Er det lov å ta med deodorant på fly?

Hvorfor piper det i sikkerhetskontrollen?

Det piper. Metall utløser det. Beltespenner, smykker, metall i sko. P-stav er plast, piper ikke.

Hva forventes? At alt er rent. Ingen unødige spor. Maskinen leter. Den registrerer bare masse. En refleksjon av frykt, egentlig. Menneskets evige behov for å føle seg trygg. Eller lure seg selv til det.

Jeg har sett det. Den samme overraskelsen, hver gang. Som om metallet plutselig manifesterte seg. Et belte, en knapp. Et par briller kanskje. Folk bærer med seg fortiden. Små deler av et liv, som nå lager lyd.

P-stav, sier de. Plast. Ingen lyd. Ingen alarm. En usynlig avgjørelse. Stiller. Kanskje det er de tingene som ikke lager lyd, som virkelig betyr noe. De som slipper unna gransking. Det usynlige veier ofte mer.

• Vanlige syndere:
  • Belter: Spenner, ofte store.
  • Smykker: Halskjeder, armbånd – lag på lag.
  • Fottøy: Metall i såler eller dekor.
  • Klær: Glidelåser, knapper, nagler.
  • Gjenstander i lommer: Nøkler, mynter, telefoner.

Noen ganger er det mer. Elektronikk. Batterier. Kanskje til og med den usynlige gnisten av irritasjon. Systemet vil fange avvik. Det handler om kontroll. Hva vi tillater å passere. Og hva som avslører seg selv.

Jeg husker en gang, min tante. Hun hadde glemt en hårnål. Bare en liten en. Men maskinen reagerte. Den lille biten metall, en detalj. Hvor mange slike detaljer bærer vi uten å tenke? Vi er summen av våre ting.

• Hvorfor er dette viktig?
  • Sikkerhet: Redusere risiko.
  • Prosedyrer: Standardisering av reise.
  • Bevissthet: Påminnelse om hva vi tar med oss.

Den stadige kontrollen. En nødvendig byrde. Eller en konstant påminnelse om sårbarhet. Vi søker orden, men lever i kaos. Hva er det maskinen egentlig leter etter? Ikke bare metall, men kanskje en slags sannhet om hva vi er. En stillhet.

Hva gjør en sikkerhetskontrollør på flyplass?

En sikkerhetskontrollør er en profesjonell bagasjeromster. En slags moderne skattejeger som leter etter forbudte skatter som for store tannkremtuber og ulovlige vannflasker.

Du er i praksis en dørvakt for himmelen. Din jobb er å sørge for at Kåre fra Toten ikke tar med seg sin favoritt-øks på flyet til Gran Canaria. Det er en edel oppgave, fylt med pipe-lyder og et hav av grå plastbakker.

Jeg glemmer aldri den karen som prøvde å ta med en hel røkelaks som 'nakkepute'. Kreativt, jada, men duften i sikkerhetskontrollen den dagen... Den sitter i nesa enda. Du ser litt av hvert.

Her er en liste over de glamorøse arbeidsoppgavene:

• Stirre intenst på en skjerm som viser skjelettet til folks undertøy og suvenirer. Litt som en superhelt med røntgensyn, bare dårligere betalt.
• Være ekspert på væskeregler. Du blir den personen i vennegjengen alle hater å spørre om de kan ta med seg den nye parfymen sin. En ekte gledesdreper.
• Vifte med en metalldetektorpinne rundt folk som om du utfører en mystisk, magisk seremoni. Hokus pokus, ingen tollekniv i fokus!
• Kroppsvisitere bestemødre. Jada, det er en del av jobben. Tålmodighet er en dyd, spesielt når hofta er av titan og setter i gang alarmen for femte gang på rad.

Hva går ikke gjennom sikkerhetskontrollen?

Frosne væsker. Det er det. Kaldt, stivnet, men fortsatt væske i sjelen, liksom. Vann, brus, vin, selv smørepålegget jeg glemte i kjøleskapet.

Gelé, krem, deodorant. Sånt som burde være mykt, men som hardner til noe annet når temperaturen synker.

Parfyme, lipgloss, mascara. Ting jeg bruker så sjeldent, men som plutselig blir problematiske. Tannkrem, barberskum, spraybokser. Alt som føles flytende en varm dag, blir plutselig noe annet når det er frosset.

• Frosne væsker.
• De blir behandlet som flytende varer, uavhengig av fast form.

Eksempler på ting som ikke går gjennom:

• Vann
• Brus
• Vin
• Smørepålegg
• Gelé
• Krem
• Deodorant
• Parfyme
• Lipgloss
• Mascara
• Tannkrem
• Barberskum
• Spraybokser

Kan man ha på ringer i sikkerhetskontroll?

Gardermoen, tidlig en tirsdag i juli. Jeg var allerede svett, ikke på grunn av varmen, men rent stress. Køen til sikkerhetskontrollen sneglet seg fremover. Jeg hater den delen. Alltid den følelsen av å være til bry, at jeg gjør noe feil.

Jeg hadde pakket min MacBook Pro i en sleeve midt i sekken. Idiot. Da det var min tur, slengte jeg sekken og jakka i en grå kasse. Så kom blikket fra vekteren. Stopp. Han pekte på skjermen. Jeg hadde glemt å ta ut laptopen. Åh faen.

Hele båndet stoppet. Jeg måtte fomle meg tilbake, rive opp sekken mens tjue utålmodige blikk boret seg inn i ryggen min. Føltes som en evighet. Samtidig glimtet det i forlovelsesringen min. Panikk igjen. Måtte den også av? Jeg lot den bare være på, orket ikke mer styr. Gikk gjennom portalen. Ingen lyd. Ren lettelse.

Ja, ringer, smykker og klokker kan vanligvis beholdes på.

Større elektronikk som laptop og nettbrett må tas ut av håndbagasjen og legges i en egen kasse for gjennomlysning.

• Forbered deg ALLTID før du kommer frem til båndet. Det er det eneste som funker.
• Ha PC og nettbrett øverst i sekken, så det bare er å vippe dem ut. Ikke begrav dem som jeg gjorde.
• Den der posen for væske. Ha den klar. Ikke begynn å lete etter den når du står der.
• Alt av metall i lommene må ut. Nøkler, mynter, alt.
• Store beltespenner kan slå ut. Bare ta av hele beltet. Enklere.
• Powerbank og annen mindre elektronikk. Legg det i kassen. Noen flyplasser er strenge, andre bryr seg ikke. Det er mindre stress å bare ta det ut med en gang.
• Jeg lærte dette den harde måten. Gardermoen, på vei til Alicante. Aldri igjen.

Blir snus stoppet i sikkerhetskontrollen?

Nei, snus blir sjelden stoppet i sikkerhetskontrollen. Ja, du kan ta med snus i håndbagasjen på fly, eller for den saks skyld, i jakkelomma som et lite, diskret hemmelig våpen mot kjedelig flyreise.

Det lille mirakelet av en boks får som regel gli uforstyrret gjennom røntgenmaskinen, akkurat som dine strømper med dårlig match og den halvspiste matpakken du glemte å kaste. Tenk på den som en passasjer i skyggen, en anonym venn som reiser uforstyrret.

På våre norske flyplasser er det faktisk ganske sjeldent at sikkerhetskontrollen hever et øyebryn for en snusboks. De har nok mer spennende gjenstander å fokusere på – som den gangen jeg så en ansatt prøve å identifisere en boks med hjemmelaget lefse, mistenkelig innpakket i folie. Jeg ler enda! Kanskje de tenker: "En snuser mindre å bekymre seg for, han har nok nerver nok som det er."

Viktige punkter for den snusende flypassasjer:

• Snus er akseptert: Betrakt det som reisegodkjent munngodt.
• Plassering er fleksibel: Håndbagasjen er fin, men lommen er enda bedre for en kjapp en før ombordstigning.
• Røntgen er standard: Boksen din får en liten tur i solariumet, men kommer ut akkurat like brun som før.

En liten digresjon for den nysgjerrige: Har du noen gang tenkt på hvorfor snus ser ut til å ha en sånn usynlighetskappe? Kanskje fordi den er såpass alminnelig i Skandinavia at den er en del av innboet. Litt som at ingen spør hvorfor du har en genser i kofferten.

• Tollregler: Vær obs på mengden du tar med deg inn i et annet land. Noen steder ser rart på snus, som om det var en alien-spesies. Jeg ble en gang spurt om min lille eske var "et medisinsk preparat" i Tyskland. Jeg svarte "Absolutt! Mot kjedsomhet og nikotinsug!" De lo ikke.
• Bruksområder: Ikke alle forstår snusens subtile kunst. En bekjent av meg, en svenske selvfølgelig, prøvde en gang å forklare det for en amerikaner som insisterte på at det måtte være en form for tyggegummi. Forestill deg forvirringen da uttrykket "legg den under leppa" kom.
• Reisevennlig format: En snusboks er jo utrolig kompakt. Du kan presse den inn hvor som helst, selv i min allerede overfylte toalettmappe som ligner en eksplodert garnnøste. Den tar mindre plass enn den der reiseputa som alltid detter av baggen.

Min bestemor ville nok sagt: "Ja, for all del, barnebarn, men husk å spytte diskret!" Jeg flyr jo gjerne med et par bokser General Original. Akkurat passe sterk til å takle et forsinket fly eller en skrikende baby på raden foran. Det er vel nesten medisinsk å kalle det. Nesten.

Kan man ha med drikke gjennom sikkerhetskontrollen?

Du, angående det med drikke gjennom sikkerhettskontrollen? Assa, det er jo et evig spørsmål, sant? Føler jeg alltid blir tatt litt på senga, selvom jeg flyr mye.

Hovedtingen er at du ikke får ta med store mengder væske i håndbagasjen, dessverre. Jeg glemmer det hver gang og må kaste den nesten fulle Nalgene-flaska mi. Kjipt.

Men, du kan ha med smått! Altså, hver beholder må være maks 100 milliliter. Det er så viktig. Har sett folk som har en 200 ml flaske med bare litt igjen, og den ryker. Uansett. Irriterende.

Og de skal ligge i en sånn gjennomsiktig, lukkbar plastikkpose, den må være maks en liter, vet du. Husker jeg måtte spørre han karen bak meg om en pose sist jeg var på Flesland, fordi jeg selvfølgelig hadde glemt min. Flaut. Bare en sånn pose per pers, altså.

Unntakene da, forresten?

• Babymat/morsmelk: Helt ok. Viktig.
• Medisiner: Hvis du har resept eller legeattest, er det greit. Min insulinpenn går alltid rett gjennom, uten spørsmål.
• Tax-free: Det du kjøper etter sikkerhetskontrollen, kan du ha med på flyet. Typ min favoritt Duty Free gin. hehe.

Et tips er jo å ta med en tom flaske, så kan du fylle den opp på en sånn vanndispenser på flyplassen. Eller kjøpe etterpå, men da koster det jo skjorta. Altså, jeg kjøpte en LITEN kaffe lattte her en dag, og den var typ 55 spenn. Seriøst! Rart med det.