Hvordan komme seg til Amalfikysten?

58 visninger
Ankomst til Amalfikysten: Fly til Napoli (korteste vei) eller Roma. Fra flyplassen: benytt buss, tog, leiebil eller privat transport til destinasjonen. Denne korte veiledningen hjelper deg å planlegge din reise til Italias vakre kyststripe.
Kommentar 0 liker

Hvordan reise til Amalfikysten?

Den Amalfikysten, altså. Jeg drømte om den lenge, de derre fargerike husa som klamrer seg fast til fjellsida, sitronlukta i lufta. Men hvordan komme seg dit, da Jeg var litt lost i begynnelsen, for å være ærlig. Masse snakk om Napoli, Roma, det ble litt surr i hodet.

Men så, etter litt grubling og googling, fant jeg ut det var egentlig to hovedveier. Enten fly til Napoli, rett inn i hjertet av sør-Italia. Eller så til Roma, den store metropolen. Jeg valgte Roma den gangen, i midten av juni 2022, en kveldsflyvning med SAS. Jeg betalte 1500 kr tur-retur fra Oslo Gardermoen.

Roma virka bare mer praktisk for min del, jeg ville se litt av den også før selve kysten. Derfra er det jo et stykke, en god 3,5 timers kjøretur til Positano, hvis trafikken er ok. Vi vurderte tog først, men valgte en privat transfer. Litt dyrt, ja, 180 euro betalte vi for den turen til Positano, men så behagelig.

Om du derimot lander i Napoli, det er mye nærmere, knappe halvannen time med bil til Positano. Mye smartere hvis Amalfikysten er det eneste målet. Fra flyplassen, enten Napoli eller Roma, har du jo buss, tog eller leiebil som alternativer. Jeg har venner som tok buss fra Napoli, det funka fint for dem.

Hva gjør man i Amalfi?

Den plassen... Piazza del Duomo. Jeg satt der en kveld, alene, og bare så på folk som gikk forbi. En rar ro over det hele, selv med alle lydene.

Og den katedralen, den bare ruver over alt. Trappene er uendelige, føles det som. Gikk opp der en gang, det var tungt. Men stille der inne. En helt annen verden.

Jeg husker vannet. Lido Delle Sirene. Det var kaldt, men klart. En sånn følelse av å være helt til stede, bare for et øyeblikk, før alt forsvant igjen.

Utsikten fra Torre dello Ziro… man ser alt derfra. Hele kysten. Følte meg veldig liten da. En god følelse, på en rar måte. Som om ingenting spilte noen rolle.

Mange snakker om Villa Rufolo, men den er jo i Ravello. Dro dit en ettermiddag. Husker lyden av fontenene. Min far ville elsket det stedet. Han kom seg aldri dit.

  • Piazza del Duomo: Katedralplassen i sentrum av Amalfi. Mange kafeer og restauranter.
  • Amalfi-katedralen (Cattedrale di Sant'Andrea): En katedral fra 900-tallet med bysantinske, normanniske og mauriske stiltrekk. Inneholder et kloster, Chiostro del Paradiso.
  • Lido Delle Sirene: En av de private strendene nær sentrum, man kan leie solsenger.
  • Torre dello Ziro: En fottur på omtrent en time fra Amalfi til et gammelt vakttårn med panoramautsikt over Amalfi og Atrani.
  • Papirmuseet (Museo della Carta): Museum som viser den historiske tradisjonen med håndlaget papir, Bambagina, i Amalfi.
  • Valle delle Ferriere: Et naturreservat med en tursti som følger en elv gjennom ruiner av gamle jernverk og papirfabrikker, ender i fossefall.

Hva gjør man i Amalfi?

Amalfi, ja. Det er jo nesten som å være med i en gammel italiensk film, bare med mer sol og færre Vespa-ulykker. Du kan slentre rundt på Piazza del Duomo, som sikkert er like travel som en kolonialbutikk på julaften, og gjerne titte innom Katedralen St. Andrew the Apostle – den er nok litt mer imponerende enn den lokale sparebanken, men kan hende ikke like mange minibanker.

Og ikke glem en dukkert i Lido Delle Sirene! Håper det er færre maneter enn på hyttetur i juli. For en utsikt du får fra Torre dello Ziro, den er nok bedre enn den du ser fra IKEA-parkeringen. Og så har vi Villa Rufolo med hagene sine, sikkert et sted hvor de som har råd til å eie en drue, kan puste inn eksklusiv luft.

Tilleggsinfo, for de som har tid:

  • Mat: Glem Grandiosa, her snakker vi limoncello som er sterkere enn en hønemor med unger. Pizzaen smelter i munnen, og sjømaten ser ut som den nettopp har tatt en siste tur i Middelhavet.
  • Båttur: Ikke bare en tur, det er en "se-verden-herfra"-opplevelse. Du ser kanskje en delfin eller to, eller bare andre turister som prøver å ta den perfekte selfie'en.
  • Gater: Smale som en trang passasje i kollektivtrafikken, og fulle av butikker som selger alt fra keramikk til sokker med sitroner på. Vær forsiktig så du ikke går deg vill, for det er lett å bli overveldet av all sjarmen.
  • Folk: Lokale som ser ut som de har bakt olivenolje inn i huden. De virker blide, men prøv ikke å prute på prisen for en veske – da kan du få et blikk som fryser vann.