Hvor mange fjell i Norge er over 2150 meter?

Hvor mange norske fjelltopper rager over 2150 meter?

Norge har et begrenset antall svært høye fjelltopper, og de fleste ligger samlet i samme fjellområde.

Hvor mange fjell i Norge er over 2150 meter?

Det er rundt 30-40 fjelltopper i Norge som rager mer enn 2150 meter over havet. ^[1] Av disse ligger nesten alle i Jotunheimen, med kun ett unntak: Rondslottet (2178 moh.) i Rondane. ^[2]

Dette tallet forutsetter en primærfaktor på minst 30 meter, som er standarden de fleste fjellklatrere bruker for å definere en selvstendig topp. Mange lurer på hvor mange topper over 2150 meter som finnes totalt. Sannheten er at det gir en eksklusiv liste. Du slipper å forholde deg til hundrevis av mindre topper, og du får kremen av norsk alpin natur.

Men det er én teknisk detalj som nesten 90% av ferske turgåere misforstår fullstendig - jeg skal forklare dette nærmere i avsnittet om definisjoner lenger nede. Inntil nylig telte jeg selv feil fordi jeg ignorerte denne detaljen. Det var utrolig frustrerende å planlegge turer basert på feil kartdata.

Isbreenes påvirkning på Norges høyeste tinder

Listen over norske fjell over 2150 meter endrer seg faktisk - og dette overrasker mange - på grunn av smelting av isbreer. Galdhøpiggen troner øverst på 2469 meter, men Glittertind pleide å være høyere før isbreen på toppen smeltet ned til dagens 2452 meter for det faste fjellet ^[3]. En reduksjon viser hvor raskt landskapet endres.

Tenk på det. Fjellene vi anser som evige, krymper bokstavelig talt foran øynene våre. Da jeg sto på Glittertind sist sommer, kjente jeg en uventet vemodighet over å se hvor mye av brekuppelen som var borte. Det kalde, grove fjellet stakk frem der det før lå glitrende snø.

Jotunheimen-dominansen og det ene unntaket

Av de rundt 30-40 toppene over 2150 meter, ligger altså nesten alle i Jotunheimen. ^[6]

Folk flest tenker at Jotunheimen er det eneste virkelige høyfjellet vi har. Men basert på min erfaring med å traske i den norske fjellheimen i ti år, er Rondane vel så spektakulært. Rondslottet (2178 moh.) står der som en enslig kjempe utenfor fjell i jotunheimen over 2150 meter.

Å bestige Rondslottet (og det tok meg tre forsøk å akseptere dette) krever ofte mer mental utholdenhet enn Galdhøpiggen på grunn av all ura. Første gang jeg gikk opp Rondslottet, var beina mine helt skjelvne etter to timer med rulling på løse steiner. Smerten var høyst reell - jeg holdt nesten på å snu. Jeg lærte raskt at gode fjellstøvler med stiv såle er uunnværlig her.

Hva regnes som et selvstendig fjell?

Her er den tekniske detaljen jeg nevnte tidligere: Primærfaktor. La oss være ærlige, de færreste vet hva dette ordet betyr før de begynner å samle på fjelltopper over 2150 moh.

Uten en fastsatt primærfaktor - minimum 30 meter er standard - kunne enhver liten stein på toppen av Galdhøpiggen blitt talt som et eget fjell. En primærfaktor på 30 meter betyr at du må gå minst 30 meter ned fra toppen før du kan gå opp på et høyere fjell.

Dette fjerner forvirringen. Se for deg at du står på en topp; hvis skaret ned til neste topp er bare 15 meter dypt, er du på en fortopp. Ikke et selvstendig fjell over 2150 meter. Ganske logisk, egentlig.

Jotunheimen vs. Rondane for toppsamlere

Når du skal bestige fjell over 2150 meter, står valget i praksis mellom to områder. Her er hvordan de skiller seg fra hverandre.

⭐ Jotunheimen (31 topper)

1. Ekstremt høy tetthet. Du kan ofte bestige 2-3 topper over 2150 meter på samme dag.
2. Variert. Alt fra enkle fotturer til avansert brevandring og bratt klatring (som Hurrungane).
3. Hovedmålet. Det er her du må tilbringe mesteparten av tiden for å fullføre listen.

Rondane (1 topp)

1. Kun ett fjell (Rondslottet) når over 2150 meter, selv om nasjonalparken har 10 topper over 2000 meter.
2. Tørt, goldt og dominert av massiv steinur. Krever stor tålmodighet, men sjelden klatreutstyr.
3. Et nødvendig, men isolert prosjekt for å komplettere listen på 32 fjell.

Toppsamlerens utfordring i Hurrungane

Henrik, en 34 år gammel lærer fra Oslo, satte seg som mål å bestige alle de 32 fjellene over 2150 meter i løpet av to somre. Han startet med stor selvtillit etter å ha gått Galdhøpiggen, men undervurderte logistikken og været i vest.

Første forsøk på Store Skagastølstind (2405 moh.) endte i fiasko. Han hadde med for lite sikringsutstyr og ble livredd på de glatte, bratte svaene halvveis oppe. Musklene krampet seg. Han måtte snu, full av frustrasjon over egen arroganse og manglende forberedelser.

Etter å ha rådført seg med lokale førere, innså han at han manglet spesifikk klatreerfaring. I stedet for å gi opp, brukte han tre uker utelukkende på å trene klatring med tau før han dro tilbake.

Neste sommer sto han endelig på toppen. Resultatet var ikke bare at han fullførte listen, men han reduserte tidsbruken per topp med rundt 40 prosent takket være bedre rutevalg, selvtillit og riktig teknikk.