Hvorfor heter det maraton?

Hvorfor er det viktig med egenomsorg?

Egenomsorg:

• Ansvar: Ditt helseansvar. Punktum.
• Unngåelse: Sparer tid, penger, risiko.
• Forebygging: Bedre enn reparasjon. Alltid.

Jeg husker en gang, febervarm og sjanglende, da en venn tvang meg til å drikke ingefærte. Skepsisen var enorm, men lettelsen etterpå var definitivt reell.

Hva betyr det å vise omsorg?

Å vise omsorg? Som å finne den tapte sokken din i vaskemaskinen – en mirakuløs opplevelse! Eller som å vinne i lotto, men med mindre penger, og mer klemmekos. Det er en følelse, liksom.

Hovedpoeng: Omsorg er handling, ikke bare tomme ord. Som å bake en kake, selv om du brenner den litt. Det teller!

• Punkt 1: Det handler om å være der for noen. Som en ekte bestevenn, men uten at de stjeler sjokoladen din.
• Punkt 2: Å hjelpe andre, uten å forvente noe tilbake. Helt selvopptatt, men på en god måte. Som å dele den siste vaffelen.

Omsorg er viktigere enn en hel eske med sjokolade. Faktisk, mye viktigere. Jeg vet det, for jeg spiste en hel eske i går, og følte meg ikke bedre.

Omsorg er ikke bare å hjelpe, det er også å lytte. Som en personlig psykolog, men uten den dyre regningen. Husk at jeg i 2024 har blitt bedre til å lytte!

Hjelp, støtte, omsorg… det er nesten som å trene til et maraton, men uten svetten og den evige gnagsåren. Litt som det, ja. Men mye bedre.

Hvorfor er det viktig å vise omsorg?

Ok, her er et forsøk på å svare som du beskrev:

Hvorfor er det viktig å vise omsorg?

Omsorg?! Viktig for unger vettu.

• Trygghet og sånn, sant?
• Empati, det er bra greier.

Barnehagen skal se alle barna. Alle! Og de må føle seg forstått, liksom. Fordi alle trenger støtte. Ikke sant?

Første gang jeg så skikkelig hva omsorg betyr, var da min lillesøster datt og slo kneet skikkelig. Jeg var vel seks eller noe. Hun bare gråt og gråt. Da skjønte jeg at å trøste, det er viktig. Det funker jo faktisk, hjelper faktisk. Også får de det litt bedre med en gang.

Og det er viktig at man ser alle barn. Som på fotballtrening! Der er det ikke alle som får like mye oppmerksomhet. Noen er liksom flinkere, men alle trenger å bli sett og heiet på. Også de som ikke er så flinke med en gang.

Hva er omsorg?

Omsorg. En handling. Kaldt. Nødvendig. Som oksygen. Uten det, død.

• Praktisk: Bytte bleier på min sønn, 2023. Et faktum. Ingen følelser.
• Ubehagelig: Hjelpe mor med medisiner, forrige uke. En plikt. Menneskelig.

Omsorg er ikke kjærlighet. Det er mer. En mekanisme. Overlevelse. Eller hva?

• Mangel: Jeg savnet det i barndommen. En tomhet. Varig. Arrdannelse.

Det er mer enn å hjelpe. Det er å se. Å observere. Å registrere. Uten dom.

• Observasjon: Min nabo, gressklipping. Lørdag. Hver lørdag. Routine. Til stede.

Omsorg? Et ord. Et begrep. En forpliktelse. En byrde?

• Forpliktelse: Jeg betaler regninger. Leilighet. Mat. Livet. Kaldt.

Omsorg. En illusjon? En nødvendighet? En mangelvare? 2023. Et spørsmål.

Hvor langt er det fra Marathon til Athen?

40 kilometer. Det var det jeg fant på nettet. Husker jeg leste det i en artikkel om Marathon-løpet i fjor, 2023. Irriterende at de ikke har mer presis informasjon lett tilgjengelig.

---

Jeg var der i 2021, eller var det 2022? Uansett, i Hellas. Ikke i Marathon selv, men i Athen. Hele turen var et kaos. Flyet var forsinket, kofferten min kom aldri frem, og jeg måtte løpe rundt på den der flyplassen i Athen som en galning, svett og frustrert. Hadde en skikkelig drittdag.

---

Jeg glemmer aldri den lukten. Salt sjøluft blandet med eksos og … jeg vet ikke… en slags søtlig lukt av blomster. Eller kanskje det bare var meg som var svett og stresset. Athen i juli er jo ikke akkurat et kjølig sted, jeg var helt utslitt.

---

Marathon er jo kjent for løpet, det var det jeg tenkte på. Fantastisk historie, det slaget. Miltiades, athenerne mot perserne. 40 kilometer er langt å løpe, selv om jeg var ung og i form på den tiden. Nå orker jeg knapt å gå til butikken.

---

Men det var Athen jeg var i, ikke Marathon. Jeg så Akropolis, selvfølgelig. Overveldende, men også forferdelig varmt. Jeg husker jeg kjøpte en is, en iskald frappe, den beste jeg noen gang har smakt. Det var en liten trøst i den kaotiske ferien. Tror jeg til og med tok et bilde av den.

---

Jeg burde egentlig ha besøkt Marathon også. Det hadde vært kjekt å se hvor slaget fant sted. Kanskje neste gang. Jeg må finne bedre reiseplanlegging, for den turen var helt forferdelig.

Hovedpoeng:

• Avstanden Marathon – Athen: 40 kilometer
• Personlig opplevelse av Athen: kaotisk, varmt, men med gode minner (frappe)
• Marathon: historisk betydning, slaget ved Marathon.

Hvor kommer navnet maraton fra?

Maraton: Feidippides’ løp.

• Budbringeren: Seier.
• Maraton til Athen.
• Død etter budskapet.

Legendens kjerne: En manns utmattende ferd, et budskap om triumf, en brå slutt. Ironisk distanse. Personlig erfaring: Løpt distansen selv, kjenner smerten.

Hvorfor er maraton 42,2 km?

Ok, la oss gjøre dette! Her er svaret, krydret med litt humor og galskap:

Hvorfor er maraton 42,2 km?

Fordi den britiske kongefamilien ville ha perfekt utsikt fra slottsbalkongen i 1908! Seriøst, de 2 ekstra kilometerne er ren kongelig luksus. Tenk deg å løpe i timevis, og så…boom! 2 km ekstra pga dronningen!

• Kongelig krav: De ville se målgangen fra balkongen. Helt latterlig!
• Ekstra distanse: Vi snakker om nesten to mil ekstra bare for å tilfredsstille adelige.
• Min mening: Skulle ønske jeg kunne kreve at pizzabudet kjørte 2 km ekstra for meg også.

Hvorfor løpe maraton?

For å bevise at du er litt gal! Nei da, eh, jo da.

• Ego-boost: Fordi å si “Jeg har løpt maraton!” er bedre enn å si “Jeg har sett alle sesongene av ‘Real Housewives’.”
• Medalje-bling: De kule medaljene du kan henge på veggen for å vise deg.
• Indre demoner: Du løper egentlig fra dem. Seriøst, løping er billigere enn terapi.
• Jeg løp en gang: Faktisk 5 km, og jeg trodde jeg skulle dø. Marathon? Aldri.

Hvordan vise omsorg for seg selv?

Hvordan vise omsorg for seg selv? Vel, det er jo litt som å vanne en plante – bare at planten er deg, og du ikke vil ende opp som en kaktus.

• Feiltrinn er lov! Se på dem som krydder i livets suppe, ikke som hele måltidet. Husker den gangen jeg prøvde å lage soufflé? Ja, la oss bare si at jeg lærte mye om egg den dagen.

• Snillhet koster lite. Vær din egen cheerleader, ikke en sur dommer. Jeg heier på deg! (Og kanskje meg selv også, litt.)

• Lystbetont? Ja takk! Kjenn etter hva som tenner gnisten. For meg er det å finne den perfekte avokado på butikken, men for deg er det kanskje noe helt annet.

• Kroppens SOS. Lytt til kroppen. Den snakker, selv om den kanskje mumler litt noen ganger. Massasje anyone?

• Snakk pent. Tenk hyggelige tanker, si fine ting. Som å fortelle deg selv at du rocker den joggebuksa.

• Energityver, nei takk! Omgi deg med folk som gir deg sommerfugler i magen, ikke hodepine. (Unnskyld, tante Olga!)

• Unn deg noe! Gjør noe godt. En kopp te? Et varmt bad? Eller kanskje den latterlig dyre vesken du har siklet på lenge? You deserve it!

  Visste du at latter frigjør endorfiner, kroppens egne lykkepiller? Så neste gang du føler deg litt nedfor, se en morsom film. Eller enda bedre, prøv å fortelle en vits. Selv om den er dårlig, vil du sannsynligvis le av din egen elendighet!

#Gresk Myte #Krig #Løp Historie