Hvorfor er maraton 42.195 m langt?

Hvorfor er maraton 42.195 m langt? Svaret ligger i OL-historien

Lurer du på hvorfor er maraton 42.195 m langt i stedet for et rundt tall? Svaret handler om britiske tradisjoner og en helt spesiell rute valgt for over hundre år siden.
Å forstå denne bakgrunnen gir bedre innsikt i sportsverdenen og hindrer misforståelser om historiske løp. Utforsk detaljene for å se sammenhengen.

Hvorfor er maraton akkurat 42.195 m langt?

Den uvanlige og presise maratondistansen på 42.195 meter stammer fra OL i London i 1908, og ble valgt for å tilfredsstille den britiske kongefamiliens ønske om den beste utsikten.

Før dette fantes det ingen fast standard, og løpene var vanligvis rundt 40 kilometer lange, basert på den greske myten om budbringeren Pheidippides. Under lekene i London ble ruten imidlertid lagt fra Windsor Castle til White City Stadium. For at de kongelige barna skulle se starten fra barneværelset, og kongen og dronningen skulle se målgangen rett foran sin boks, ble løypene strukket til nøyaktig 26 miles og 385 yards. Dette ble senere låst som den globale offisielle standarden.

Historien bak maraton: Fra gresk myte til kongelig innfall

Den opprinnelige maratondistansen ble skapt for å hedre historien om en gresk soldat som løp fra Marathon til Athen i år 490 f.Kr. for å forkynne seier over perserne. Da de moderne olympiske leker startet opp igjen i 1896, var løypen derfor rundt 40 kilometer lang. Men i 1908 var det London som sto som vertskap for OL, og her tok tilfeldighetene overhånd.

Arrangørene hadde opprinnelig planlagt et løp på nøyaktig 26 miles (41,84 kilometer) fra Windsor Castle. Så kom justeringene. Startstreken ble flyttet til plenen under vinduet til det kongelige barneværelset, slik at de minste barna i kongefamilien kunne få med seg begivenheten. I tillegg ble ruten inne på stadion lagt om slik at løperne skulle fullføre direkte foran den kongelige tribunen der dronning Alexandra og kong Edward VII satt. Disse små tilpasningene la til nøyaktig 385 yards, og skapte historiens mest gitte og ugitte skjeve tall: 42.195 meter.

Det tærer på kreftene når man har slitt seg gjennom fire mil, og de siste 195 metrene føles som en ekstra utfordring. Men det er nettopp her, i denne lille historiske detaljen, at den virkelige utholdenhetsprøven ligger.

Standardiseringen i 1921: Hvorfor tallet ble stående

Selv om London-OL gjorde ruten berømt, ble ikke distansen låst umiddelbart over hele verden. Under de påfølgende olympiske lekene fortsatte arrangørene å endre lengden basert på lokale geografiske forhold, og i 1920 ble det for eksempel løpt 42,75 kilometer i Antwerpen. Dette skapte stor forvirring for idrettsutøvere som ønsket å sammenligne tider og sette offisielle verdensrekorder.

For å rydde opp i kaoset tok Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) affære i 1921. Etter lange diskusjoner bestemte de at distansen fra London-OL i 1908 skulle gjelde som den universelle standarden for all fremtid. Den britiske ruten hadde brent seg fast i det offentlige minnet, hovedsakelig på grunn av det dramatiske oppgjøret der italienske Dorando Pietri kollapset rett før målstreken. Siden 1921 har denne normen vært absolutt.

Det er en utbredt misforståelse at tallet ble valgt ut fra sportslige eller fysiologiske hensyn. Det stemmer overhodet ikke. Lengden ble valgt utelukkende på grunn av historisk nostalgi og logistikk rundt en britisk kongelig tribune. Men her er en morsom detalj de færreste tenker over: Du løper nesten aldri nøyaktig 42.195 meter under et maraton. Banene måles opp med kalibrerte sykler langs den korteste tenkelige linjen rundt svingene. I realiteten, med unnamanøvrer, svinger, køgåing og turer bort til drikkestasjonene, ender de fleste opp med å løpe noen hundre meter ekstra.

Utviklingen av maratondistansen gjennom historien

Den greske myten (490 f.Kr.)

• Rundt 40 kilometer
• Uoffisiell og basert på ren naturlig geografi mellom de to greske byene
• Budbringeren Pheidippides løp fra slagmarken i Marathon til Athen for å proklamere seier

De første moderne OL (1896-1904)

• Varierte mellom 40 og 41,8 kilometer
• Fleksibel distanse uten faste internasjonale regler for godkjenning av rekorder
• Løypene ble tilpasset lokale veier og arrangørens ønsker i Athen, Paris og St. Louis

⭐ OL i London og fremover (1908-I dag)

• Eksakt 42.195 kilometer (26 miles, 385 yards)
• Låst som offisiell global standard av IAAF i 1921 og brukt i alle offisielle løp siden
• Strukket for å starte ved Windsor Castle og ende perfekt foran den britiske kongeboksen

Thomas og den mentale veggen ved 40 kilometer

Thomas, en 34 år gammel logistikkonsulent fra Larvik, trente i åtte måneder før sitt første fulle maraton i Oslo. Hans største bekymring var den fryktede veggen, spesielt etter å ha lest at de siste to kilometerne er de tyngste.

Ved passering av 40 kilometer sa det bråstopp. Lårene føltes som sement, tårene presset på i øyekroken, og han forbannet dronning Alexandra høyt for de ekstra metrene som gjensto.

I stedet for å fokusere på målstreken som lå langt der fremme, husket han rådet fra løpeklubben: Fokuser kun på neste lyktstolpe. Han justerte blikket ned og konsentrerte seg om å flytte ett og ett bein i tyve meter av gangen.

Thomas fullførte løpet og innså at maraton ikke bare er en fysisk utfordring. Det er en mental kamp mot de siste, historiske 195 metrene som ble lagt til for over hundre år siden.