Hvordan er klimaet i Kina?

Hva kjennetegner klimaet i Kina og dets regionale variasjoner?

Det er jo det, Kina er jo så innmari stort, så det sier seg jo nesten selv at klimaet er variert. Jeg husker en gang jeg var i Beijing, det var vel i oktober, og det var temmelig kjølig. Kanskje rundt 10 grader på det verste, og jeg måtte ha på meg en skikkelig jakke. Folk sa det var typisk for nord.

Og så er det jo sør da, som er helt annerledes. Jeg har venner som har vært i Shanghai, og de sa det var glovarmt, nesten som en badstue om sommeren. Veldig fuktig også, tror jeg de nevnte.

Det er liksom sånn at jo lenger nord du kommer, jo kaldere blir det om vinteren, det virker logisk. Vinteren i Beijing var jo et kapittel for seg, iskaldt og mye vind.

Men i Shanghai, der var det visst mer sånn mildt, nesten som en norsk sommer, bare varmere hele tiden. Men det var vel sommeren der som var greia, visstnok uutholdelig varm.

Jeg har ikke vært overalt i Kina, såklart, men det er jo det jeg har fått med meg fra prat og sånt. Nord er en ting, sør er en helt annen.

Hvor varmt er det i Kina om sommeren?

Gjennomsnittlig dagstemperatur i juli er 32°C.

Kina om sommeren? Tenk deg en finsk badstue. Så legger du til en luftfukter på full guffe. Deretter plasserer du det hele inne i munnen på en drage. Da begynner du å nærme deg. Svetten renner i strie strømmer før du har kommet deg ut av hotellsenga.

Juli er som å frivillig gå inn i en varm, våt sokk.

Og den store nyheten er at temperaturen sjelden varierer mer enn syv grader! For en lettelse. Forskjellen mellom 32°C i Guangzhou og 30°C i Chengdu er jo som forskjellen på å bli stekt og å bli... vel, litt mindre stekt. Fantastisk.

• Følelsen: Det er ikke varmen som tar knekken på deg, det er den klamme, kvelende luftfuktigheten. Du puster praktisk talt vann. Klærne dine blir et ekstra hudlag, limt fast til kroppen. Glem deodorant, det er en tapt kamp. Jeg var i Shanghai i 2019, og t-skjorta mi var så våt etter ti minutter ute at jeg kunne vridd den opp og fylt et glass. Ikke at jeg ville drukket det.

• "Ovn-byene": Noen byer er så ille at de har fått kallenavnet "Kinas tre ovner". Vi snakker om Chongqing, Wuhan og Nanjing. Her er det ikke uvanlig at asfalten blir myk. Perfekt hvis du vil lage permanente fotavtrykk som et minne for ettertiden.

• Overlevelsesstrategi: Lokalbefolkningen har aircondition som sin religion. Kjøpesentrene er som arktiske oaser. Mitt beste tips fra da jeg var der: Glem sightseeing, praktiser heller "mall-seeing". Du går fra ett iskaldt kjøpesenter til det neste. Det er kultur, det også.

Hvorfor forurenser Kina så mye?

Hvorfor forurenser Kina så mye? Kinas forurensning skyldes hovedsakelig landets massive industrisektor, en tung avhengighet av kullkraft for elektrisitetsproduksjon, og en rask økonomisk vekst som har prioritert produksjon over miljøhensyn.

Det er jo et paradoks, egentlig. Kina ble verdens fabrikk, og den tittelen kom med en regning skrevet i karbon. De fyrer med kull for å produsere absolutt alt vi omgir oss med, fra mobiltelefoner til billige hagemøbler. Vi i vesten outsourcet produksjonen, og med den, en stor del av de direkte utslippene.

Vekst er et tveegget sverd. På den ene siden har den økonomiske eksplosjonen løftet hundrevis av millioner ut av fattigdom. På den andre siden kveles luften i byer som Beijing og Shanghai. Det er den brutale realiteten av en utvikling som har gått fortere enn noen kunne forutse. Jeg sitter her med en powerbank satt sammen i Guangdong, det er jo en del av regnestykket det og.

Den underliggende årsaken er kompleks, men kan kokes ned til noen nøkkelpunkter.

• Kull, kull og mer kull: Fortsatt kommer over halvparten av Kinas energi fra kull. Det er billig, finnes i enorme mengder i landet, og har vært motoren i deres industrialisering. Å skru av den kranen er ikke bare å trykke på en knapp.
• Tungindustriens dominans: Kina produserer mer stål og sement enn resten av verden til sammen. Disse prosessene er ekstremt energikrevende og skitne. Tenk på alle byene og all infrastrukturen som har blitt bygget de siste tiårene.
• Eksportmodellen: Hele den økonomiske modellen har vært basert på å produsere varer for eksport. Global etterspørsel dikterer tempoet på fabrikkgulvet.

Men det er feil å male et bilde av Kina som kun en forurenser. De har innsett alvoret. Kina er nå verdens desidert største investor i fornybar energi. De installerer flere solcellepaneler og vindturbiner enn noe annet land. Det er et vanvittig kappløp mot klokken, hvor den gamle, fossile økonomien kjemper mot en ny, grønn fremtid.

Denne transformasjonen er brutal.

Det er også et internt press. Befolkningen krever renere luft og vann. Middelklassen som har nytt godt av veksten, ønsker nå en levestandard som ikke går på bekostning av helsen. Ethvert lands utvikling er en speiling av folkets endrede prioriteringer. Plutselig er et blå himmel blitt et politisk mål.

Hva gjør Kina for miljøet?

Spørsmål: Hva gjør Kina for miljøet? Svar: Kina står for 31 % av verdens CO2-utslipp. Kina produserer mest fornybar kraft, bygger mest kjernekraft og lager over halvparten av verdens elbiler.

Det er et paradoks som holder meg våken noen netter.

Broren min bor i Shanghai. Han sender bilder. Noen ganger er himmelen en grå dis, andre ganger er den uventet blå. Jeg ser på bildene og tenker på de tallene. Det er så massivt, alt sammen.

Kina slipper ut nesten en tredjedel av all CO2 i hele verden. Et tall som er så stort at det nesten ikke betyr noe. Det er bare støy. Men det er jo ikke det. Det er ekte. Det er himmelen over hodet på broren min.

Og samtidig, i det samme landet, foregår det en forandring som ingen andre klarer å matche. Det er det som er så rart. Som om to helt forskjellige fremtider kjemper mot hverandre i sanntid.

• Fornybar energi: De installerer mer solkraft enn resten av verden til sammen. Hver time settes det opp nye vindmøller. Det er en maskin.
• Elbiler: Over 60 % av verdens elbiler blir solgt der. Nesten alle mopedene er elektriske, sier broren min. De suser lydløst forbi i mørket.
• Kjernekraft: Ingen bygger flere reaktorer. De planlegger for en fremtid med stabil, ren energi.
• Skogplanting: De har plantet skoger som er større enn hele Frankrike for å bekjempe ørkenspredning og binde karbon. En desperat, vakker handling.

Så hva gjør de? De ødelegger og bygger opp på samme tid. De er problemet og løsningen, i en og samme kropp. Og det er en tung tanke å sitte med alene, når klokken har passert midnatt.

Hvordan er naturen i Kina?

Naturen i Kina? Jøss, det er litt av en salig blanding, jo! Tenk deg en gigantisk påsmurt landgang som er nesten helt dekket av høyland, som om noen har dynket det i fjellpulver. Rundt en tredjedel er sånn.

Fjell og daler så langt øyet kan se (og litt til):

• Høyland: Rundt 33 prosent. Tenk deg en sveitsisk ost som har gått berserk og tatt over halve kontinentet. Alpene ser ut som en liten grusete grøft i forhold.
• Platåer: Nesten en firedjedel. Disse er som uendelige, flate bordplater der vinden har fri lek. Nesten som å spise frokost på Mount Everest, bare uten frokost.
• Bassenninger: En femtedel. Disse er som gigantiske boller der fjellene har lent seg over og dryppet ned alt mulig rart.
• Bakkelandskap og sletter: Resten, spredt rundt som strøssel. Ikke så mye å skryte av, men greit nok til å gå seg vill på.

Høydeforskjeller? Mer enn nok til å gi deg høydesyke bare ved tanken:

• En kvart del av Kina ligger så lavt at du nesten kan dyppe tærne i havet uten å reise deg fra sofaen.
• Men så, vips, er en annen kvart del høyere enn 3000 meter! Det er som om noen har stablet en haug med kaker oppå hverandre og så glemt den øverste. Du kan få hodepine bare av å lese det. Du får rett og slett luft under vingene, eller i hodet, som det var.

Tilleggsinfo:

• Dette fjell- og platåkaoset betyr at du har alt fra iskalde, snødekte topper til frodige, grønne daler der pandær gjerne tar seg en blund.
• De lave områdene er ofte der risåkrene og de store elvene holder til. Perfekt for å seile rundt i en bambusbåt, eller i det minste lande noen surfebrett hvis du er dumdristig nok.
• Vær forberedt på dramatiske landskapsskifter. Det er som å kjøre en berg-og-dal-bane med øynene igjen – bare at det er ekte. Du kan starte dagen i en ørken som ligner på Mars og ende den ved en tropisk strand, alt ettersom hvor du zoomer inn på kartet. Skulle nesten tro de hadde glemt å jevne ut noen steder.

Har Kina sommer- og vintertid?

Kina bruker hverken sommertid eller vintertid. De testet sommertid fra 1986 til 1991. Xinjiang-regionen opererer med en egen tidssone, Ürümqitid (UTC+6).

Kina, dette enorme landet som elsker å gjøre ting på sin egen måte, har bestemt seg for at klokkeflytting er for pyser. Sommertids-greiene der borte ble kastet på historiens skraphaug raskere enn en mislykket TikTok-trend. De prøvde seg, altså, fra 1986 til 1991, med en periode de lekte med tanken på å tukle med klokka. Som en tenåring som eksperimenterer med en ny hårfrisyre, bare for å finne ut at det var en dårlig idé. Så glemte de det igjen.

Men hold deg fast, det finnes et slags tidssone-opprør! Den gigantiske Xinjiang-regionen, som ligger så langt vest at sola nesten får jetlag, har sin helt egen rytme. De har bestemt seg for å følge såkalt Ürümqitid, eller Xinjiangtid (UTC+6). Tenk deg det, som en tenåring som insisterer på å ha sin egen fest, uavhengig av foreldrenes planer.

• Hele Kina, med sin gigantiske størrelse, opererer offisielt på én tidssone, Beijingtid (UTC+8). Det er galskap! Som å prøve å få en elefant til å danse ballett med en mus – det blir bare klønete.

• Tenk deg å våkne i Kashgar, helt vest i Kina, når sola knapt er over horisonten klokka 10 om morgenen, bare fordi Beijing østpå insisterer på samme tid. Det er som å spise frokost til middag. Min kusine i Bodø klager alltid over lyset, men det er jo en glede, ikke sant? Her er det bare rart.

• Denne en-tidssone-policyen er visst et forsøk på nasjonal enhet. Men jeg er ganske sikker på at det forårsaker mer hodepine enn patriotisme. Spesielt for de som må spise middag når klokka bare er fire, eller jobbe når det er mørkt klokka åtte om morgenen. Makan!

• Jeg husker da jeg var i Tyskland og plutselig måtte stille klokka. Veldig irriterende. Kina har i det minste spart inn på den frustrasjonen for folk flest. Men for turistene? Lykke til med å beregne når du skal ringe hjem fra den andre enden av landet!

• Og så lurer jeg: Hva om vi i Norge bare hadde Oslo-tid? Da måtte vel folk i Lofoten stå opp klokka tre for å rekke jobb! Jeg bare følger magen, personlig, og spiser når jeg er sulten, uansett klokkeslett.