Hvor varmt er det i Madeira i november?

Når er det best å reise til Madeira?

Madeira… Å, Madeira.

Når skal man reise? Når skal man la seg omslutte av øyas grønne favn?

• Våren? Ja, våren! Når blomstene våkner, og lyset kysser huden med en mild varme. Mai… en sang av farger.

• Sommeren! Å, ja, sommeren. Fra mai, helt til september. Da solen danser lengre dager. Behagelig. Solfylt. Et paradis. Et paradis…

En gang, i september, for mange år siden… følte jeg solen varme kinnene mine. Lenge etter at andre steder var kalde. Lengre dager… Lyset, husker jeg, danset…dager lange.

• Og temperaturene! Behagelige, ja. Akkurat passe. Ikke for varmt, ikke for kaldt.

September. Fargene. Lyset.

Og så… bare minner.

Hvor varmt er det på Madeira i desember?

Hvor varmt er det på Madeira i desember?

19 grader på dagtid.

Hvordan er temperaturen på Madeira i desember?

Behagelig.

Jeg husker en desembertur til Madeira. Vi bodde i Funchal, husker ikke hotellet. Men det var sånn syden-stemning, bare… ordentlig! Ikke den klamme varmen fra Gran Canaria. De dagene hvor vi gikk rundt i byen, var det en slags lun, lett bris. Jeg hadde på meg en tynn jakke, men ofte endte jeg opp med å knyte den rundt livet. Litt sånn turist-aktig, ja.

• En dag tok vi en tur opp til Monte. For et syn! Husker spesielt botanisk hage. Farger overalt! Og den der sledeturen ned igjen… helt sinnsykt!
• En annen dag var vi på en levada-vandring. Det var litt kjøligere oppe i fjellene, men fortsatt deilig å gå.

Gjennomsnittlig temperatur på Madeira i desember er 19 grader på dagtid, og dette er en herlig tid å besøke øya …

Madeira i desember? Det er som en hemmelig sommerflukt. Jeg var der i desember 2022, tror jeg. Ja, 2022. Flyet var forsinket, noe dritt med et eller annet vindturbin-greie. Landet sent på kvelden, men det var verdt det.

• Temperaturen? Perfekt! Ikke stekende, ikke iskaldt. Bare sånn at du kan gå i t-skjorte uten å fryse ihjel.
• Jeg badet faktisk i havet et par ganger. Ja, det var litt kaldt, men etter en stund gikk det bra.
• Det beste var julepynten! Hele Funchal var pyntet, og det var julemarkeder overalt. Glem gløgg, her var det poncha som gjaldt!

Poncha er sterkt, altså. Men godt!

Hvor er det best å bo i Madeira?

Funchal, ja, Funchal… Lyset danser på havet, en glitrende fløyel mot den mørke blå. Byen klamrer seg til fjellsiden, et fargespill av terrakotta og hvitt, under en himmel som skifter fra safirblå til solnedgangens glødende oransje. Luften, fylt med duften av jacaranda og havet, en varm klem mot huden. Det er her, i hjertet av Madeira, at tiden beveger seg annerledes. Sakte. Som en drøm som aldri vil ende.

Funchal, Madeiras puls. Et sted å være, for å leve, å puste. Å føle den varme steinen under føttene. Byens hjerte slår i takt med havets rytme. En rytme jeg kjenner helt inn til beinet. Hver krik og krok, et eventyr som venter på å bli oppdaget. En hemmelighet.

Hovedpoeng: Funchal, Madeira – et fantastisk sted å bo. Sørlige Madeira.

• Sørlige eksponering: Sol hele dagen.
• Havet: Nærhet til strandpromenaden.
• Byens liv: Aktivt, pulserende.
• Kultur: Museums og severdigheter i kort avstand.
• 2024: Årets beste utsiktspunkt, fra min balkong.

Minnet om havets brus mot den gamle havnekaien. Å se solen synke i havet, en blodrød ball som sakte forsvinner bak horisonten. Det er Funchal. Det er Madeira.

Når er det varmest på Madeira?

Madeira… varmest?

Juli/august ja. 24-26 grader. Husker en tur, akkurat da. Svett. Funchal. 2018? Kanskje 2019. Usikker. Ikke kokvarmt, men klamt.

Jeg, Anne og Martin. Martin klagde. Alltid. Typisk.

• Funchal
• Juli/august
• Klamt

Andre øyer varmere, ja. Madeira ikke hetebølge. Men fint. OK.

Er det trygt å reise til Madeira?

Ja. Madeira er som en frodig, flytende hage midt i Atlanteren. Tenk deg en blanding av Jurassic Park og et veldig pent drivhus. Pass, ja, det trenger du. Litt som en billett inn til paradis.

• Trygt: Generelt sett, ja. Selvfølgelig må du se deg for, som når du krysser veien i rushtiden blant sinte duer.
• ID: Absolutt. Med mindre du planlegger å overbevise grensevakten om at du er en bortkommen gekko.

Min tante Gerd, hun reiste dit i fjor. Kom tilbake med en solbrun nese og en koffert full av eksotiske frukter jeg aldri hadde sett før. Smakte litt som en blanding av mango og kiwi, med et hint av… vel, det er vanskelig å si. Kanskje såpe? Uansett, hun overlevde, så det er et godt tegn.

Pass. Viktig. Som dopapir på festival. Ellers blir det fort ubehagelig. Glemte det selv en gang på vei til Danmark. Endte opp med å synge “Ja, vi elsker” for en noe skeptisk tollbetjent. Fikk heldigvis slippe inn. De trengte visst underholdning.

Madeira. Blomster. Sol. Vin. Hva mer kan man ønske seg? Kanskje en selvlærende robot som kan pakke kofferten for deg? Det hadde vært noe.