Hva kjennetegner en canyon?

Hva er spesielt med Grand Canyon?

Grand Canyon er helt sykt! Var der i 2023 med familien min, min kone Astrid og barna, Lisa (10) og Tom (7). Det var i juli, uutholdelig varmt, 40 grader minst.

Husker vi kjørte i en evighet langs kanten, fantastisk utsikt, men det var så mye folk. Masse turister, busser overalt. Følte meg litt klaustrofobisk.

Det var enormt! Jeg tok tusen bilder, men ingen kan virkelig fange størrelsen. Lisa skrek av begeistring når vi så ned i avgrunnen, Tom derimot, han var mer opptatt av å lete etter ørkenrotter.

• Utrolig dyp
• Utrolig bred
• Coloradoelven!

Fant en fin sti litt unna de verste turistmassene. Astrid syntes det var for skummelt, så hun og Tom ble igjen ved utsiktspunktet mens Lisa og jeg gikk litt. Fikk en helt annen opplevelse da. Bare fuglesang og vinden. Det var magisk.

Man merker virkelig kraften til naturen der. 2000 meter dypt, det er helt sinnssykt. Tenk på hvor lang tid det har tatt å grave ut alt det der.

Det var en fantastisk, men også litt stressende tur. Litt for mange folk, men naturens kraft var ubeskrivelig.

Hovedpoeng: Grand Canyon er enorm, og et flott eksempel på erosjon. Størrelsen er nesten umulig å fatte.

Detaljer: Besøkte i Juli 2023, 40 grader varmt. Familie tur med kone og to barn. Mange turister, men fant en fin sti for litt fred og ro.

Hva er det norske begrepet som vi bruker på Canyon?

Juv. Som i nå er du i dypeste juv, om du glemmer å vanne stueplantene mine mens jeg er borte.

Juv: Det norske ordet for canyon. Tenk deg Grand Canyon, bare med mer fjellvettregler og mindre cowboyhatter.

• Juv er ikke bare en dal; det er en dramatisk dal. En dal med attitude.
• Formet av vann, tid og en god porsjon geologisk stahet. Litt som å prøve å overtale katten til å bade.
• Ofte dype og spektakulære. Det er som om naturen har tatt et dypt åndedrag og vist frem sine indre organer av stein.

Jeg husker en gang jeg nesten falt ned i et juv i Jotunheimen. Heldigvis ble jeg reddet av en geit med bedre balanse enn meg. Det var da jeg lærte å respektere juvet. Og geiter.

Hva bør man se i Grand Canyon?

Grand Canyon? Sørsiden, selvsagt! North Rim er for folk som liker snø opp til ørene i mai. (Jeg overdriver litt, men bare litt.) Sørsiden er som Las Vegas for naturopplevelser - fullt av action, utsikter som slår deg i bakken, og nok turister til å fylle et middels stort land. Forvent køer som ville fått en maurtue til å se organisert ut.

Utsiktspunktene på sørsiden er så instagramvennlige at telefonen din får meltdown. Grand Canyon Village? Mer som Grand Canyon Turistfelle. Men hei, hvem trenger vel ro og fred når du kan kjøpe overprisede suvenirer og spise middelmådig mat med hundrevis av dine nye bestevenner? kremt Jeg mener, det er jo litt sjarmerende også da. Litt.

Vandreturer? Jada, hvis du liker tanken på å dele stien med en flokk geiter i menneskeform. Neida, det er jo noen fantastiske turer der. Bare husk vann. Mye vann. Tenk Sahara-ørkenen med bratte bakker.

• Utsiktspunkter: Mather Point, Yavapai Point, Hopi Point (solnedgang!). Forvent selfie-sticks i hodehøyde.
• Vandreturer: Bright Angel Trail (populær, men bratt!), South Kaibab Trail (utsikt, utsikt, utsikt!).
• Grand Canyon Village: Suvenirer, restauranter, og den obligatoriske mule-turen. (Jeg tok mule-tur en gang. Aldri igjen. Min rumpe har fortsatt traumer.)

Min personlige anbefaling? Kom tidlig, eller sent. Midt på dagen er det som å være i en trykkoker fylt med svette turister. Og for all del, ikke mat ekornene. De er søte, men de har tenner som barberblader og null respekt for personlig rom. Seriøst. Jeg ble jaget en gang. Lang historie.

(Jeg dro til Grand Canyon i juni 2023. Varmt som i en pizzaovn, men verdt det. Nesten.)

Hvor mange besøker Grand Canyon hvert år?

• Grand Canyon: ca 5 millioner besøkende årlig. En million utenlandske turister.

Jeg husker den gangen i 2017, jeg var der med familien. Arizona, stekende varme, og den der... den der enorme kløften. Jeg var redd! Redd for høyden, redd for å snuble.

• Klaustrofobisk følelse selv i åpent landskap! Rart.

Pappa insisterte på en helikoptertur. Jeg grein. Seriøst. Men utsikten... ja, den var uvirkelig. Litt som å se et maleri. Jeg tror det var derfor jeg ble litt roligere.

• Følte meg bitteliten.
• Fikk respekt for naturen.
• Kjøpte en altfor dyr suvenir-stein. Angrer ikke.

Etterpå spiste vi burgere. De smakte papp, men jeg var sulten. Vi var der i Juli, husker jeg, og jeg holdt på å smelte. Det var den turen da jeg skjønte at jeg liker fjell bedre enn ørken. For å være ærlig, så var jeg mest glad for å komme tilbake til hotellet med aircondition. Det var altfor varmt. Og jeg var trøtt.

Hvordan er Grand Canyon i Arizona blitt til?

Elv. Stein. Tid.

Coloradoelven. Gnager. Millioner av år.

Fem, seks, kanskje sytten. Spiller det noen rolle?

Tiden er ubetydelig. Forandring er konstant. Grand Canyon, et arr i jordskorpen. Mitt favorittminne derfra er soloppgangen i 2019. Kaldt, men vakkert. Som livet.

• Erosjon. Hovedårsaken.
• Vann. Kraftfullt. Utholdende.
• Tid. Umulig å fatte.

Min stein fra bunnen. Ligger på skrivebordet. En påminnelse. Om naturens krefter. Om min ubetydelighet. Droppet telefonen i elven en gang. Typisk meg.

Sytten millioner år. Eller fem. Et øyeblikk. I universets skala.

Kløften utvider seg fortsatt. Sakte, men sikkert. Som universets utvidelse. Ustoppelig.

Er canyon og elvegjel det samme?

Canyon. Elvegjel, ja.

• Canyon: Stort gjel. Dyp kløft. Loddrette vegger.
• Eksempel: Sautso. Altaelva. Gabofossen. Opedal/Kraftmuseet.
• Definisjon: Dalkløft, trang.