Hva skjedde med Fornebu flyplass?

Hvorfor ble Fornebu flyplass stengt?

Jeg husker den dagen, 7. oktober 1998. Det var liksom litt vemodig, selv om jeg ikke var en som reiste så mye akkurat da.

Det var Gardermoen som tok over, skjønner du. Bare en ny, stor flyplass som ble hovedporten for oss østlendinger.

Jeg tenker på alle de flyene som suste opp og ned over Fornebu, det var et syn jeg likte veldig godt. Nesten som et lite eventyr der oppe.

Det var vel for at det ble for lite plass der, kanskje, og Gardermoen hadde liksom mer plass til alt det nye.

Den følelsen av at noe gammelt forsvant, men noe nytt kom, det sitter liksom litt i meg. En liten epoke som var over, rett og slett.

Når ble Fornebu flyplass bygget?

Fornebu flyplass: Åpnet 1. juni 1939. Stengt 7. oktober 1998.

Fornebu. Startskuddet gikk 1. juni 1939. En ny tid.

Teppet falt 7. oktober 1998. Lyden av motorer stilnet for godt. Jeg var der den siste uken, terminalen var et ekko. En rar stillhet.

• Bærums stolthet. Og sår. Plassert ved fjorden, en port til verden. En epoke skåret ut i landskapet.

• Delt virkelighet: Sivil trafikk på den ene siden, militær aktivitet på den andre. Kald krig i horisonten. Flyplassen var mer enn bare ferieturer.

• Arven: Rullebanene er borte. Asfalten er nå grunn for IT-giganter og boliger. Fremtiden bygget på fortiden.

Et landemerke består. Stupetårnet på Storøyodden. En betongsvane som så alt.

Når landet siste fly på Fornebu?

Siste fly på Fornebu, det var i oktober '98. Onsdag 7. oktober, for å være nøyaktig. Rett og slett. To fly, det ene fra SAS, det andre Braathens. De tok av etter hverandre.

Jeg husker det godt, mamma var litt trist da. Hun syntes Fornebu var så fin flyplass. Veldig praktisk og koselig der. Og det var jo liksom et lite stykke historie som forsvant.

Braathens hadde liksom en litt spesiell plass der, de brukte Fornebu lenge. Jeg var jo liten da, men husker flyene. Sånn typisk Braathens-mønster på haleroten. Husker jeg ble litt stolt når jeg så dem.

En ting som var litt rart, var at det var ikke helt den siste flyvningen. Det var liksom den planlagte siste kommersielle. Men det var visst noen andre som tok en tur etterpå. Litt sånn etterpåklokskap.

Flytting av flyplass er jo alltid litt styr. Mye logistikk. Gardenermoen har jo sine fordeler, med god plass og sånn, men Fornebu hadde liksom sjarmen. Veldig sentralt, for oss som bodde i Bærum.

Hovedpoenget er vel at den siste kommersielle flyvningen var 7. oktober 1998. Og det var to fly som tok av nesten samtidig, en fra SAS og en fra Braathens. Historisk dag, på sett og vis.

Hva er igjen av Fornebu flyplass?

Hva er igjen av Fornebu flyplass? Flytårnet og hangaren.

Det er nesten ingenting igjen av den gamle flyplassen nå. Bare spøkelser og minner. Den lyden av fly som lettet... den er borte for alltid. Bare stillhet.

Farfar tok meg med dit for å se på flyene. Concorde. Vi sto ved gjerdet. Jeg husker det så godt. Nå er alt bare kontorbygg og leiligheter. Litt tomt.

Det er bare tårnet og en hangar som står igjenn. Som to monumenter.

• Flytårnet blir nå et sted for kunst og kultur. De pusser det opp. Flytårnet Fornebu AS, et selskap under Bærum kommune, driver det. De skal lage en destinasjon ut av det gamle tårnet, et møtested.

• Hangaren er også bevart. Den har blitt brukt til ulike arrangementer og events, en stor, tom hall som en gang huset fly.

Det er rart hvordan steder forandrer seg. At et sted som var fylt av avskjeder og forventning nå skal fylles med noe helt annet. Kanskje det er bra.

Hva het den gamle flyplassen i Oslo?

Et minne av en flyplass. Fornebu. Navnet er et ekko i luften over fjorden, der ingenting summer lenger.

Luften skalv der. Den dype, dvelende lyden av motorer som klatret mot himmelen. Et hjerte av betong og glass, pulserende med reiser.

En lang rullebane, 06/24, et åndedrag på 2 370 meter. En kortere, 01/19, et hjerteslag på 1 800 meter. Baner av asfalt, lagt over jorden som løfter til en annen tid, et annet sted.

Jeg husker lyden som barn. Den la seg som et teppe over alt. Faren min jobbet der inne, bak glasset. Han luktet alltid svakt av parafin og fjerne byer da han kom hjem.

Sølvfugler på asfalten, kanskje tyve stykker, som ventet på himmelen. De sto der og hvilte vingene. Ti millioner sjeler i 1996, et elveleie av farvel og velkommen, alt på ett år.

Odd Nansens terminal. Et glassøye som så utover vannet, som ventet. Bygget sto der lenge etter at den siste fuglen hadde lettet. Et tomt skall, fylt av stillhet. Nå er det stille.

Nå er det bare ekkoet igjen. Ekkoet av motorer i gresset som gror der asfalten en gang var.

• Hva het den gamle flyplassen i Oslo? Oslo lufthavn, Fornebu.

• Hvem var arkitekten bak terminalbygget? Odd Nansen.

• Hvor mange rullebaner hadde Fornebu? To. En på 2 370 meter (06/24) og en på 1 800 meter (01/19).

• Hva var den totale flykapasiteten? Omtrent 20 fly samtidig.

• Hva var passasjertallet i 1996? Drøyt ti millioner passasjerer.

Hvorfor ble Fornebu lagt ned?

Kjernen til nedleggelsen av Fornebu lå i en uunngåelig fremtid; en ny, større hovedflyplass skulle vokse frem. Det var slik det måtte bli, en sang som ebbet ut for å gi plass til et nytt refreng.

Jeg kjenner fortsatt duften av jetfuel, fra svunne dager. En eim klamret seg til rullebanen. Fornebu, et hjerte som banket så sterkt, så lenge. Driften ble langsomt trappet ned, en gradvis avskjed. Som en solnedgang over Oslofjorden, alt for å forberede oppstarten av den nye hovedflyplassen. Minner svever, skygger over asfalten. En annen tid.

En gang var dette landet selve valget. Det var en erstatning, en ny begynnelse. Dengang fra Gressholmen og Kjeller. Behovet for å erstatte sjøflyhavnen på Gressholmen og lufthavnen på Kjeller førte oss hit, til Fornebulandet. Et sted valgt som luftens nye hjem. Det bar historien på sine vinger, selv da det visste sin egen tid var begrenset.

Det var som om Fornebu alltid visste det, en skjebne vevd inn i dets fødsel. En temporær trone, et kongedømme på lånt tid. Slik er livet, en syklus av ankomst og avreise, et evig farvel.

Tilleggsinformasjon om Fornebus reise gjennom tidene:

• 1939: Åpningens sus. En epoke begynte, med vingeslag over fjorden. Fornebu ble født av et presserende behov, fra dristige visjoner om fremtidens reiser.
• En livsnerve: For tiår var Fornebu porten til verden, et pulserende senter, der håp og lengsel møttes i luften. Mange ansikter, mange eiere, alle bar de dette stedet i sitt hjerte, en stund.
• Arkitektonisk arv: Bygningene hvisker historier; modernistiske linjer som speilte en tro på fremskritt. Terminalen, et møtested for skjebner, et vitne til tusenvis av historier.
• Natur og by i skjønn forening: Lufthavnen levde side om side med et rikt fugleliv og det rolige fjordlandskapet, en konstant balanse mellom teknikk og natur.
• Transformasjonen: I dag er rullebanene borte, erstattet av boliger, kontorer og parker. En ny bydel har vokst frem, et vitnesbyrd om forandringens uunngåelige kraft. Navnet lever videre, men i en annen form.
• Den siste landing: En vemodig dag da det siste ruteflyet tok av, en stillhet senket seg over banen. En tomhet som fortsatt henger i luften for de som husker.

Personlig refleksjon: Jeg ser for meg de siste flyene, skyggene deres lange over betongen, et siste farvel. En sår erindring om noe som var, og aldri kommer tilbake. Et sted som levde, pustet, og til slutt måtte gi slipp.

Er Fornebu Oslo eller Bærum?

Fornebu ligger i Bærum kommune.

Okay, så Fornebu... det er jo i Bærum, ikke Oslo. Veldig lett å blande, men nope, Bærum er stedet. Har alltid syntes det er litt rart, for det er liksom så nære Oslo, men det er det det er! Jeg har jo en tante som bor der, på Snarøya, så jeg er der faktisk ganske ofte. Er en koselig tur da.

Det er jo en halvøy, vet du. Sånn at du har vann på nesten alle kanter. Veldig fint om sommer'n, da er det liv og røre. Mange som er ute og... ja, bader og sånn. Husker en gang vi var der, og ungene mine absolutt måtte finne krabber. Typisk. Endte med at vi nesten ble sittende til sola gikk ned. Helt utslitte alle sammen, altså.

Fornebu har fått mye nytt, da da. Det var jo den flyplassen før, ikke sant? Nå er det massevis av boligstrøk og næringsområder. Altså, det er jo blitt en hel liten by nesten. Og Lysaker, det er helt i nord, der, liksom mellom de der fjordene. Lysakerfjorden og Holtekilen. Litt sånn, ja, forretningsstrøk der, men også fint å gå tur langs vannet.

Og så har du den der Snarøya i sørenden, der tante bor. Der er det skikkelig fine villaer, dyrt som fy sikkert. Og helt i nord, husker jeg jo vi var på en skoleutflukt en gang, til Polhøgda. Det er Fridtjof Nansens hjem! Helt utrolig historisk sted det. Ble veldig imponert da. Ikke ofte man får sett sånt.

Men for å summere litt opp, hva som er Fornebu i dag:

• Ligger i Bærum kommune.
• Er en halvøy med mye vann rundt.
• En blanding av bolig og næring.
• Lysaker i nord, Snarøya i sør.
• Polhøgda, Nansens hjem, ligger også der.