Hvordan får nordlyset så fine farger?

Nordlysets farger: Hvorfor endrer de seg?

Nordlyset fenger med sitt magiske fargespill over nattehimmelen. Mange lurer på hvorfor får nordlyset fine farger når det danser over oss. Forståelsen av samspillet mellom solpartikler og atmosfærens gasser gir deg en dypere opplevelse av dette unike naturfenomenet. Lær mer om de vitenskapelige årsakene bak lysshowet for å nyte neste observasjon.

Hvordan får nordlyset så fine farger?

Nordlysets magiske fargespill er ikke bare vakkert å se på - det er et fascinerende fysisk fenomen som skjer høyt oppe i atmosfæren. Fargene bestemmes av hvilke gassmolekyler solvinden kolliderer med, og i hvilken høyde disse sammenstøtene finner sted.

Det er lett å tro at nordlys alltid er grønt, men atmosfæren vår er mer nyansert enn som så. Forståelsen av disse fargene ligger i hvordan solpartikler med ulik energi reagerer med oksygen og nitrogen.

Samspillet mellom solpartikler og atmosfæren

Solen sender kontinuerlig ut en strøm av ladde partikler, ofte kalt solvinden, som treffer jordas magnetfelt. Når disse partiklene kanaliseres ned mot polområdene, trenger de inn i den øvre delen av atmosfæren vår. Her møter de ulike typer gasser som ligger i spesifikke lag.

Når en ladet solpartikkel kolliderer med et atom, blir atomet eksitert – det betyr at det tar opp energi. Kort tid etter gir atomet fra seg denne energien som lys for å vende tilbake til sin naturlige tilstand. Det er dette lyset vi ser som nordlys.

Hvorfor ser vi ulike farger?

Fargen på lyset avhenger av to ting: hvilken gass som blir truffet, og hvor mye energi som overføres i kollisjonen. Siden atmosfærens sammensetning endres med høyden, vil fargen også endres når du ser oppover.

Grønt er den vanligste fargen vi observerer. Dette oppstår når solpartikler kolliderer med oksygen i omtrent 120 til 180 kilometers høyde. Her er forholdene perfekte for å skape dette spesifikke lyset.

Men det skjer mer der oppe. Rødt nordlys stammer også fra oksygen, men det oppstår mye høyere i atmosfæren, ofte over 180 kilometer. I disse tynnere lagene er energioverføringen annerledes, noe som resulterer i den dype rødfargen.

Nitrogenets rolle og de sjeldne fargene

Nitrogen er en annen viktig aktør i dette lysshowet. Kollisjoner med nitrogen fører ofte til blått eller lilla lys, og disse fargene oppstår vanligvis lavere i atmosfæren, ofte under 120 kilometer.

Rosa nordlys er en spesiell variant som oppstår når vi ser en kombinasjon av to effekter. Her blandes det røde lyset fra oksygen med fiolett og blått lys fra nitrogen.

Det er utrolig å tenke på at alt dette skjer uten menneskelig inngripen. Det handler bare om fysikk og kjemi som utspiller seg over hodene våre hver eneste natt når forholdene ligger til rette for det.

Oversikt over nordlysets fargespekter

Grønt nordlys

• 120-180 km

• Oksygen

Rødt nordlys

• Over 180 km

• Oksygen

Blått/Lilla nordlys

• Under 120 km

• Nitrogen

Marias opplevelse i Tromsø

Maria, en student fra Trondheim, dro til Tromsø i vinter for å se nordlyset. Hun hadde lest at det alltid var grønt, så hun ble overrasket da himmelen plutselig flammet opp i dyprødt.

Først trodde hun det var en brann i horisonten, men så forsto hun at det var det sjeldne røde nordlyset. Hun prøvde å ta bilde med mobilen, men slet med innstillingene i kulden.

Hun bestemte seg for å legge fra seg telefonen og bare se. Ved å fokusere på de høye lagene i atmosfæren så hun hvordan det røde lyset danset roligere enn det grønne hun hadde sett tidligere på kvelden.

Etter 20 minutter ble himmelen grønn igjen. Hun lærte at nordlyset er dynamisk, og at man må ha tålmodighet for å se hvordan fargene skifter i takt med atmosfærens lag.