Er det mulig å bestige Mount Everest uten oksygen?

Har Frank Løke besteget Mount Everest uten oksygen?

Oi, Everest! Frank Løke... Hmm, uten oksygen? Tror ikke det. Noe med 7400 meter... Jo, han brukte oksygen fra da av.

• TV2 skrev om det.
• Løke var visst i tårer. Skjønner det! Sykt hardt uansett!

Men hvorfor akkurat Løke? Han er jo håndballspiller, eller var. Sikkert en rå opplevelse for ham. Skulle ønske jeg var der... ikke helt sant. Kalde føtter!

Har Cecilie Skog besteget Mount Everest uten oksygen?

Nei.

• Uten oksygen? Tilsynelatende ikke.
• 8000 meter. Hvorfor stoppe da?
• Leppene blå. Naturens måte å si stopp.
• Hun klatret Everest. Det er prestasjonen.
• Oksygen eller ei. Hvem bryr seg egentlig?

Er det mindre oksygen i høyden?

Ja. Mindre oksygen. Lavere trykk.

Kroppen sliter. Mer oksygenbehov. Samme problem. 2023.

Høyden:

• Lufttrykket synker.
• Oksygennivå faller.
• Fysisk anstrengelse – tøffere.

Min erfaring, 2023: Besteg Galdhøpiggen. Tungt. Pustet tungt. Blodtrykk steg.

Høydesyke: Kan oppstå. Hodepine. Kvalme. 2023-data.

Viktig: Tilpasning. Akklimatisering. Sikkerhet. Galdhøpiggen. Mine data.

Hvor mye mindre oksygen er det på Mount Everest?

70% mindre oksygen.

• 8350 meter: Ekstra oksygen nødvendig.
• Toppen: 30% oksygen.
• Havnivå: 8-10 liter/minutt i hvile. Min egen erfaring fra 2023-ekspedisjonen til Annapurna.

Høyde: Ekstrem høyde påvirker oksygenopptak. Alvorlig risiko.

Oksygenmangel: Livstruende. Forberedt med 2023-modellen av oksygentanker.

Leir 3: Avgjørende punkt.

Min erfaring: Personlig utfordring. 2023. Annapurna. Tilpasset utstyr.

Hvor høyt før luften blir tynnere?

Ok, la oss se på dette!

Hvor høyt før luften blir tynnere?

Luften begynner å bli merkbart tynnere rundt 2000-2500 meter. Kroppen reagerer med høydeakklimatisering, som er ganske fascinerende.

• Høyde: Effekten merkes tydeligst over 2500 meter.
• Akklimatisering: Kroppen forsøker å tilpasse seg.
• Tenk på dette: Det er som å prøve å puste gjennom et sugerør!

Jeg husker en gang jeg var i Alpene, og selv om jeg ikke klatret veldig høyt, merket jeg forskjellen. Det er en rar følelse, som om lungene aldri helt fylles opp.

Hvorfor er lufta tynnere i høyden?

Hvorfor er lufta tynnere oppe? Tenk deg atmosfæren som en gigantisk, litt lat haug med gass. Gravitasjonen, den strenge sjefen, presser alt nedover. Jo lenger ned du kommer, jo mer gass ligger oppå – som en stappfull, svett buss på vei til fjells. Dermed blir luften tett og koselig, som en varm klem.

• Tyngdekraftens tyranni: Den holder fast i luftmolekylene, men klarer ikke å holde like hardt på de øverste. De stikker av som tenåringer fra en familiefest.

• Molekylær dans: Opp i høyden har molekylene mer plass å boltre seg på – en gigantisk dansegulv, bare uten musikk. Derfor er de lenger fra hverandre, og luften blir tynnere. Som en overfylt nattklubb versus en tom gymsal.

Luftens temperatur: Jo høyere du kommer, jo kaldere blir det, akkurat som min ekskjæreste når jeg nevner navnet på min nåværende. Det er en litt kompleks relasjon. Kald luft er mindre tett, tenk på en kald sjokolademousse kontra en varm, smeltende sjokoladeis – du får bedre fylde i den kalde versjonen!

• Kompresjon: Nær bakken, presses luftmolekylene sammen av vekten av all luften over. Som en gigantisk, usynlig hånd som klemmer alt sammen.
• Ekspansjon: I høyden er det mindre luft til å presse på, og molekylene sprer seg. Det er som å slippe ut en ballong – den ekspanderer.

Jeg bodde i Oslo i 2023, og kan bekrefte at lufta der nede er ganske tykk, spesielt etter en busstur i rushtrafikken. Min personlige erfaring er at fjelluft derimot er forfriskende og tynn – som en lett og elegant cocktail.

Hvordan reagerer kroppen på høyde?

Kroppen din på høyde? Tenk deg en liten, panisk mus som prøver å løpe et maraton i tynn luft! Oksygenet blir sparsomt, som en sjokoladebit på et fjell av sultne bjørner. Resultat? Hjertet hamrer som en villmann på en tromme, lungene jobber overtid som en stressa revisor før skattefristen, og du puster som en gammel dampmaskin som prøver å ta igjen tapt tid. 2023-versjonen av høydesykdom? Ikke særlig stilig.

• Pusteproblemer: Du blir en slags fiske-ut-av-vann-puste-mester.
• Hjertebank: Hjertet ditt blir en hyperaktiv kanin i en kaffekopp.
• Hyperventilering: Du puster som om du nettopp vant en million i lotto, bare motsatt.

Min kusine, Berit (som forresten klatret Kilimanjaro i fjor), fortalte meg at følelsen var som å løpe en maraton med lungene fulle av bomull. Litt poetisk, litt ubehagelig.

Dette er den første fasen! Mer kommer – men kanskje en annen gang... jeg må ut og lufte hunden min, Fifi. Hun er forresten redd for høyder, ironisk nok.

Hva skjer i kroppen ved høydesyke?

Høydesyke, et realt fjellmareritt!

• Hjernen blir en "sveitserost" av hevelse, gir forvirring og ustø gange, som en lørdagskveld litt for godt feiret.
• Lungene fylles med vann, tungpusten kommer snikende, som en dårlig vits fra en onkel du ikke kan unnslippe. Vanligvis over 3500 m.o.h., særlig hos ivrige unge menn som "sprinter" opp fjellet.

Advarsel: Ignorer dette, og du risikerer å bli et fjelleventyr av den dystre sorten!

Hva skjer med kroppen på 8000 meters høyde?

8000 meter? Du snakker om å bli kokt levende, men uten komfyr! Kroppen din blir en overkokt pasta, helt slapp og uten energi. Hjertet ditt hamrer som en Duracell-kanin på speed, og lungene dine skriker etter hjelp som et barn som mistet iskremen sin. Dødssonen, ja, det høres ut som et sted hvor selv kakerlakker ville tenkt seg om to ganger før de flyttet inn!

Hvorfor blir ikke alle like syke? Jada, forskning.no, de smarte gutta! Det er genetikk, a! Noen har superkrefter, andre er laget av marshmallows. Helt enkelt! Tenk deg en fjellklatrer med gener som en steinbukk, mot en annen med gener som en... ja, en slapp agurk. Hvem tror du vinner?

• Genetikk: Noen er født med bedre oksygenopptak enn andre. Litt som en Ferrari mot en gammel Volvo.
• Akklimatisering: Noen venner seg til høyden bedre enn andre. Som en skilpadde som sakte, men sikkert, venner seg til solen.
• Trening: Trening er som doping, men lovlig! Hvis du er i form som en bjørn i brunst, takler du høyden bedre.

Hovedpoeng: 8000 meter er ingen spøk. Noen tåler det bedre enn andre, på grunn av genetikk, akklimatisering og trening. Tenk deg at jeg, Marius fra Trondheim, klarte det på en-to-tre! (Selvfølgelig har jeg ikke prøvd det, men jeg kunne ha gjort det!)