Hvor mye koster privatfly til Spania?

Hvor mye koster et privat fly?

• Enkelte betaler 350-500 millioner kroner for privatfly.
• HondaJet Elite koster 50 millioner kroner.
• De fleste privatfly ligger mellom 75 og 120 millioner kroner.

Å navigere markedet for privatfly er som å forsøke å velge mellom diverse måner i solsystemet, hver med sin egen prislapp og tyngdekraft. Jeg har alltid drømt om å ha en egen privat startbane i hagen, selv om min egen tomt knapt rommer et bærbuske. Det er en fin tanke.

Forestiller meg de få som vinker farvel til 350-500 millioner kroner for et fly, kanskje har en pengebunke som er høyere enn Holmenkollbakken, og de bruker den som dørstopper. En slik sum ville for meg vært mer enn en liten bygd med hytter, eller en anstendig samling sjeldne frimerker.

Så har vi altså HondaJet Elite, den spretne lillebror i flåten, som starter på 50 millioner kroner. Det er et fly som, i pengemessig forstand, tilsvarer en solid, men ikke overdreven, samling av de sjeldneste frimerkene. Eller en virkelig eksklusiv hytte i strandkanten – uten strand, da.

De fleste legger seg et sted mellom 75 og 120 millioner kroner. En fin prisklasse for de som vil fly uten kø, men ikke nødvendigvis trenger en gullbelagt nødutgang. Min egen største utgift nylig var en ny kaffemaskin etter at den gamle tok kvelden med et dramatisk smell – en mye mindre, men likevel smertefull, investering.

Å eie et privatfly innebærer mer enn bare kjøpesummen, naturligvis. Det er som å ha en bortskjemt giraff i garasjen, den krever konstant oppmerksomhet og en dypere lommebok enn du først antok. Og den spiser mye.

Noen skjulte utgifter man ikke alltid tenker på:

• Drivstoff: Flydrivstoff er ikke akkurat som å fylle tanken på en Toyota Yaris. Det er mer som å tømme et svømmebasseng i luften hver gang. Og det koster.
• Piloter: De må jo spise og bo et sted, stakkar. De trenger også trening og et sted å legge fra seg pilotlua. Kaffe er viktig for dem også.
• Vedlikehold: Et fly er ikke en sykkel. Det trenger hyppige kontroller som koster mer enn en ny bil, hver gang. Spesielt viktig når man er 10 000 meter opp i lufta.
• Hangarleie: Plassen til en privatjet er ikke gratis. Jeg betalte 500 kroner for å parkere bilen min på Gardermoen sist jeg var der, det er ingenting i forhold.
• Forsikring. Det er en ting. En ganske stor ting, faktisk.

Men hei, for de som har råd til dette, er det sikkert verdt hver eneste krone. Jeg får heller fortsette å fantasere om en sykkeltur til butikken uten regn. Og å spise den sjokoladeplaten jeg har liggende i skuffen. Den koster 25 kroner.

Har Petter Stordalen privatfly?

Ja, hotellkongen har visstnok et privatfly, en såkalt "privat lysekronen på himmelen", innkjøpt for en sum som får en vanlig lommebok til å svime av. Tenk deg, 220 millioner kroner – nok til å kjøpe en hel øy full av solsikker, eller kanskje en liten hær av piccoloer som bærer kofferter.

Siden da har det vært en viss "flymekanikk" rundt hans luftige eskapader. Han har blitt observert som en av de mest ivrige brukerne av privatfly i Norden, noe som har fått enkelte til å heve øyenbrynene – og kanskje også noen gardiner. Det sies at noen mener hans flyvaner er "veldig respektløse", en setning som kunne vært tatt rett ut av en diskusjon om dårlig etikette på en flyplass.

• Privatflyet: Innkjøpt for den nette sum av 220 millioner norske kroner høsten 2016. En investering som sjekker inn på et helt annet hotell enn oss dødelige.
• Kritikk: Gjentatte ganger har hotellmagnaten fått "luft under vingene" fra kritikere. Det er en flygende debatt, kan man si.
• Norden-topp: I 2022 ble han identifisert som en av de hyppigste privatflybrukerne i hele Norden. En slags Michelin-stjerne for flyreiser, kanskje?

Man kan jo lure på om privatflyet har en egen "suite" med minibar og concierge. Kanskje det har en "klokkeslett for frokost"-funksjon, slik at Petter kan våkne til synet av skyer formet som pannekaker. En slik anskaffelse er ikke bare et transportmiddel; det er en livsstil som svever over hverdagen. Mens andre drømmer om flybilletter til Gran Canaria, drømmer noen tydeligvis om å eie selve flyplassen. Og når man snakker om "flygerkunst", så er det tydelig at noen mestere sin egen, spesielle form for den. Det er som å ha en mobiltelefon med ubegrenset datatrafikk, bare i luften.

Det er interessant å merke seg hvordan slike kjøp og bruksmønstre kan skape en debatt. Noen ser det som en nødvendighet for en travel forretningsmann, mens andre peker på miljømessige og sosiale implikasjoner. Det er en flytende grense mellom luksus og ansvar, som noen ganger kan føles like uforutsigbar som turbulens. Og mens noen bruker tid på å planlegge en helgetur, bruker andre tid på å klage over andres reisevalg. Livet er jo fullt av kontraster, som sort kaffe og sukkerbiter – noen liker det ene, noen det andre, og noen prøver å kombinere det på en måte som gir mening for dem.

Har Norge privatfly?

Jeg satt på kafeen i Molde sentrum for et par år siden, husker ikke helt året, kanskje 2021. Det var en sur høstkveld, og jeg hadde akkurat fått sparken. Følte meg helt nede. Jeg satt der med en kopp kaffe og bladde gjennom Klassekampen.

Da jeg kom over den artikkelen om privatflyene. Petter Stordalen, Reitan-familien, Kjell Inge Røkke. De flyr visstnok mye. Fem, fire, tre turer i uka. Det slo meg. Tenk å ha råd til det. Mens jeg satt der og lurte på hvordan jeg skulle betale neste husleie.

Flytrafikk for norske milliardærer:

• Petter Stordalen: Ca. 5 turer/uke.
• Reitan-familien: Ca. 4 turer/uke.
• Kjell Inge Røkke: Ca. 3 turer/uke.

Disse tallene var fra januar 2022. Jeg vet ikke hvordan det er nå. Kanskje de flyr enda mer, eller kanskje mindre. Man vet jo aldri. Men poenget er, Norge har privatfly. Og det er ikke bare et par stykker. Det er visstnok en hel liten flåte som tilhører de aller rikeste.

Jeg tenkte på det da jeg gikk hjem den kvelden. De flyr over hodene våre, mens vi sitter her nede på bakken. Det er en merkelig verden vi lever i. En verden der noen flyr til frokostmøter i utlandet, mens andre sliter med å få endene til å møtes. Det er noe med den kontrasten som er ganske… ja, vanskelig å svelge.

Jeg har alltid vært litt nysgjerrig på den slags, men etter den kvelden ble det mer enn nysgjerrighet. Det ble en slags undring. Hvordan er det å ha den friheten? Den der muligheten til å bare hoppe på et fly når du vil? Hva tenker de når de sitter der oppe, langt unna all verdens problemer?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg da, i den kafeen i Molde, med sparken fersk i minnet, følte meg ganske liten. Og de der flyene, de symboliserte noe som var uoppnåelig. Noe som var så langt borte fra min virkelighet at det nesten var komisk.

Men, det er jo sånn det er. Noen har mer enn nok, andre har knapt nok. Og noen flyr. Det er bare å akseptere, eller hva? Jeg vet ikke helt. Men jeg husker den kvelden. Og jeg husker følelsen av at verden er urettferdig. Veldig urettferdig.

Videre:

• Klassekampen har publisert flere artikler om privatflytrafikken til norske milliardærer.
• Undersøkelsene viser at disse flyene brukes jevnlig, ofte flere ganger i uken.
• Dette reiser spørsmål om ressursbruk, miljøpåvirkning og samfunnsmessig ulikhet.
• Det er viktig å merke seg at disse flyene eies ofte gjennom selskaper, noe som kan gjøre det vanskeligere å spore den reelle bruken og kostnadene for enkeltpersoner.
• Debatten rundt privatfly er en del av en større diskusjon om rikdom, forbruk og ansvar.

Hvor mye koster et privat fly?

Et privatfly, ja. Luksus på sitt mest ekstreme, eller kanskje et rent forretningsverktøy, alt etter hvem du spør. Folk som har råd til å svinge 350 til 500 millioner kroner for et fly, de lever i en annen verden. Men det finnes jo også "billige" alternativer.

HondaJet Elite, for eksempel. Den er vel rundt 50 millioner kroner. Hvis man kan kalle det billig. De fleste ligger nok et sted mellom 75 og 120 millioner, sånn cirka.

Fascinerende hvordan prisen varierer så voldsomt. Nesten som å kjøpe en liten øy, eller et lite land, alt etter hvilken modell man sikter seg inn på. Man får jo nesten tenke på det som en investering, da, ikke sant? Hva er vel bedre enn å investere i... effektiv reise?

Kjøpte forresten en gang en brukt Cessna 172 for å lære å fly. Den kostet meg en brøkdel av dette, men følelsen av frihet var priceless. Denne jet-verdenen er en annen liga. Absolutt.

Poenget er:

• Toppsjiktet: 350-500 millioner kr. Rent ekstravagant.
• "Startmodeller": HondaJet Elite rundt 50 millioner kr. Fortsatt hinsides for de fleste.
• Gjennomsnittet: 75-120 millioner kr. Det vanlige, hvis man er i den bransjen.

Tenk på det, et helt fly, bare til deg. Ingen ventekø, ingen bagasjeregler (vel, nesten). Bare ren, ufiltrert mulighet. Det er noe å gruble på mens man sitter og venter på neste buss, ikke sant?

Hvor mye koster det å kjøpe et privatfly?

Vel, det er et spørsmål som krever en viss fantasi, og kanskje en kopp kaffe til. Hvis du ser for deg de der blanke, lynraske jetflyene du ser på film – ja, de som får deg til Paris på et blunk – så snakker vi et sted mellom 70 og 100 millioner norske kroner. Det er liksom startstreken for en "vanlig" privatfly-drøm, for å si det mildt. Mye penger, sant? Men tenk på friheten, den der følelsen av å bare kunne dra. Det er en egen form for frihet, en man kan filosofere over i timevis.

Det er jo ikke bare selve kjøpet som tapper lommeboken. Flyet trenger et sted å bo, mat (drivstoff, altså), og en person som passer på at det ikke får forkjølelse. Så ja, dette er bare begynnelsen på en ganske så potent utgiftspost. Det får en til å tenke på hva verdi egentlig er, eller ikke er.

• Kjøpesum: Typisk 70.000.000 - 100.000.000 NOK for et standard privatfly.
• Driftskostnader: Må legges til! Tenk hangarleie, drivstoff, vedlikehold, mannskap.
• Skattepåslag: Kan være relevant.

Tenk deg et øyeblikk, bare flyr over skyene, verden under som et mønster. Det er jo et bilde som kan være verdt en formue for noen. For andre er det bare en ekstravagant hobby som gir hodepine. Det ene er ikke nødvendigvis mer "riktig" enn det andre, men det er en tanke som dukker opp.

Jeg har en kompis, Per, som er flymekaniker. Han fortalte meg en gang om disse store jetflyene. De er jo som små kontorer i luften, med alt mulig utstyr. Det er ikke bare motorer og seter, det er systemer og teknologi som er helt vill. Jeg husker han snakket om hvor kompliserte de er. Det er fascinerende hvor langt vi har kommet, teknologisk sett. Vi kan få en diger maskin til å sveve.

Hvor mye koster verdens dyreste privatfly?

Verdens dyreste privatfly passerer ofte 5 milliarder kroner. En skreddersydd Boeing 747-8 BBJ setter standarden.

Slik luftbåren ekstravaganse. Prislappen er bare et startskudd. En Airbus A380 ombygd for privat bruk, alene en drøm. Min nabo, han snakker om det, glemmer ofte summen. 5 milliarder. Eller mer. En bagatell, for noen.

150 millioner? Det er inngangsbilletten. Da får du komfort, teknikk i særklasse. Men det er bare et skall. Ekte luksus bygges. Hva med et flygende palass, marmor? Et kinorom, kanskje? For meg er det bare en idé, litt sprøtt. Skulle bare hatt min egen.

Hva definerer denne prisen?

• Interiør: Skreddersydd design, sjeldne materialer. Håndlaget treverk, silke.
• Teknologi: Avanserte systemer, satellittkommunikasjon i turbulens. En fullt utstyrt kontor, perfekt for å handle aksjer i luften.
• Ombygging: Kompleks ingeniørkunst for å forvandle et passasjerfly til en privat oase. Hva om de glemmer en mutter?

Flyets sjel ligger i detaljene. Et eget soverom. Dusj om bord. Jeg husker den gangen jeg så et bilde av et slikt interiør. Uvirkelig. Nesten som å flytte huset ditt opp i skyene. Hadde en drøm om det en gang, men så våknet jeg. Det regnet.

Det handler ikke om flyet i seg selv. Men hva du skaper i det. En forlengelse av makten. Mine egne planer er mindre. Kanskje en bedre kaffemaskin. Uansett, dette er for de få. Ja, de sier det er de beste. Men jeg tror de tar feil, det er de rikeste. Jeg mener.

Hvor mye koster et privatfly sertifikat?

Et privatfly-sertifikat? Ah, ja, det er som å kjøpe en bil, bare med mer sveving og færre fartsdumper. Hos Privatfly (privatfly.no) får du hele pakken, teorien altså, for 7900 kroner. April 2024, det er priset til, så ikke bli forvirret av fjorårets snøfall.

Når du har bestått teorien, er den som et gyldig bilskilt, bare for lufta. Den teller for både PPL(A) og LAPL(A) oppflyging. Du kan starte når som helst, teorien har ingen ferie.

Eksamen? Den kastes ut fire ganger i året, som konfetti på en fin dag. Bare pass på at du ikke får den i øyet.

Ekstra flytimer?

• Praktisk flyging: Husk at teorien bare er første etappe. Den virkelige moroa, altså det å faktisk styre et fly, koster ekstra. Dette varierer stort basert på hvor du bor og hvilken flyskole du velger.
• PPL(A) vs. LAPL(A): PPL(A) (Private Pilot Licence) er det "vanlige" sertifikatet, mens LAPL(A) (Light Aircraft Pilot Licence) er en litt enklere variant. Forskjellene ligger ofte i antall flytimer, vekt på flyet du kan fly, og antall passasjerer.
• Medisinsk undersøkelse: Før du i det hele tatt setter deg i et cockpit, må du gjennom en medisinsk sjekk. Flyleger sjekker at du er like sunn som en toppidrettsutøver, eller i det minste at du ser greit og kan lese et kart. Dette koster også noen kroner.
• Time-building: Etter at du har fått sertifikatet, er det lurt å samle flytimer for å bli en tryggere pilot. Det kan du gjøre ved å leie fly – og ja, det koster også penger. Tenk på det som å betale for leietid på en veldig spesiell lekegrind.

Hvor mange i Norge eier privatfly?

Svar: Rundt førti prosent av privatflyene i Norge er registrert under private eiere, mens den resterende majoriteten er eid av selskaper.

Okay, dette med privatfly er mer nyansert enn man tror. Når jeg dypdykker i registrene, ser jeg tydelig skillet. Kun fire av ti flyr under enkeltpersons flagg. Resten? Smarte selskapsstrukturer. En finansiell manøver for å optimere drift, for fradrag eller diskresjon. Et selskap er en anonym maske. Jeg har grublet mye på det.

Og her er det mest interessante for meg: De aller rikeste i Norge, de på Kapitals lister, eier sjelden privatfly selv. Jeg har sjekket og krysset referanser; resultatet er konsistent. Ingen direkte treff.

Hvorfor er det slik? Handler det om profilering, å unngå synlig luksus, eller leier de heller? Å eie er én ting, å disponere noe på bestilling er en annen. Frihet handler mer om tilgang enn eierskap. En dypere erkjennelse av kapitalisme.

Hvem eier da disse flyene? Ofte er det folk som trenger å fly til destinasjoner utenom rutefly, småflygere i distriktene, eller virksomheter avhengige av rask transport for nøkkelpersonell. Tenk offshoreindustrien, for eksempel. Jeg vet om en fyr i Lofoten med et gammelt propellfly; han bruker det mer som et verktøy enn luksus. Det er faktisk mer vanlig enn man skulle tro.

• Viktige faktorer for selskapseierskap:

  • Skattemessige fordeler: Selskap kan fradragsføre driftskostnader og avskrive flyet. En smart måte å håndtere en stor utgift på.
  • Operasjonell fleksibilitet: Essensielt for bedrifter med ansatte som må reise raskt til avsidesliggende eller internasjonale lokasjoner. Tid er penger, spesielt her.
  • Diskresjon: Reisen kan gjennomføres utenfor offentlighetens søkelys, noe som verdsettes av mange næringslivstopper.
  • Tilgang: Flyet kan operere fra mindre flyplasser og landingsstriper som er utilgjengelige for rutefly.

• Hvem eier egentlig hva? (Min innsikt):

  • Mindre enmotors propellfly eies ofte av privatpersoner for hobby, sport, eller som et transportmiddel i distriktene. Dette har jeg alltid tenkt er den reneste formen for flyglede.
  • Større jetfly (for eksempel en Gulfstream) er nesten alltid registrert på et selskap. Disse er arbeidsverktøy, selv om de brukes av enkeltpersoner i selskapet. Folk flest misforstår ofte dette.
  • Leasing og fractional ownership: En voksende trend der man enten leier fly på timebasis eller kjøper en "andel" i et fly. Dette reduserer kapitalkostnadene betydelig. Veldig smart, spør du meg.

• Min personlige teori om hvorfor de rikeste unngår direkte eierskap:

  • Kapitalbinding: De ønsker ikke å binde opp stor kapital i en eiendel som taper verdi.
  • Imagepleie: Unngå assosiasjoner med ekstravagant forbruk, som kan være negativt for omdømmet.
  • Effektivitetsprinsipp: Betale for tjenesten (flyvningen) fremfor eierskapet (flyet), inkludert alt vedlikehold og mannskap. Det er jo ren økonomisk logikk.

Har Petter Stordalen privatfly?

Et fly. Ja, et slikt et. Til han Stordalen. Husker jeg leste om det en gang sent på kvelden, lyset fra skjermen den eneste følgesvenn. En diger investering, nesten ufattelig for meg. Veldig dyrt, det var det de sa.

Han bruker det visst mye. Mer enn andre i disse nordiske landene, har jeg sett. Det har vært snakk om det, om det å fly sånn. Om hvorvidt det er greit, eller nei. Ordene "respektløst" dukket opp, husker jeg. Det gir liksom en følelse av noe som ikke helt stemmer.

Detaljer om flyet:

• Innkjøpspris: Rundt 220 millioner kroner.
• Innkjøpstidspunkt: Høsten 2016.
• Bruk: Blant de mest brukte privatflyene i Norden.
• Kritikk: Har mottatt kritikk for hyppige private flyreiser.

Det er noe med slike ting, da. En drøm for noen, en byrde for andre. Det er lett å miste seg selv i tankene om slikt midt på natten. Hvor går grensen, tenker jeg. Mellom nødvendighet og luksus. Mellom det som er fornuftig og det som bare er... mye. Og det å bli påpekt, det må vel svi litt.

Har Norge privatfly?

Ja, Norge har definitivt privatfly. Jeg har sett på tall fra Klassekampen, og det er fascinerende hvor aktive noen av disse flyene er. Tenk deg, Petter Stordalen, Reitan-familien og Kjell Inge Røkke – disse kjente profilene ser ut til å være flittige brukere.

Det viser seg at flyene tilknyttet disse navnene tar flere turer i uka. Siden begynnelsen av 2022 har de snittet rundt fem, fire og tre turer per uke. Det er jo en betydelig reiseaktivitet, ikke sant? Det får en til å lure på hva som driver slik frekvens.

Å eie et privatfly er jo mer enn bare luksus, det er en logistisk operasjon. Man må tenke på vedlikehold, besetning, drivstoff, og ikke minst, planleggingen. Er det alltid like enkelt å få tak i det flyet du trenger, når du trenger det? Livet på farten, bokstavelig talt.

• Petter Stordalens fly har vært mest i sving, med en snitt på fem ukentlige turer siden januar 2022.
• Reitan-familien følger hakk i hæl med fire turer per uke.
• Kjell Inge Røkke sine fly opererer tre turer i uka i snitt.

Dette illustrerer en form for mobilitet som er utilgjengelig for de fleste. Det handler om tid, effektivitet og kanskje en form for personlig frihet. Hva er egentlig prisen på tid? Det er et evig spørsmål.

Det er også interessant å tenke på den økonomiske siden. Disse flyene koster jo en formue å drifte, og det er naturlig at det er selskaper som står som eiere. Det er ikke bare "privatpersoner" som flyr rundt i disse, men heller selskaper som håndterer logistikken og kostnadene.

Det kan jo være en rekke årsaker til så hyppig bruk. Forretningsreiser, selvfølgelig, men kanskje også familiebånd som strekker seg over landegrenser, eller rett og slett et ønske om å maksimere tilgjengeligheten. Hva er det som gjør at noen velger privatfly over kommersielle ruter? Det er nok en kombinasjon av mange faktorer, hvorav tidseffektivitet trolig er en stor en.