Hva er landskapstyper?

Hva er landskapstyper: Natur vs kulturlandskap

Å forstå hva er landskapstyper bidrar til bedre innsikt i geografiske og naturvitenskapelige forskjeller rundt oss. Feilaktig tolkning fører fort til misforståelser om hvordan unike naturområder forvaltes. Lær de definerte egenskapene for å gjenkjenne de ulike formene i naturen.

Hva er landskapstyper og hvordan defineres de?

Landskapstyper er større geografiske områder som deler et ensartet visuelt preg og felles landskapsformler, formet av store landformer og natursystemer. I Norge defineres og kartlegges dette systematisk gjennom Artsdatabankens standardiserte system for Natur i Norge, også kjent som nin artsdatabanken landskap.

Forståelsen av landskapet rundt oss kan i begynnelsen virke ganske kompleks - og her er det mange som går i fellen ved å tro at alt handler om enkle definisjoner. Men virkelighetens naturgeografi er mer sammensatt og krever grundige analyser. NiN-systemet fungerer som et verdinøytralt verktøy basert på etterprøvbare fysiske kriterier. Systemet deler naturen inn på tre ulike nivåer: livsmedium, natursystem og til slutt det største niveauet som utgjør selve landskapet.

Da forskere begynte arbeidet med å lage det heldekkende landskapskartet, ble metoden først grundig testet ut gjennom et omfattende pilotprosjekt i Nordland fylke. Dette danner i dag fundamentet for hvordan vi forvalter og bevarer det biologiske mangfoldet over hele landet vårt.

De tre hovedtypegruppene for landskap i NiN-systemet

Når vi deler inn landskapet i grov skala, skiller Artsdatabanken mellom tre overordnede hovedtypegrupper: innlandslandskap, kystlandskap og marine landskap. Disse gruppene fanger opp den fundamentale variasjonen i norsk natur. Hovedtypegruppene deles videre inn i mer spesifikke hovedtyper basert på terrengvariasjon og dominerende landformer.

Vår geografi er unik, og studier av landskapsfordelingen viser at innlandslandskap utgjør den aller største delen av fastlandet. Faktisk dekker gruppen for innlandsåser og fjell alene rundt 46.5 prosent av det samlede landarealet i Norge. Her finner vi alt fra de dype, trange dalførene på Østlandet til de enorme, åpne slettene oppe på den værbitte Finnmarksvidda.

Kystlandskapet markerer overgangen der land møter hav, preget av fjorders, kystsletter og skjærgårder. De marine landskapene befinner seg helt under havoverflaten og inkluderer undersjøiske strukturer og dype kontinentalskråninger. Men her ligger det en overraskelse som de færreste tenker over midt i hverdagen - jeg skal avsløre denne uventede innsikten i avsnittet om det menneskeskapte preget lenger ned.

Forskjellen på naturlandskap og kulturlandskap i praksis

Det unike forskjell på naturlandskap og kulturlandskap handler om i hvor stor grad menneskelig aktivitet har formet og preget det visuelle uttrykket over tid. Et rent naturlandskap styres primært av geologiske og økologiske prosesser uten varige spor etter tekniske inngrep. Kulturlandskapet er derimot formet gjennom landbruk, faste bosetninger og moderne infrastruktur.

Når vi ser nærmere på tallene for arealbruk, blir utviklingen spesielt tydelig. Andelen villmarkspreget natur i Norge har gått dramatisk ned fra omtrent 50 prosent ved inngangen til 1900-tallet til bare rundt 11 prosent i dag. Dette forteller oss hvor massivt menneskeheten påvirker sine fysiske omgivelser. I dag er rundt 17.8 prosent av det norske fastlandet formelt vernet. Likevel er dette arealet sterkt dominert av høytliggende fjellområder, mens lavlandets sårbare økosystemer fortsatt opplever et sterkt utbyggingspress.

Nils, en erfaren arealplanlegger i en vestlandskommune, sto overfor en vanskelig oppgave da en ny næringspark skulle tegnes inn i et gammelt dalføre. Det så enkelt ut på papiret - en rask utbygging som ble lovet ferdigstilt på kort tid.

Under de første befaringene oppdaget teamet imidlertid at dalføret skjulte sjeldne semi-naturlige slåttemarker. Første forsøk på å flytte anlegget førte til store protester fra lokale grunneiere fordi viktige beiteområder ville gå tapt.

Gjennombruddet kom da Nils tok i bruk Artsdatabankens NiN-kartlegging aktivt i dialogmøtene. Ved å vise de nøyaktige grensene for de biologisk verdifulle arealene, klarte de å omregulere industriområdet til en mindre og mer spredt løsning tilpasset de naturlige terrenggradientene.

Dette krevde tre måneder med tøffe justeringer og forhandlinger fremfor den opprinnelige raske planen. Resultatet ble at hele 85 prosent av den rødlistede slåttemarken ble reddet, og kommunen unngikk langvarige rettslige konflikter.

Her er den skjulte innsikten jeg nevnte tidligere: Det finnes nesten ingen helt uberørte områder igjen. Selv de fjellene vi oppfatter som villmark, er gjennom århundrer formet av tamreindrift og utmarksbeite. Kultur og natur glir over i hverandre i en glidende overgang.

Sammenligning av landskapets hovedkategorier

De tre geografiske hovedtypegruppene i det norske typesystemet har helt unike fysiske og visuelle egenskaper som bestemmer hvordan naturen forvaltes.

Innlandslandskap

Preget av skogbruk, vannkraftmagasiner, hyttefelt og spredt landbruk

Store innlandsdaler, åser, høye fjellplatåer og åpne vidder

Utgjør den absolutt største delen av det norske fastlandet

Kystlandskap

Tett bosetning, fiskerihavner, akvakultur og utbygde byområder

Fjorder, kystsletter, strandflater og tette skjærgårder

En langstrakt og smal landstripe som rammer inn hele fastlandet

Marine landskap

Tråling, offshore olje- og gassinstallasjoner samt rørledninger

Undersjøiske sletter, marine bunnstrukturer og kontinentalskråninger

Dekker gigantiske havområder som er underlagt norsk jurisdiksjon

Hanna og restaureringen av kystlyngheiene på Lindesnes

Hanna, en 42 år gammel biolog på Sørlandet, ønsket å gjenopprette et gammelt kystlandskap som holdt på å gro helt igjen av kratt og fremmede barskogarter. Området hadde mistet sitt tradisjonelle, åpne visuelle preg på grunn av manglende drift.

Første forsøk var mislykket, da de prøvde mekanisk fjerning uten oppfølging, noe som førte til at ugresset vokste tilbake dobbelt så raskt neste sommer. Teamet var slitne og frustrerte etter uker med tungt arbeid.

Gjennombruddet kom da de innså at landskapet måtte brennes og beites kontrollert, akkurat slik bøndene gjorde i tidligere tider. De samarbeidet med lokale gårdbrukere og hentet inn gammelnorsk spælsau.

Etter tre år med målrettet svibrenning og aktivt beite oppnådde de en 90 prosent reduksjon av gjenstridig kratt. Landskapet fikk tilbake sitt karakteristiske lynghei-preg, og biomangfoldet stabiliserte seg igjen.