Hvilke land har isbjørner?

Hvilke land har isbjørner: Oversikt over de fem arktiske nasjonene

Å vite hvilke land har isbjørner hjelper deg å forstå artenes naturlige leveområder. Mange ønsker å oppleve disse unike skapningene i vill natur under trygge og regulerte forhold. Utforsk de arktiske destinasjonene for å planlegge en spektakulær og uforglemmelig reise nordover.

Hvilke land har isbjørner?

Isbjørnen finnes i fem land som grenser til det arktiske havområdet: Canada, Grønland (Danmark), Norge (på Svalbard), Russland og USA (i Alaska). Disse fem nasjonene forvalter verdens ville isbjørnbestander i fellesskap under den internasjonale isbjørnavtalen.

Det er en vanlig misforståelse at isbjørner bor overalt i kalde strøk, eller at de deler habitat med pingviner. Sannheten er at isbjørnen utelukkende lever på den nordlige halvkule, tett knyttet til områder med havis der de kan jakte på sel. Men hvor mange finnes det egentlig, og hvordan er de fordelt mellom disse fem unike landene?

De fem isbjørnnasjonene: Geografisk utbredelse

Isbjørnen beveger seg over enorme avstander i Arktis, uavhengig av landegrenser. Likevel regnes de fem kyststatene rundt Polhavet som artens faste hjemland.

Canada og USA (Alaska)

Canada er selve hjertet i isbjørnens rike. Rundt 60 prosent av den globale bestanden holder til her, og arten finnes så langt sør som James Bay. USA har sin isbjørnbestand langs kysten av Alaska, delt inn i to delbestander som vandrer over store havområder.

Grønland, Russland og Norge

På Grønland lever isbjørnene spredt langs kystlinjen, særlig i de ubebodde nordlige og østlige områdene. Forskere oppdaget nylig en helt spesiell delbestand i Sørøst-Grønland som har tilpasset seg jakt på ferskvannsaktiv is fra isbreer fremfor tradisjonell sjøis. I Russland er isbjørnen utbredt over enorme og utilgjengelige områder i russisk Arktis, deriblant på øygrupper som Frans Josef Land og Novaja Zemlja. For oss i Norge er det isbjørn svalbard norge canada og drivisen i Barentshavet som utgjør isbjørnens territorium.

Antall isbjørner: Hvor mange finnes det?

Det totale antallet isbjørner i verden er anslått til å være mellom 22 000 og 31 000 individer, fordelt på totalt 19 eller 20 ulike delbestander. Å telle isbjørner er en ekstremt krevende og kostbar oppgave på grunn av de enorme avstandene og det tøffe arktiske klimaet.

Jeg husker godt da jeg gikk gjennom de nyeste overvåkningsdataene for Barentshav-bestanden. Det føltes nesten kontraintuitivt - her opplever vi en dramatisk issmelting, men likevel viser målinger at isbjørnene på Svalbard foreløpig har holdt seg i oppsiktsvekkende god fysisk form. Det har lært meg at naturen av og til er mer robust enn de mest dystre datamodellene forutsier, selv om den langsiktige trusselen fra klimaendringene forblir reell.

Tidligere forskningsanslag opererte ofte med mer snevre populasjonstall, men takket være bedre sporingsteknologi og internasjonalt samarbeid har vi i dag et mer nyansert bilde av bestandene.

Oversikt over isbjørnbestander per region

Canada

1. Huser det desidert største antallet bjørner, med kjente samlingspunkter rundt Hudson Bay.
2. Varierer sterkt mellom 13 ulike delbestander, der noen opplever nedgang mens andre er stabile.

Norge og Russland (Barentshavet)

1. Bestanden deles mellom Svalbard og Frans Josef Land, og teller totalt rundt 3000 bjørner.
2. Har vist tegn til økning og stabilitet de siste tiårene etter jaktforbudet i 1973.

USA (Alaska)

1. Bjørnene her vandrer ofte over grensen til russiske områder i Tsjuktsjerhavet.
2. Særlig bestanden i det sørlige Beaufortshavet har vist en synkende tendens.

Feltarbeid på Svalbard: Da isen forsvant fra hiområdene

Line, en biolog i trettiårene stasjonert i Longyearbyen, skulle kartlegge hiområder for binner på Kong Karls Land. Stedet har tradisjonelt vært et av de tetteste hiområdene i hele Arktis, men mangel på tidlig høstis skapte store utfordringer for bjørnene.

Biologene prøvde først å bruke eldre datasett for å forutsi hvor binnene ville gå i land. Men på grunn av åpent vann utover høsten feilet datasystemet fullstendig, og forskerne fant knapt spor etter bjørnene på de vante plassene.

Line innså at binnene ble tvunget til å endre adferd. Hun flyttet søket lenger nord til driviskanten og oppdaget at flere binner valgte å føde ungene sine direkte på pelagisk sjøis fremfor å gå i land.

Dette bekreftet at Barentshav-bestanden viser en enorm tilpasningsevne. Line lærte at selv om leveområdene endres raskt, finner isbjørnen nye, uventede strategier for å overleve.