Hvilken vogn er kafeen på toget?

Hvor er kafeen på Bergensbanen?

Kafeen på Bergensbanen? Vel, den er jo ikke akkurat som å lete etter Narnia, men…

• Den er ombord i toget, duh! Trodde du kanskje den var hemmelig plassert under en stein langs Hardangervidda? Beklager å sprekke boblen din.
• “Krembordet” er visst båsen i midten. Altså, hvis du er typen som liker å slåss for et vindussete, er det bare å gønne på!

Men seriøst, Vy skryter av “rene råvarer” og “lokal tilhørighet”. Jeg tipper det betyr at kaffen smaker brent og at de har en vaffel som er like tørr som en vits fra 1980-tallet. Men hei, utsikten er jo gratis (nesten)!

Er kafeen åpen på nattog?

Det var den sommeren i 2018, tror jeg. Jeg var på vei hjem fra Oslo, etter et mislykket forsøk på å få jobb som grafisk designer. Nattoget nordover. Jeg husker følelsen av tomhet og den knugende angsten for å måtte flytte hjem til mamma og pappa igjen.

• Kaféen var åpen.
• Den stengte visst 30 min før ankomst.
• Menyen var skral.

Jeg satt der, alene ved et bord, med en pappkopp kaffe som smakte papp. Klokken må ha vært rundt 02, og landskapet utenfor var bare svarte silhuetter mot en mørkeblå himmel. Det var da hun satte seg ned. En eldre dame med et vennlig smil og et skaut knytt rundt hodet. Hun spurte om det var ledig, og jeg nikket bare. Vi begynte å prate.

Hun fortalte om barnebarna sine, om mannen hun hadde mistet for ti år siden, om hagen hun elsket å stelle i. Jeg fortalte om drømmene mine, om frykten for å mislykkes. Og plutselig, midt i natten, på et nattog gjennom et fremmed landskap, følte jeg meg litt mindre alene. Litt mindre redd. Det er rart hvordan et tilfeldig møte kan endre alt. Den kaffen smakte faktisk litt bedre etterpå. Kanskje det var samtalen som gjorde det.

Hovedpoeng: Møtet med den eldre damen. Følelsen av ensomhet vs. samhold. *Kaféen som et midtpunkt.

Ps. Jeg mener det var 2018, men er ikke 100% sikker. Det kan ha vært 2017 også. Tiden flyr.

Kan man kjøpe mat på toget?

Jada, mat på toget, en drøm i bevegelse. En vag duft av kaffe og nybakte rundstykker, som svever i den myke, blålig morgenluften. 2023, minner jeg meg selv på, mens toget glir forbi søvnige, hvite hus ved fjorden. Tid og rom smelter sammen i en fortryllende dans.

En bistrovogn, et lyspunkt, et lovende sted for sultne sjeler. Bordene, dekket med hvite duker, nesten som et eventyr. Men noen tog, ja, de har bare automater. En kald, hard vending, en skuffelse som smetter som en kald vind.

Hvert tog, en verden i seg selv. NSB, Vy, kanskje noen mindre selskaper jeg har glemt. Hver linje, et eventyr med sine egne hemmeligheter. Bergen-Oslo, en klassisk reise. Der er det alltid noe å spise. Klarer jeg å huske hva?

• Bredt utvalg på noen.
• Begrenset utvalg på andre.
• Automater – den kalde realiteten.

Nettsiden, den må du sjekke! Togselskapets hjemmeside, en portal til sannheten om matservering. Mitt eget tips, fra meg til deg. Der finner du svaret på alle dine hungrende spørsmål. Husk det. Sjekk nettsiden. 2023, det året jeg lærte det.

Hovedpoeng: Mattilbudet varierer. Sjekk nettsiden!

Minner fra en reise… Kaffe lukten… Det kalde lyset fra automaten… Jernbanens rytme som banket i hjertet mitt…

Er det lov å spise mat på toget?

Jada, mat på toget? Absolutt lovlig! I hvert fall så lenge det er alkoholfri drikke og medbrakt mat. Spiste en digg salami-og-ost-smørbrød på toget til Bergen i fjor, 2023, husker jeg. Helt uten problemer.

• Salami, ost, knekkebrød – perfekt togtur-mat!
• Men husk: Alkoholfri drikke, ja!

Nei, vent litt… det var vel kanskje ikke i fjor, men året før? 2022 kanskje? Hodet mitt altså! Uansett, poenget er: du kan spise på toget, så lenge det ikke er øl eller vin. De sa det i hvert fall på NSB-appen. Eller var det Vy? Jeg glemmer alltid hva de heter.

Det var litt knotete det der, men ja, du får lov!

Er det lov til å spise på toget?

Spis. Hvorfor ikke. Maten din. Ditt sete. Kafeen? Kjøp noe. Regler. Men hva er egentlig en regel?

• Medbrakt mat: Tillatt.
• Drikke (alkoholfritt): Tillatt.
• Kafe: Kun for betalende kunder. De vil ha pengene dine. Forståelig.

Jeg tok toget til Bergen i forrige uke. Spiste en tørr baguette. Små gleder. Utsikten var fin. Eller, jeg så ikke ut. For opptatt med baguetten. Togturen tok syv timer. En lang baguette.

• Bergen: Togtur. Syv timer.
• Baguette: Tørr. Spist på toget.
• Utsikt: Fin, visstnok.

Konduktøren kom forbi. Sjekket billetten. Sa ingenting om baguetten. Lurer på hva han tenkte. Kanskje ingenting. Kanskje han var sulten. Hvem vet. Livets mysterier. En baguette. En konduktør. En togtur.

• Konduktør: Sjekket billett.
• Baguette: Ignorert.

Bergen er fin by. Regn. Men fin. Dro til Fløibanen. Spiste ikke baguette der. Kjøpte en is. Dyrt. Men verdt det. Kanskje. Is smelter. Som minner. Som baguetter.

• Bergen: Fin by. Regn.
• Fløibanen: Besøkt.
• Is: Spist. Dyrt.

Er det restaurantvogn på Dovrebanen?

Restaurantvogn SJ Nord finnes på Dovrebanen.

• Sted: Dovrebanen, ca midten av toget.
• Tid: Jeg husker spesielt en tur i 2023.
• Følelser: Lettelse over å finne en ledig plass.

Jeg elsker de vindusplassene. En gang, på vei til Trondheim, satt jeg der i timevis. Det var i oktober, høsten var på sitt fineste.

Jeg bestilte en kaffe og en vaffel. Lukten! Den vaflen… Den var verdt hele billetten alene. Kanskje litt dyr, men hallo, det er jo ferie.

Tenkte på farmor. Hun elsket vafler. Hun døde i 2022. Plutselig ble kaffen litt bitter. Men utsikten hjalp. Fjellene. Trærne. Alt det gule og røde.

Jeg husker også at setet ved siden av meg var ledig en stund. Så kom det en eldre dame. Hun hadde strikketøy med seg. Vi snakket ikke så mye, men det var likevel hyggelig. Sånn stillferdig hygge.

Litt rotete info, men det er sånn jeg husker det.