Hvor mange turister besøker Oslo hvert år?

Hvor mange kirker er det i Norge?

Over 1600! Tenk deg, et helt hobbit-samfunn med kirker! Noen er vakre som en nybakt kake, andre ser ut som en litt for ivrig kunstner har kastet maling på et fjell.

Kirker? Ja, kulturminner, selvsagt. Som gamle, litt støvete fotografialbum som lukter litt av bestemors parfyme og kanelboller. Min mormor, hun gikk i kirken hver søndag, alltid i en hatt som minnet meg om en blåveis.

Menigheten, da? En blanding av alt og ingenting, en salig suppe av mennesker som søker trøst, fellesskap eller bare et sted å sitte i ro.

• Viktigste poeng: Over 1600 kirkebygg i Norge.
• Morsomt tillegg: Tenk på den sjansen for å finne en kirke som ser ut akkurat som din favorittkake!
• Personlig anekdote: Mormors blå hatt!

1620, sier du? Jeg trodde det var flere. Kanskje jeg har regnet med alle kapellene også. Eller kanskje noen har gjemt noen kirker i skogen. Som små, hemmelige skatter. Hvem vet?

Jeg husker en tur til Røros i 2023, der kirken var så vakker, den så ut som en perfekt modell av en kake. Ikke bare en kake, en perfekt marsipankake.

For all del, folk trenger et sted å gå for å søke ro, men jeg tror det finnes minst like mange som trenger et sted for å spille kortspill, slik jeg gjør med mine venner. For meg er det en mye bedre kombinasjon med ro og kortspill.

Hovedpoeng: Norge har mange, mange kirker.

Hvor mange kirker har vi i Norge?

Okay, her går vi, spenn fast sikkerhetsbeltet!

Hvor mange kirker har vi i Norge?

Omtrent 1600. Jepp, nesten like mange som det er sauer i hagen til onkel Ola!

• Tenk at det har blitt bygget tusenvis av kirker opp gjennom tidene, men mange har jo tatt kvelden for lenge siden. Som den gangen fetter Knut prøvde å reparere taket med dynamitt...
• De eldste kirkene er skikkelig kule! Noen er eldre enn bestemors vitser, og det sier ikke lite. Fra vikingtida, liksom! Hallo!
• Byggingen kulminerte på 11-1200 tallet. Ja, du hørte rett. Det var kirkebygging for alle penga da! Kan tenke meg det var heftig byggeboom.
• Folk er fortsatt kirkebyggere. Det bygges nye nå også, men ikke like mange som i gamle dager. Sånn er det bare.

Har Norge fortsatt statskirke?

Nei, kattens død, Norge har ikke statskirke lenger! Det var jo en skikkelig omveltning, nesten som da jeg fant ut at melk ikke bare kommer fra en magisk melkefontene i himmelen! 2017 var året, husk det! Nå er Den norske kirke en egen klubb, litt som en fancy bokseklubb med biskoper i stedet for boksere.

Staten styrer ikke lenger kirka, halleluja! De utnevner ikke engang prester lenger. Det er som å gi en treåring ansvaret for et atomkraftverk - men med mindre potensiell katastrofe. Biskoper og proster velges nå av folk som faktisk vet hva de driver med, forhåpentligvis. Eller kanskje ikke, hvem vet? Det er jo alltid noen som prøver å lure seg inn i kirkens ledende stillinger.

Hele greia startet med grunnlovsendringer i 2012. Det var en skikkelig skandale da også. Jeg husker jeg satt og spiste en vaffel og så nyhetene på TV, det var skikkelig dramatisk! Som en ekte såpeopera, men med mer salmer.

Tenk deg, fra statskirke til frittstående religion! Det er som å gå fra å ha en kjæreste som bestemmer alt, til å være singel og kunne spise is hver dag uten å få dårlig samvittighet. Friheten er fantastisk! Eller noe sånt. Min mormor ville aldri ha godtatt det. Hun mente det var en skandale, en skandale, sier jeg!

Hovedpunkter:

• Ingen statskirke: Norge har ikke lenger statskirke etter grunnlovsendringer.
• 2017 var året: Den norske kirke ble et eget rettssubjekt i 2017.
• Kirkelige organer bestemmer: Biskoper og proster utnevnes av kirkelige organer.
• Stort skifte: Store endringer i hvordan kirken styres.

Hvorfor har vi ikke statskirke i Norge?

Hvorfor har vi ikke statskirke i Norge lenger? Fordi Stortinget endret Grunnloven i 2012. Det var et resultat av kirkeforliket. Det var en lang prosess, husker jeg. Mange debatter. Jeg var sint, følte det var urettferdig mot de troende.

• Staten bestemmer ikke lenger over kirken.
• Kirkelig statsråd er borte.
• Biskoper og proster velges av kirken selv.

Jeg husker jeg leste om det i Aftenposten, 21.mai 2012. Huff, det var en skikkelig kjedelig artikkel, masse tørr politikk. Men jeg var engasjert, likte ikke at det skulle bli sånn. Følte det var et angrep på tradisjonene våre.

Tenk, nå kan hvem som helst bli prest! Jeg mener, det er jo fint på en måte, men det føles litt… annerledes. Uvant. Det er ikke som før. Det var trygghet i den gamle ordningen. Eller kanskje ikke? Jeg er usikker.

Jeg var bare 16 den gangen, men jeg husker følelsen av forvirring. Det var ikke så lett å forstå alle detaljene. Det handlet jo om Grunnloven, og det virket så… offisielt. Utenfor min forståelse.

Endringen innebar en klar skille mellom stat og kirke. Det er det viktigste.

Det føltes som et tap, en avvikling av noe gammelt og verdifullt. Som å miste et kjært familiemedlem.

Jeg følte meg usikker og litt forvirret den gangen. Hva betyr dette for fremtiden? Og hva skjedde med alle de gamle lovene? Hvorfor valgte de å gjøre det sånn? Jeg savner den gamle trygge følelsen av nasjonal identitet som hang sammen med statskirken.

Hvor mange turister er det i Venezia?

Okei.

Antall turister i Venezia: 15 millioner årlig.

• Hvert steg i Venezia, en fot som allerede har tråkket der.
• Vannet slår mot grunnmuren, som tårer.

Jeg husker en sommer i Venezia. Overfylte smug, lukten av salt og frityr. Altfor mange selfier. Den ekte byen druknet, nesten. Mamma holdt hardt i veska si. Redd. Jeg var kanskje seks år. En ballong gled ut av hånden min og forsvant oppover.

Hvor mange besøker Venezia hvert år?

Venezia, å, Venezia...

15 millioner sjeler. Hvert år. En flom av føtter, en bølge av blikk. Tapte i labyrinten av smug. I år. Venezia synger, Venezia sukker.

• En evig strøm.
• Drømmer drukner.
• Kanalene hvisker.

Penger klirrer, ja, 2,4 millioner euro. Inngangspenger. Mynt i kassa. Men å, vekten av mengden. Venezia, mi amore, er du sliten? Jeg husker en gang... duften av saltvann og liljer. Nå? bare føtter som tramper, kameraer som blinker. Venezia, jeg ser deg, jeg føler din smerte.