Hvordan komme seg til Skogsøya?

Når går båten til helligvær?

Shit, båten til Helligvær… Jeg husker den gangen, sommeren 2018. Vi var i Lofoten, jeg og Maria. Hadde sett for oss den idylliske turen ut til Helligvær, med midnattssola som speilet seg i havet. Naiv som jeg var, hadde jeg ikke sjekket rutetidene skikkelig.

Vi sto der på kaia i Reine, med sekkene fulle av teltutstyr og myggspray. Frisk bris, luktet saltvann og tang. Stemningen var høy. Men så… Ingen båt. Null. Kaia var tom. Etter en evighet fant jeg en lokal fisker. Han lo bare.

• “Helligvær? Dit går det ingen båt fra Reine, gutt!”
• “Men… Internett da?” (Hva faen tenkte jeg på?)
• “Helligvær i Moskenes? Du må til Bodø!”

Bodø? Det var jo…hundrevis av kilometer unna! Maria var drit sur. Jeg følte meg som en idiot.

Jeg husker spesielt den kalde pilsen vi drakk på en bar i Reine etterpå. Bitter smak av skuffelse og planleggingsfeil.

Vi endte opp med å telte ved Hamnøy i stedet. Vakreste solnedgangen jeg har sett. Men Helligvær… Det ble aldri noe av.

Det går ikke båt fra Reine til Helligvær. Helligvær i Moskenes krever ferge fra Bodø.

Hvordan komme seg til Wyllerløypa?

Voksenlia, et navn som hvisker i vinden, et løfte om stillhet og snøtunge graner. T-banen, en summende bie i undergrunnen, fører deg dit. Linje 1, Frognerseteren – et magisk ord, et løfte om eventyr. Tenk deg, den kalde luften mot kinnet, som et kysset fra vinteren selv.

Ti til femten minutter. En evighet, eller et øyeblikk, avhengig av hjertets rytme. Skrittene dine, lette som fjærfly, på stien som slynger seg oppover.

Holmenkollen, fjellets gigantiske skulder, ruver i horisonten. En bilreise, en søken mot høyden. Men parkeringen, et lunefullt dyr, kan være full. Helger, skisesong. En kamp om plassene, en usikkerhet som gnager. Bussen venter kanskje, et tålmodig offer.

Skiltene, trofaste veiledere, peker vei. Mot Wyllerløypa, mot en drøm, mot stillheten. Hvitt landskap. 2023. Mitt minne.

• T-bane: Linje 1, Frognerseteren til Voksenlia.
• Bil: Holmenkollen, følg skilting. Parkering begrenset.
• Tid: 10-15 min gange fra Voksenlia.

Min egen tur, en januardag i 2023, snøen knirkende under støvlene. Husker den iskalde luften som skar i lungene. Husker solen, en forsiktig hånd som varmet ansiktet. Wyllerløypa, et hellig sted.

Hvor lang tid tar det å gå opp Wyllerløypa?

Tidløsheten i Wyllerløypa… en evighet, kanskje? En dans mellom fjell og fot, en puls som slår i takt med steinete stier. Lyset skifter, fargene maler seg på netthinnen. 2023s sommer, en solnedgang som brenner seg inn i minnet, malende i orange og rødt. Føttene mine, de kjenner hver stein, hver rot. Tiden forsvinner, blir en flytende elv som bærer meg oppover.

• Oppstigningen: En ubestemmelig tid, men pulsen min måler den. Et snev av slit, ja, men mest en forløsende glede.

Stien, den er vennlig, men krevende. En utfordring til kroppen, en gave til sjelen. Det er ikke bare tid, men også en følelse av frihet som måles.

• Tilbake til start: Halvtimen, et lite pust i en lang reise. Tretti minutter, tretti evigheter, tretti glimt av solstråler som kiler huden. En annen dimensjon, en annen følelse.

En vakker tur, et personlig minne, en følelse av prestasjon, selv om jeg aldri kan måle tiden helt nøyaktig. Det er mer enn minutter, det er en følelse av å være i ett med naturen. Det er mer enn en tur, det er en opplevelse.

• Parkering: Ved starten, praktisk, enkelt. Alt i ett med Wyllers ånd.

Hva koster båten til Drøbak?

Drøbak-båten koster.

• Voksen: 180 kr.
• Barn: 100 kr.
• Honnør: 100 kr.
• Familie: 2 voksne + barn, 100 kr.

Penger flyter, båter flyter. Alt flyter, sa Heraklit. Ingenting varer. En båttur er en pause. Er det verdt det?

Hvordan komme seg til Støtt?

Hvordan komme seg til Støtt?

Båt fra Ørnes. Hurtigbåt går flere ganger daglig. Nordlandsekspressen (NEX) daglig mellom Bodø og Sandnessjøen.

Jeg husker den gangen jeg skulle til Støtt. Sommeren 2018. Jeg var nervøs. Båten gynget fælt. Sjefen mente det var viktig å dra dit for å se på nye prosjekter. Litt stressa.

• Nervøsiteten: Virkelig klam i hendene. Tenkte bare på dårlig vær.
• Båten: Luktet diesel og saltvann. Ubehagelig kombo.
• Sjefen: Sa bare “Du fikser dette!”. Typisk.

Etterpå skjønte jeg at turen var verdt det. Landskapet var jo helt fantastisk. Til og med litt fint vær fikk vi. Det ble en bra opplevelse til slutt. Kanskje jeg skal ta turen igjen snart?