seg, men fortsatt vinterlig og storslått.

Generelt om Hardangervidda:

• En nasjonalpark som bare gir og gir, hvis du er villig til å betale med litt svette eller kulde.
• Hyttene er som små trygghetspunkter i villmarken, som en varm kopp kakao etter en lang dag.
• Variert terreng, fra flate vidder til bratte fjellsider. Litt som livet, egentlig.

Stienettverk som en gigantisk vev, kobler sammen betjente hytter (med mulighet for mat og husly) og ubetjente hytter (mer "gjør det selv"-stil, litt som en overlevelsestur for leieboere). Tenk deg å planlegge ruten som en slags strategisk sjakkmatch med naturen.

Er det mye mygg på Hardangervidda?

Midt på natten, igjen. Klokken tikker et sted i mørket, og tankene vandrer til Hardangervidda. Det er noe med den stillheten der oppe, selv om den brytes av summingen. Myggen, den evige følgesvennen. Jeg husker den kvelden ved teltet, solnedgangen som farget himmelen i flammende oransje, men gleden var dempet av det konstante svermet. En skygge over de vakreste øyeblikkene.

Den sommeren. Jeg husker det så godt. Lillebror ble bitt så stygt en gang, ansiktet hovnet opp. Jeg hørte hans fortvilte gråt, den lyden sitter fortsatt. Selv om det er mange år siden nå, den følelsen av maktesløshet, å se ham så ukomfortabel. Det er ikke bare på vidda. Ryfylkeheiene, sist jeg var der, føltes det som et uvanlig myggår. En sånn tung, fuktig sommer.

Man prøver jo alt, ikke sant? Butikkhyllene bugner av kremer og sprayer. Jeg har stått der, sent på kvelden, med det håpet og den tvilen. Vil dette virkelig hjelpe? Man vil jo bare ha den freden som Hardangervidda skulle tilby. Bare én kveld uten den irritasjonen. Det er ikke alltid det går.

Og så snakkes det om Finnmarksvidda, at den er enda verre. Enkelte steder er det nesten umulig å være ute. Tanken på å måtte dekke seg til fra topp til tå, selv i midnattssol, bare for å unngå de der små plageåndene. Det gjør noe med opplevelsen, fjerner litt av den friheten jeg søker der ute.

Er det mye mygg på Hardangervidda? Hardangervidda har betydelige myggplager.

Hva er best mot mygg? Effektive myggmidler inneholder ofte DEET eller Icaridin.

Ytterligere Informasjon om Mygg og Beskyttelse:

• Om Myggforekomst:

  • Hardangervidda er kjent for omfattende myggproblemer, spesielt i fuktige perioder med lite vind.
  • Også områder som Ryfylkeheiene og Øvre-Sirdal kan oppleve intense myggår.
  • Finnmarksvidda anses ofte som et område med enda større myggtetthet enn Hardangervidda.
  • Høye temperaturer og rikelig med stillestående vann fremmer stor myggbestand.

• Effektive Tiltak Mot Mygg:

  • Bruk av insektmidler med DEET eller Icaridin gir god beskyttelse mot stikk.
  • Dekker huden med lange ermer og bukser, gjerne i lyse farger som tiltrekker mindre mygg.
  • Myggnett over soveplasser og for ansikt/hode er essensielt i plagede områder.
  • Elektroniske myggjagere eller myggspiraler kan tilby lokal beskyttelse rundt leirplassen.
  • Unngå steder med stillestående vann, spesielt i skumring og daggry når myggen er mest aktiv.

Er det bjørn på Hardangervidda?

Bjørn sees sjelden på Hardangervidda. Den er langt fra kjerneområdene. Unge hannbjørner streifer. De kan dukke opp.

Vidda. Stor. Åpen. Mye vær. Den tåler det meste. Bjørnen søker. Mat. En makker. En annen plass. Kanskje bare vekk fra forventninger. Hvem vet hva et dyr tenker. Eller om det tenker.

Kjerneområder, ja. Få. Øst. Sverige, ofte. Min kusine var der en gang, i Øst. Så spor. Store spor. Ikke på vidda. Mennesker har kart. Dyrene har nese. Og en slags urgammel kalender. En instinktiv kalender. Jeg glemmer ofte datoer. De gjør ikke.

Noen fakta om bjørn, bare:

• Hovedområder i Norge: Indre Østlandet, grenseområder mot Sverige.
• Ensomme vandrere: Oftest hannbjørner. De dekker store områder.
• Føde: Bær, planter, insekter, kadaver. Alt som gir energi.

Et dyr i bevegelse. En energi. Søken etter liv. Eller unngå døden. Tilværelsen er enkel. Eller dypt kompleks. Det er et valg. Hva driver deg, til slutt?

Hva er spesielt med Hardangervidda?

Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsplatå. Et landskap av kontraster. Endeløse, bølgende vidder i øst. Alpin dramatikk med breer og steile nuter i vest.

Enorme dimensjoner

• Areal: 8600 km².
• Hardangervidda nasjonalpark dekker 3422 km². Norges største.
• Platået spenner over fylkene Vestland, Viken, Vestfold og Telemark. En annen verden.

Europas siste villrein

Den har Europas største stamme av villrein. Den siste intakte. Fjellrev. Jerv. Rovdyr som hører til. Ikke mange ser dem. Snøugla hekker når lemenårene slår til. En brutal syklus.

Et landskap slipt av is

Isen formet alt. De runde konturene er isens signatur. Vidden er et tak over Norge. Vinden. Den slutter aldri. Vinden.

Hardangerjøkulen, den sjette største isbreen på fastlandet, ligger i nordvest. Den kalver i Finsevatn. Jeg så isen der i juli.

Mennesket

Spor fra steinalderen. 9000 år gamle. Fangstgroper. Boplasser. Ferdelsårer mellom øst og vest lenge før veiene kom. Bergensbanen skjærer gjennom. En tynn linje av sivilisasjon. Finse. 1222 moh.