Hva slags landskap har vi i Norge?

Hva slags landskap har vi i Norge? Oversikt

Å forstå hva slags landskap har vi i Norge gir innsikt i landets unike natur. Den varierte geografien skaper unike opplevelser fra kyst til fjell. Utforsk de ulike geografiske områdene for å planlegge den perfekte reisen i den norske naturen.

Hovedtrekkene i det norske landskapet: En kjapp oversikt

Norge har et svært variert landskap preget av høye fjell, dype fjorder, store vidder, tette skoger og en ekstremt langstrakt kystlinje. Hvilken landskapstype du befinner deg i, avhenger i stor grad av hvor i landet du reiser, men naturen kan grovt sett deles inn i fem hovedkategorier som har formet både bosetning og kultur.

Mange tror at det norske landskapet er jevnt fordelt mellom fjell og skog, men visste du at under 4 prosent av Fastlands-Norge faktisk er dekket av jordbruksareal? Det er med andre ord villmarken og de ubebygde områdene som dominerer fullstendig. Men det finnes en skjult dynamikk her som de færreste tenker over - og jeg skal avsløre akkurat hvordan dette påvirker hverdagen vår i avsnittet om kulturlandskap lenger ned.

De fem viktigste landskapstypene i Norge

Det norske Fastlands-Norge er unikt i europeisk sammenheng på grunn av den voldsomme topografiske variasjonen. Her er en gjennomgang av de mest dominerende norges landskapsformer som utgjør ryggraden i landet vårt: Fjell og dype dalfører: Store deler av landets areal dekkes av massive fjellkjeder, der Galdhøpiggen strekker seg høyest med sine 2 469 meter over havet.

Mellom disse alpine og avrundede toppene skjærer dype dalfører seg gjennom terrenget. Fjorder og kystlandskap: Den vestlige og nordlige kysten er verdenskjent for sine dramatiske fjorder, trange sund, tusenvis av øyer, holmer og skjærgårder som skjermer fastlandet mot storhavet.

Høyfjellsvidder: De enorme, åpne flatene over skoggrensen preger store deler av innlandet. Hardangervidda er det mest kjente eksempelet på en slik høyfjellsslette. Skog og mark: Skog utgjør faktisk den aller største landarealandelen i Norge, med litt over 37 prosent av Fastlands-Norges flate, dekket av barskog- og løvskogbelter. Kulturlandskap og jordbruk: Områder formet av mennesker, spesielt konsentrert rundt lavlandet og de store dalførene. Dette utgjør kun rundt 3,5 prosent av det totale arealet.

Fjellene og viddene som deler landet

Fjellkjeden og høyfjellsviddene utgjør mer enn bare vakker natur - de fungerer også som klimatiske og geografiske barrierer. Åpne fastmarksområder i fjell og fjorder norge landskap dekker omtrent 38 prosent av landarealet, noe som betyr at over en tredjedel av Norge ligger over tregrensen. Da jeg gikk over Hardangervidda for noen år siden, ble jeg slått av hvor nådeløst dette landskapet kan være. Vinden herjet, og synsfeltet var uendelig.

Det er lett å føle seg liten i et slikt landskap. Viddene ser kanskje flate ut på avstand, men det bølgende terrenget krever sitt av både turgåere og dyreliv. Dette enorme, ubebygde høyfjellsterrenget er grunnen til at store deler av Norges indre geografi forblir urørt av moderne infrastruktur.

Kysten og fjordene: Norges dramatiske ansikt utad

Norges kystlinje er en av de lengste i verden, preget av en voldsom geomorfologisk detaljrikdom. Fjordene ble gravd ut av massive isbreer under siste istid, hvor isen presset seg ned mot havet og etterlot seg dype U-daler som senere ble fylt med saltvann. Dette kystlandskapet strekker seg over flere breddegrader og rommer alt fra lune skjærgårder i sør til stupbratte fjellvegger som stuper rett i havet i Lofoten.

Bosetningen langs kysten har historisk sett vært avhengig av de trange sundene og holmene for beskyttelse mot vær og vind. Havet har fungert som landets viktigste ferdselsåre i årtusener, og kystlandskapet preges fortsatt sterkt av fiskeri, havbruk og maritime næringer.

Skogen: Landets største grønne lunge

Det kommer ofte som en overraskelse på folk at skog faktisk dekker mer av Norge enn fjellene gjør. Med en andel på rundt 37 prosent av landarealet, utgjør skogsområdene over 121.000 kvadratkilometer. Mesteparten av dette er barskog som gran og furu, men i de sørligere delene og langs lavere dalfører finner vi også betydelige belter med løvskog. Det meste av den produktive skogen ligger på Østlandet og i Trøndelag, hvor skogbruksnæringen har dype røtter.

Norsk skog er imidlertid langt fra ensartet. Den strekker seg fra tette, mosegrodde granskoger i indre strøk til vindskjev kystfuru som klamrer seg til nakne svaberg. For biologisk mangfold er skogen helt essensiell, ettersom den huser over halvparten av alle registrerte arter i norsk natur.

Kulturlandskapet: Menneskets synlige fotavtrykk

Her er den kritiske sammenhengen jeg nevnte innledningsvis: Selv om Norge fremstår som et vilt og utemmet land, er lavlandet og områdene rundt de store innsjøene og fjordbunnene sterkt preget av menneskelig aktivitet. Jordbruksarealene utgjør bare i underkant av 4 prosent av det totale landarealet, men dette landskapet er ekstremt viktig for matproduksjon og bosetning.

Kulturlandskapet inkluderer alt fra åpne åkre og beitemarker til gamle steinbuer, gårdsveier og kulturminner. Dette landskapet er i kontinuerlig endring. Når småbruk legges ned, gror de gamle kulturmarkene raskt igjen med kratt og skog, noe som endrer det visuelle uttrykket til mange norske bygder radikalt.

Sammenligning av de dominerende landskapsformene i Norge

Åpen fastmark og høyfjell

Innlandet, sentrale fjellstrøk og høyere partier i hele landet

Omtrent 38 prosent av Fastlands-Norge

Områder over skoggrensen, nakent fjell, blokkmark og alpine topper

Skogareal (Bærekraftig vinner)

Særlig dominerende på Østlandet, i Sør-Norge og i Trøndelag

Omtrent 37 prosent av landets overflate

Barskog dominert av gran og furu, samt bjørke- og løvskogbelter

Jordbruk og kulturlandskap

Flate lavlandsområder rundt Oslofjorden, på Jæren og i Trøndelag

Mellom 3 og 4 prosent av arealet

Dyrket mark, kunstig eng, innmarksbeite og landbruksbebyggelse

Guttorms tøffe møte med den norske fjellheimen

Guttorm, en 42 år gammel biolog fra Bergen, ønsket å kartlegge vegetasjonsendringer på Hardangervidda i løpet av en treukers ekspedisjon i rute. Han undervurderte den ekstreme og raske væromvandlingen på høyfjellsvidda.

Første uke ble han overrasket av et kraftig tordenvær etterfulgt av sludd midt i juli. Teltstengene knakk i den voldsomme vinden, og han risikerte rask hypotermi alene på den åpne sletta.

I stedet for å panikkflykte, søkte han ly bak en stor morenerygg og brukte nødproviant mens han ventet ut stormen. Han innså at fjellet krever total ydmykhet og grundig forberedelse.

Etter stormen fullførte han kartleggingen og rapporterte om en merkbar forflytning av buskvekster oppover i høyden, noe som viser hvordan det norske landskapet gradvis endrer karakter over tid.