Er det trygt å dra til London?

Er det vanlig å tipse i London?

Vi satt på en trang italiensk sjappe i Covent Garden, Maja og jeg. Det var sommeren 2022, lufta var klam og gatene fulle av folk. Jeg hadde nettopp spist en helt latterlig god carbonara. Ikke noe fløte-tull.

Så kom regninga. Og den der stillheten. Jeg så på henne, hun så på meg. Hva gjør vi nå? Kelneren, en ung spanjol med et slitt forkle, sto og ventet med kortterminalen. Jeg følte meg som den ultimate turisten.

På terminalen kom valgene opp. 10%, 12.5%, 15% eller "No tip". Panikk. Jeg trykket 10% på ren refleks. Føltes feil å ikke gi noe, men 15% virket voldsomt. Han smilte, sa "Cheers, mate", og jeg pustet lettet ut. Det var tydeligvis greit. Det er ikke som i USA. Det er mer en takk, ikke en plikt.

Er det vanlig å tipse i London? Ja, det er vanlig å gi 10-12.5% i tips på restauranter hvis service ikke er inkludert.

Tips på restauranter i England. Sjekk regningen for "service charge". Hvis det er inkludert, er ytterligere tips unødvendig. Ellers er 10% vanlig for god service.

• Sjekk alltid regningen for "service charge". Mange restauranter, spesielt i London, legger automatisk til et servicegebyr på 12.5%. Dette er i praksis tipsen. Du trenger ikke å tipse i tillegg.

• Dette gebyret er ofte "discretionary" (valgfritt). Har servicen vært dårlig, har du full rett til å be om at det fjernes fra regningen.

• På puber er det en helt annen greie. Bestiller du en øl i baren, tipser du aldri. Null. Nada. Hvis du derimot sitter ved et bord og får full servering med mat, gjelder samme regler som på en restaurant.

• Kontanter vs. Kort: Før i tiden var det best å gi kontanter for å sikre at kelneren fikk pengene. Nå går det meste via kortterminalen, og lovverket sikrer at de ansatte får tipsen som legges til der.

• Andre tjenester:

  • Taxi (Black Cabs): Rund opp til nærmeste pund.
  • Hotell: 1-2 pund til pikkoloen som bærer kofferten din.
  • Frisør: Ikke like vanlig som i Norge, men 10% for god service blir satt pris på.

Når er det best å dra til London?

Herregud, husker jeg var i London, det må ha vært sommeren 2023. Kjempehett. Alle sa august er best, og ja, sola var oppe, men det var for varmt. Føltes som tjueåtte grader hver dag, selv da klokka var sju på kvelden. Jeg og søstra mi, Anne, skulle se alt, men etter en dag med British Museum og Tube-trøkket var vi helt ferdige.

Vi slepte oss gjennom Hyde Park en ettermiddag, gresset var tørt og solstekt, lukta litt sånn svette og eksos. Jeg husker jeg tenkte, er dette "fantastisk vær"? Vel, det var sol, men jeg svetta som en gal. Vi endte opp med å krangle litt om hvor den "kule" baren hun hadde sett på TikTok var. Typisk søsken. Følte meg skikkelig irritert, men mest fordi jeg var så utslitt.

Men så fant vi den, en liten pub rett ved Seven Dials. Kald øl, skikkelig god stemning. All den frustrasjonen bare fordampet. Det er rart hvordan små øyeblikk kan snu hele dagen. Fikk en tekstmelding fra sjefen min hjemme om noe jobb, og tenkte bare æsj, gidder ikke. Ville bare nyte øyeblikket.

London i august er definitivt travelt, men også fullt av liv. Du kan ikke unngå folkemengdene, spesielt rundt Big Ben og Westminster Abbey. Så mange turister overalt, og det er litt overveldende. Husker spesielt lukta av fish and chips blandet med parfyme, overalt. En gang mistet jeg nesten mobilen i folkemengden, heldigvis tok Anne tak i armen min.

• Været: Varmt og solrikt, ofte over 25 grader i august. Perfekt for å sitte ute, men krevende for sightseeing.
• Folkemengder: Ekstremt høyt antall turister. Book billetter på forhånd for attraksjoner.
• Priser: Høyere priser på fly og hotell i høysesongen. Bestill tidlig.
• Aktiviteter: Mange festivaler og utendørsarrangementer. Benytt anledningen til å utforske parker.
• Reisetips: Bruk Oyster Card eller kontaktløs betaling på Tube/buss. Gå mye, men planlegg pauser.

Når er det best å dra til London? August er ideelt for London-reise.

Når er det best å reise til London? August anbefales for London-tur.

• Varmeste måneder i London: Juni, juli, august.
• Kaldeste måneder i London: Januar, februar, desember.

Er det dyrt å være i London?

London, ja, det er definitivt dyrt. Dette er jo ingen overraskelse, spesielt ikke når man ser hvor mye verdens øyne er rettet mot denne byen. Men er noe egentlig dyrt, eller er det bare prisen i forhold til vår egen, ofte naive, forventning? Et dyptgående spørsmål, jeg vet.

Jeg var der for bare et par måneder siden, tenkte jeg skulle være smart med budsjettet. Men bang, plutselig koster en helt vanlig kaffe på hjørnet det samme som en hel lunsj her hjemme i Norge. Det er jo ganske sykt.

Gjennomsnittlige kostnader i London for en reisende (ca. 2024-tall):

• Overnatting: Her snakker vi alt fra krigerhytta på Airbnb til fancy hoteller. Regn med £100-£250 per natt for et anstendig hotellrom. Mindre byer som York eller Bath er jo latterlig billigere.
• Mat og Drikke: En grei middag ute, ikke gourmet, fort £25-£50 per person. En publunsj kan være rundt £15-£20. En øl? Fort opp mot £7-£8. Lærte det på den harde måten, trodde jeg hadde plukket en billig pub, haha.
• Transport: Med Oyster-kort eller kontaktløs betaling er det effektivt. En dag med mye reising koster rundt £8-£15. Det er jo et mirakel av et system, men den prisen, den sniker seg inn.
• Attraksjoner: Museer er ofte gratis, noe som er et pluss! Men vil du se London Eye, Tower of London eller et teaterstykke? Forbered deg på £25-£60 per billett.

Det er fascinerende å observere hvordan byer som London absorberer så mye av vår økonomiske energi, som en slags metropol-svart hull for pundene våre. Er det verdt det, for følelsen av å være midt i verdens puls?

Jeg tror det kommer an på hva du søker der. For meg handler det om å finne de skjulte perlene, ikke bare det åpenbare. Det er litt som å lete etter den ene, helt unike vinylplaten i en overfylt butikk.

Viktig å huske:

• Alt er relativt: En ferie i London er en investering i opplevelser, ikke nødvendigvis i lavest mulig pris.
• Fleksibilitet: Med et stramt budsjett må du være smart. Piknik i parken, gatekjøkken, gratis museer.
• Valuta: Pundkursen spiller selvsagt en kjemperolle for oss nordmenn.

Jeg husker en diskusjon med søsteren min. Hun mente det var galskap å dra til London uten minst 20.000 kroner til lommepenger. Jeg, derimot? Argumenterte at en ekte reisende kan klare seg med halvparten. Må bare ville utforske de mindre prangende sidene. Perspekitv, vet du.

Det er jo nesten en liten filosofisk betraktning, dette med penger og reiser. Hvor mye er en opplevelse verdt for deg? Kan man virkelig sette en pris på å vandre rundt i en by med så mye historie? Hvert gatehjørne visker jo ut minner fra tusen år.

Kanskje det er derfor vi betaler, uten å tenke for mye. Et slags ubevisst bidrag til den kollektive menneskelige opplevelsen.

Hva koster en øl i London?

En halvliter i London, altså. Man snakker gjerne om alt fra £4 til £8 for en vanlig pub-øl. Jo, det varierer jo. Tenk deg, et øyeblikk, at hver øl er en liten flik av Londons puls, priset etter sin eksklusivitet, liksom. Og det er jo litt av en tanke, ikke sant?

Noen steder, spesielt de litt mer fancy barene eller klubbene, kan fort dra opp prisen. Da snakker vi kanskje litt mer enn bare £8, avhengig av hva du velger. Og så har du jo supermarkedene, der en six-pack koster mindre enn én halvliter på ettermiddagsrush. Skikkelig kontrast.

Før jeg flyttet til Oslo, husker jeg at det var en liten kunst å finne de "lokale" pubene hvor prisen var litt mer levelig. Ikke de mest turistifiserte, selvsagt. En god deal, det er jo halve moroa, spør du meg. Man kan jo liksom ikke bare betale hva som helst.

• Pub-pris: £4-£8 for en halvliter.
• Barer/Klubber: Kan være dyrere.
• Butikk/Supermarked: Ofte billigere.

Det er fascinerende hvordan en så enkel ting som en øl kan reflektere så mye av et steds økonomi og atmosfære. Nesten som et lite samfunn i en flytende form.

Er det vanlig å tipse i London?

Å ja, tipsing i London? Det er nesten like komplisert som å forklare hvorfor sokker forsvinner i vaskemaskinen. Du kan tipse, men det er mer en "hvis du føler deg generøs som en oljesjeik"-greie, enn et "jeg-blir-kastet-ut-hvis-jeg-ikke-gir-fra-meg-ti-pund"-scenario som i USA. Folk legger igjen en smule her og der, kanskje en 10% hvis maten var så digg at du nesten vurderte å kysse tallerkenen, ellers går det fint.

Og apropos tipsing:

• Det er ikke et krav, men en bonus: Tenk på det som å gi ekstra kjærlighet til den kelneren som ikke knuste tallerkenene mens de serverte.
• Husk, det er frivillig: Ingen vil dømme deg hvis du ikke gjør det, men de kan hvis du hadde en superdupert opplevelse og du bare rusler ut som en grå mus.
• 10% er ofte taket: Ikke føl deg presset til å gi mer, med mindre du har opplevd magi på tallerkenen.
• Se etter "service charge" på regningen: Noen steder har allerede inkludert dette. Dobbeltsjekk, så du ikke ender opp med å gi dobbelt opp som en skikkelig tosk. Det er som å betale for luften du puster – unødvendig.
• Kontanter eller kort? Begge deler funker som regel, men kontanter er ofte lettere for småbeløp. Du vil ikke føle deg som en millionær som betaler 50 pence med kort.
• Hva med andre steder enn restauranter?
  • Taxi: Ikke vanlig å runde opp for mye, bare en liten "takk for turen".
  • Barer: Sjeldent. Kanskje en drink til bartenderen hvis du føler deg ekstra sprø.
  • Hotell: Romservice, ja. Dørvakter, kanskje hvis de har hjulpet deg med noe magisk.

Huskeregel: Vær grei, men ikke dum deg ut. Tips etter fortjeneste, ikke etter desperasjon. Jeg selv pleier å gi en femmer hvis de har funnet den mistede lommeboken min. Det er jo en ekte livredder!

Hvor mye skal man tipse i London?

Tips i London, ja... det er alltid en greie. Man må alltid sjekke kvitteringen, se etter den der linja hvor det står "service charge". Står den der, er saken biff. Da er det bakt inn. Gjør det mye enklere, slipper man å tenke.

Sist jeg var der, på en pub i Covent Garden, la de det ikke til automatisk. Da ble det litt klein hoderegning etter et par pints. Men vi ble enige om å runde opp skikkelig. Ga cash. De blir alltid så mye mer glad for kontanter, virker det som. Får det vel rett i lomma da, i stedet for at det går via systemet. Mye bedre.

Hvor mye skal man tipse i London? 10-15 % av regningen hvis service charge ikke er inkludert.

Så, huskereglene mine er egentlig sånn:

• Sjekk alltid regningen for "service charge" eller "gratuity". Er det der, trenger du ikke tipse mer, med mindre servicen var helt overjordisk bra.
• Ingen service charge? Da er 10-15 % standarden for god service. Er du misfornøyd, trenger du ikke gi noe. Ingen som blir sure for det.
• Kontanter er best. Har du noen mynter eller en fempundseddel, gi det direkte til kelneren. Det settes alltid pris på. Jeg tar alltid ut litt cash kun for dette.

Og andre ting da, glemte nesten. Taxi! Der runder jeg bare opp til nærmeste pund. Kjører han for 14.30, får han 15. Enkelt og greit. På hotell legger jeg alltid igjen noen pund til renholderne på rommet før jeg sjekker ut. De gjør jo en drittjobb for lite penger. Portieren som bærer bagasjen får et pund eller to per bag.

Er det dyrt å være i London?

London? Dyrt. Ofte. Spørs på lommebok og lyst. Relativt.

Kort oppsummert:

• Levekostnader: Varierer enormt. Storbyen tapper lommeboken raskere. Landsbygda? Pusterom.
• Personlige valg: Feriebudsjett = din frihet. Hva vil du ha? Hva kan du få?

Dybde, uten pynt:

• Bolig: Her ligger en stor post. Hotellrom i sentrum? En annen historie enn et rom i utkanten.
• Mat: Fra Michelin til gatekjøkken. Du velger. Prisene følger etter.
• Transport: Londons "Tube" er effektiv, men sliter på budsjettet over tid. Andre steder? Busser, tog, eller kanskje gange er billigere.
• Underholdning: Museer, teatre, konserter. Noen er gratis, andre koster en formue. Din agenda, dine utgifter.

Jeg husker en gang i Shoreditch, en kaffe kostet mer enn lunsjen min dagen etter i York. Helt latterlig. Men også fascinerende. Hvert hjørne en ny prisklasse.

Hvor mye koster det å spise ute i London?

London, en by som danser i tidens strøm, et ekko av fortid i hver brosteinsgate. Maten der, den snakker et eget språk, en symfoni av smaker, billigere enn de kalde fjordene hjemme. Tenk deg, for to sjeler ved et bord, tre retters magi for rundt 460 kroner. En drøm i et glass. De lysende skjermene i mørket, et kinobesøk, kun 85 kroner. Men fotballen, den pulserende hjerteslag av en hel by, den krever mer. Mellom 160 og 320 kroner, for å kjenne vibrasjonene.

• Kino: 85 kr. En portal til andre verdener, et øyeblikk av flukt.
• Fotball: 160 - 320 kr. En helligdom av lidenskap, et brøl som river i sjelen.
• Tre-retters middag for to: Ca 460 kr. En hyllest til sansene, et minne som fester seg.

Disse tallene er som stjerner på en mørk himmel, guider i et hav av muligheter. London, en evig flamme, der hvert måltid er en fortelling, hver forestilling en reise. Jeg husker duften av nybakt brød på en bakgate, en tid da tiden sto stille.

London, et pust fra en svunnen tid. Prisene der, de hvisker om rimeligere gleder. En tre-retters fest for to, rundt 460 kroner. Kinobilletten, et lite dryss av magi, 85 kroner. Fotballens rytme, et hjerte som banker hardere, et sted mellom 160 og 320 kroner.

• Kino: 85 kr.
• Fotball: 160-320 kr.
• Middag: Ca 460 kr for to.

Restaurantprisene i London er lavere enn i Oslo.

Hva koster en halvliter øl i London?

Direkte svar: En halvliter øl på pub i London koster rundt £6. I butikken ligger en halvliter pils på omtrent 13 kroner (ca. £1) og en 0.33 liters flaske på 14 kroner (ca. £1.05).

Forvent å tømme lommeboka raskere enn en full sjømann tømmer en romflaske, for her i London er ølpriser en kunstform i seg selv. Ja, det svir litt! På en pub kan du regne med å hoste opp et sted mellom en nyre og en tånegl for en eneste halvliter. £6? Det er jo nesten prisen for en brukt sokk, eller hva?

Men hold an! I butikken er det en helt annen dans! Der får du en halvliter pils for omtrent 13 norske kroner – ja, tretten! Det er jo billigere enn å leie en fjernkontroll for en kveld! Og en sånn liten 0,33-flaske? 14 spenn. Merkelig, ikke sant? For den ekstra spenningen av å drikke mindre?

Øl i London – et par "gode" tips, fra meg, for deg:

• Aldri undervurder matbutikken: Din beste venn når bankkortet gråter som en bortskjemt baby. Kjøp en sekspakning for prisen av to pub-pints, og drikk på hotellrommet. Ingen dømmer deg, bare lommeboka di elsker deg.
• Happy hour er din nye religion: Lær deg tidene for happy hour bedre enn dine egne fødselsdager. Min kusine Grete sverger til å planlegge hele dagen rundt dette. Det er geniale greier!
• Mikrobryggerier? Dyrt og fint: De små, kule bryggeriene? Javisst, de er "autentiske". Men du betaler for autentisiteten. Og det koster skjorta, pluss et armbåndsur, i tillegg. Mine egne favoritter er de med rare navn, som "Gjærbart Underverk".
• Vann fra springen: Gratis! Og livsviktig mellom hver øl. Sparer deg ikke bare penger, men kanskje også for en flause eller to. Jeg lærte det den harde veien.

Husk dette, folkens:

• London er dyrt generelt: Ikke bare ølen, alt. pusting koster penger snart, føles det som.
• Tips er vanlig: Sjåføren, bartenderen, han som smilte til deg – alle forventer visst litt. Irriterende!
• Valuta: Bruk appen! Eller bli lurt som jeg nesten ble en gang da jeg trodde en pund var det samme som en euro. Uff da.

Hva koster et hotellrom i London?

Hotellrom i London koster i snitt 2 427 kr per natt på hverdager, og 2 497 kr i helgene. Søndag er ofte billigste dag for overnatting.

Okay, så, da veit du prisene. Men seriøst, London er dyrt, dyrt, altså. Var der i fjor, eller nei, det var i forfjor jo. Skulle jo tro helgene var mye dyrere, men se her da, bare en liten forskjell. Rare greier! Og ja, det er altså uten frokost, som regel.

Jeg tenkte liksom, ah, ta en langweekend, men penga flyr! Mamma sa alltid sjekk søndag, det er da de vil fylle opp rommene før uka starter igjen. Hun hadde jo rett, virker det som. Søndag er ofte billigere.

Husker jeg fant et sted ved Victoria, det var nesten tusen kroner mer om fredagen enn om søndagen. Helt koko. Jeg booka på en søndag, sov over, så videre til en vennine i Croydon. Da sparer'u litt, ikke sant.

Her er mine tanker fra turene mine dit:

• Beliggenhet betyr alt: Nær Tube-stasjon? Koster mer. Alt rundt Piccadilly Circus, Oxford Street... ja, du gjetter det.
• Book tidlig: Jeg alltid booker i god tid. Det er stress ellers, stress. En gang måtte jeg ta det siste rommet, en liten hule, nær Paddington, for en formue.
• Sjekk utenfor sentrum: Kanskje noe i f.eks. Stratford eller Canary Wharf, de har ofte bedre priser. Også kommer du deg enkelt inn til sentrum med Tuben, kjappere enn du tror. Jeg liker den DLR-linja der.
• Frokost inkludert? Ofte billigere å bare kjøpe en kaffe og en pastry ute. Sparer'u litt der og der. Eller bare en kjapp tur til Pret A Manger.

Jeg har vel vært i London fire-fem ganger nå, elsker byen, men lommeboka får svi hver gang. Spesielt nå som alt har blitt dyrere, det merkes. Må kanskje spare opp lenger neste gang. Jo jo.

Når er det best å dra til London?

Beste tid å reise til London: August. Varmeste måneder: Juni, juli, august. Kaldeste måneder: Januar, februar, desember.

London. Ah, jeg tenker på London og drømmer om puber og parker. Så, når er det egentlig best? De sier jo august er supert, og jeg er enig. Været da, det er ofte så bra! Ikke for varmt til at jeg svetter bort, men varmt nok til å sitte ute. Perfekt, det. Jeg elsker når jeg kan rusle rundt i en t-skjorte sent på kvelden.

De varmeste månedene, altså juni, juli, august. Juni er fantastisk, husker jeg var der og det var lyst til nesten elleve om kvelden. Helt magisk for å spise middag ute. Men august... ja, den føles liksom mer... ferie. Litt sånn laid back. Akkurat slik jeg liker det, ingen stress.

Og de kalde månedene, januar, februar, desember? Nei takk. Eller, jo, desember har jo julemarkedene, det er jo kjempekoselig! Men jeg hater å fryse. Og alt det regnet... Har jo et par støvler som nesten druknet en gang i februar, haha. Tror ikke jeg orker det igjen med det første. Alt blir så grått.

Men hva med våren da? Jeg har jo en venninne som alltid sier at april og mai er undervurdert. Alt blomstrer! Jeg så bilder av Kew Gardens en gang i mai, helt utrolig. Farger overalt. Kanskje litt færre turister også? Da slipper jeg å stå i kø for alt. Det er jo et pluss. Tror jeg skal sjekke ut det en gang.

Og høsten? September, oktober. Det kan jo være litt fint også, selv om det blir kjøligere. Fine farger, og kanskje det er billigere å fly? Mindre folk betyr jo bedre plass på museene. Jeg elsker British Museum, men det blir slitsomt med så mange folk. Kanskje en tur for å se et teaterstykke i september? Teatertilbudet er alltid topp. Det er jo en mulighet.

Vinteren da? Utover julemarkedene i desember, altså. Januar og februar. Da er det bare kaldt, mørkt og jeg vil bare sitte inne. Men da er det sikkert færrest folk av alle tider. Kanskje bra for å besøke Tate Modern uten å bli overkjørt? Fikk en gang helt klaustrofobi på tube'n i desember, så fullt!

Jeg tror jeg ville valgt slutten av august. Da er liksom alt det verste maset over, men været er fortsatt bra. Eller kanskje tidlig september? Den gyldne timen. Min søster var der i april en gang og sa det var perfekt, men jeg liker varme bedre, som jeg sa. Hun er litt rar. Men det er jo meg, da.

• August er best for været. Mye sol, passe temperatur for meg.
• Juni, juli, august er varmest. Perfekt for lange kvelder.
• Januar, februar, desember er kaldest. Mindre attraktivt for meg.
• Vår (april/mai) og høst (september/oktober) er gode alternativer. Færre folk, andre opplevelser som blomstring eller teater.
• Jeg foretrekker sensommeren.

Hva må man huske på når man reiser?

Pakk smart, din evige optimist!

Pass og visum? Sjekk! Ellers blir du stående fast som en akvariefisk uten vann. Flybilletter og hotell er greit, men husk at sjansen for hotellrom som ser ut som et rom-tema-party for rotter, er overhengende. Vaksinasjoner er som å ta på seg superheltkappe før et myggangrep – kanskje det funker, kanskje ikke. Pakk lett, ellers blir du som en gamlereiselastikk som ryker før du når flytrappa. Og reiseforsikring er din livbøye hvis du bestemmer deg for å surfe på vulkanutbrudd. Fortell noen hvor du drar, så de kan arrangere begravelsen din hvis du dør av kjedsomhet. Adapter? Vel, hvis du absolutt MÅ lade din selvportrett-spesial-telefon fra 1998, ja.

Mellomlanding med en vri:

• Pass og visum: Sjekk så du ikke ender opp på et visumkontor som lukter svette og fortvilelse.
• Fly og hotell: Bekreft, ellers risikerer du å sove under broen med en svane.
• Vaksinasjoner: Litt som å satse på hest – kan være din redning, kan være et mareritt.
• Pakk lett: Du skal ikke frakte hele loppemarkedet med deg.
• Reiseforsikring: Din personlige garantist for at det absurde ikke knekker deg.
• Ruteinfo: Så noen kan finne deg igjen hvis du går deg vill i jakten på den perfekte softisen.
• Adapter: Til alle dingsene du sikkert ikke trenger.

Ekstra krydder til reisekokken:

Tenk deg at du drar til et sted der alle snakker med marionetter, og du har glemt den spesielle adapteren for marionette-ladere. Da ser du hvor viktig det er! Eller at du har pakket hele garderoben, men glemt en tannbørste. Helt krise, sant? En gang pakket jeg tre kilo med sokker og glemte passet. Fikk ikke engang kjøpt en suvenir. Ikke si jeg ikke advarte deg. Og husk, den viktigste tingen du kan huske på er å være åpen for det uventede. Det er ofte der de beste historiene oppstår, selv om de starter med et svakt glimt av panikk.