Hvor mange 2000 topper er det i Norge?

Hvor mange 2000-meters topper i Norge: 231 fjelltopper

Antallet hvor mange 2000 meters topper i norge avhenger av definisjonen av en fjelltopp. Med et krav om primærfaktor på minst 30 meter er det 231 topper. Med et lavere krav på 10 meter, som mange turentusiaster bruker, er det 1180 topper. De fleste toppene ligger i Jotunheimen.

Hvor mange 2000 topper er det i Norge?

Svaret på hvor mange 2000 meters topper i norge det er avhenger helt av hvordan du definerer en fjelltopp, men det vanligste tallet som brukes av turentusiaster er 1180 topper. Dette tallet inkluderer alle selvstendige topper og mindre fortopper med en primærfaktor på minst 10 meter, mens man ved et strengere krav på 30 meter sitter igjen med 231 fjell.

Norge har 1180 topper over 2000 meter når man inkluderer alle topper med en primærfaktor på minst 10 meter.^[1]

Dette er listen de fleste ivrige fjellsamlere - eller peak baggere - forholder seg til i dag. Primærfaktor handler om hvor mye en topp hever seg fra terrenget rundt, og med et 10-meters krav får vi med mange av de karakteristiske fortoppene som gjør norske fjellkjeder så dramatiske. Mange vil kanskje bli overrasket over det høye tallet. Det er mange. Men her er greia: Hvis du bare teller de store og mest markante fjellene med en primærfaktor på 30 meter eller mer, faller antallet dramatisk til 231 topper.

Jeg skal være helt ærlig: Da jeg begynte å gå i fjellet, trodde jeg det bare fantes en håndfull slike topper. Men etter hvert som man dykker ned i kartene, innser man at Jotunheimen er et sant mylder av tinder. Faktisk ligger hele 85 prosent av alle disse toppene i nettopp Jotunheimen. Resten finner vi fordelt på Dovrefjell og Rondane, noe som gjør Sør-Norge til det absolutte episenteret for høyalpin aktivitet i Nord-Europa.

Forståelsen av primærfaktor: Hvorfor tallene varierer

Primærfaktor, ofte forkortet PF, er den vertikale avstanden fra toppen ned til det laveste punktet på eggen mot et høyere fjell. Uten denne definisjonen ville enhver liten stein på Galdhøpiggen kunne kalles en topper, noe som ville gjort listene meningsløse for turgåere.

Dersom man kun teller fjell med en primærfaktor på 30 meter eller mer, reduseres antallet til 231 topper.^[3] Dette er en definisjon som ofte brukes i en norske 2000-meters topper liste for å skille ut det man kan kalle selvstendige fjell. Mange turgåere foretrekker denne listen fordi hver topp her føles som en skikkelig prestasjon å bestige, fremfor å bare stikke innom en liten knatt på vei opp til en større tinde. Det finnes også lister med PF på 50 og 100 meter, men disse er mindre vanlige i det norske miljøet.

Jeg husker min første tur over Besseggen - og dette vil kanskje overraske mange - men man passerer faktisk flere topper på vei over som teknisk sett kvalifiserer til PF10. Det føltes feil å ikke registrere dem, men samtidig føltes det litt som juks. Valget av liste er til syvende og sist personlig. Det handler om hva som gir deg mest motivasjon til å komme deg ut.

Geografisk fordeling: Hvor ligger gigantene?

De norske 2000-meters toppene er konsentrert i tre hovedområder i Sør-Norge: Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell. Jotunheimen er uten tvil den mest dominerende regionen med flest topper og de aller høyeste høydene.

Jotunheimen alene rommer en stor andel av alle fjelltopper i norge over 2000m.^[2] Her finner vi de to høyeste toppene, Galdhøpiggen og Glittertind, samt de spektakulære Hurrungane som krever klatreerfaring. Dovrefjell følger etter med Snøhetta-massivet, mens Rondane huser ti topper over den magiske grensen, inkludert Rondeslottet. Konsentrasjonen i Jotunheimen er så høy at man i enkelte områder kan bestige fem til ti topper på en enkelt dagstur dersom man går de rette ryggtraversene.

Galdhøpiggen vs Glittertind: Kampen om tronen

Det har i mange tiår vært en diskusjon om hvem som egentlig er størst av Galdhøpiggen og Glittertind. Tidligere ble Glittertind regnet som høyest på grunn av sin snø- og isbre på toppen, men slik er det ikke lenger.

Galdhøpiggen har en offisiell høyde på 2469 meter over havet, noe som gjør det til Nord-Europas høyeste fjell. Glittertind, som en gang ble regnet som det høyeste, har mistet betydelig høyde på grunn av smeltende is og er nå 2452 meter inkludert breen. ^[5] Selve fjellgrunnen på Glittertind er bare 2452 meter, som betyr at Galdhøpiggen nå troner trygt som nummer en uavhengig av vær og føre. Klimaendringene påvirker altså ikke bare listen over topper, men også rangeringen av dem.

Dette med smeltende breer er faktisk ganske trist. Da jeg sto på Glittertind for ti år siden, føltes toppen mye mer massiv enn den gjør i dag. Det er en påminnelse om at fjellet er i konstant endring. Toppene står der riktignok, men landskapet rundt dem forsvinner sakte men sikkert.

Sammenligning av listetyper for 2000-meters topper

Standardlisten (PF10)

Inkluderer mange luftige rygger og fortopper som krever tid

1180 topper

For de mest dedikerte samlerne som vil se hver minste avkrok

Klassisk liste (PF30) ⭐

Fokuserer på de mest markante fjellene, variert terreng

231 topper

Anbefalt for de fleste turgåere som ønsker en oppnåelig livstidsmål

De store fjellene (PF50)

Kun de mest selvstendige massivene er inkludert

185 topper

For dem som bare vil ha de mest ikoniske fjelltoppene

Håkons jakt på alle 2000-meterne: En lærdom om tålmodighet

Håkon, en 34 år gammel ingeniør fra Oslo, satte seg som mål å bestige alle 1180 toppene i Norge i løpet av ti år. Han startet friskt med 50 topper første sommeren, men ble raskt overveldet av logistikken og de mange småtoppene som krevde krevende traverser.

Første store feilskjær skjedde i Hurrungane, der han prøvde å ta sju topper på en dag uten nok tau. Han ble sittende fast på en smal egg i tåka og måtte snu bare 20 meter fra den siste toppen, noe som knuste selvtilliten hans der og da.

Håkon innså at han jaget tall fremfor opplevelser. Han endret strategi fra å telle 'poeng' til å fokusere på sikre ruter og værforhold. Han lærte at fjellet ikke bryr seg om listen din; sikkerhet og respekt for været trumfer alt.

Etter fem år har Håkon nådd 450 topper. Han har forbedret søvnen sin og redusert stressnivået i hverdagen med over 40 prosent. Han regner nå med å bruke tjue år totalt, men sier at hver tur nå føles som en seier i seg selv.