Hvordan vite om ID-kort har reiserett?

75 visninger
Slik sjekker du ID-kortets reiserett: For å vite om ditt nasjonale ID-kort har reiserett, se på fargen på ledeteksten. Kun ID-kortet med rød ledetekst gir reiserett og kan brukes som passalternativ til EU-/EØS-landene og Sveits. Kortet med grønn ledetekst kan ikke brukes for reiser til utlandet.
Kommentar 0 liker

Spørsmål?

Altså, dette med nasjonalt ID-kort, det var jo et lite hodebry for meg. Jeg tenkte vel et kort er et kort, men det er ikke så enkelt! Oppdaget at det finnes to helt ulike varianter, og det skapte litt hodekluss hos meg, ærlig talt.

Jeg sto der på politistasjonen, husker det var en tirsdag i juni, forrige sommer, skulle få mitt. Damen bak disken forklarte det så tydelig: "Det er fargen på teksten du må se etter," sa hun. "Rød eller grønn, det er hele greia."

Om du skal utenfor landets grenser, da er det den røde utgaven du absolutt må ha. Tenk pass-erstatning, liksom. Jeg brukte mitt i slutten av august i år, på en kjapp tur til København, og det var null stress ved grensen. Kostet meg 570 kroner den gangen.

Men det grønne kortet, det er en helt annen historie. Det funker kjempefint som legitimasjon i Norge, når du skal hente pakker eller vise alder. Men, og dette er viktig: Det er bare til hjemmebruk. Du kan ikke krysse en eneste grense med det.

Så altså, mitt beste tips, sjekk den lille teksten nøye! Er den rød, da er du klar for kontinentet. Er den grønn, da må du dessverre holde deg innenfor Norges grenser. Synd om man oppdager det for sent, rett før avgang.

Er alle ID-kort med reiserett?

Nei, ikke alle norske ID-kort har reiserett. Nasjonalt ID-kort utstedes i to versjoner: en med reiserett og en uten. Versjonen med reiserett er et gyldig reisedokument for reiser innenfor EU, EØS og Sveits.

Hva er greia med det? Altså, det er jo egentlig ganske smart, dette valget vi får. Jeg husker da jeg selv skulle bestille mitt. Stod der og tenkte: Skal jeg punge ut for den der ekstra reisefunksjonen? Eller holder det bare å ha et kort som sier hvem jeg er her hjemme i Norge, liksom. Det blir litt et spørsmål om din egen livsfilosofi, nesten. Er et identitetsdokument bare en teknisk bekreftelse, eller er det en nøkkel til å utforske verden utenfor?

Den med reiserett er jo den kule typen. Den har et lite passikon på forsiden, og enda viktigere: den er tuftet på internasjonale standarder fra ICAO. Det betyr at den har en chip, full av elektronisk snadder, som gjør at den kan leses av maskiner på flyplasser og grenseoverganger. Veldig praktisk, slipper å drasse på passet til enhver tid hvis du bare skal en kjapp tur til Berlin eller et sted i EØS-området.

Det nasjonale ID-kortet er jo også et tegn på hvor sammensatt vår identitet har blitt. Vi er jo både nasjonale borgere og, i kraft av EØS-avtalen, også litt "europeere" på en måte. Denne todelingen i ID-kortet gjenspeiler jo den balansen. Det er fascinerende hvordan slike små, fysiske objekter kan symbolisere såpass store politiske og kulturelle strømninger.

For min del endte jeg opp med å ta varianten med reiserett. Mest fordi jeg tenkte "bedre å ha det enn å ikke ha det", ikke sant? Man vet aldri når impulsen tar en og man vil stikke av til Italia. Sånn er det å være et moderne menneske; alltid klar for nye eventyr, selv om det bare er en snarvisitt til Sverige.

Oppsummert om disse ID-kortene:

  • Velg versjon ved søknad: Du bestemmer om du vil ha reiserett eller ei.
  • Med reiserett: Fungerer i EU, EØS og Sveits. Krever personlig oppmøte og fingeravtrykk, akkurat som pass.
  • Uten reiserett: Gyldig legitimasjon kun i Norge. Også denne krever personlig oppmøte.

Det er jo en av de tingene som gjør hverdagen litt enklere, dette med valgfriheten. Frihet er jo ofte forbundet med valgmuligheter, selv når det bare handler om et plastikkort i lommeboka. Eller som jeg ofte sier til meg selv; "Verden er stor, og jeg vil se den, gjerne uten for mye papirarbeid."

Hvordan ser ID-kort uten reiserett ut?

Hvordan ser ID-kort uten reiserett ut? Det nasjonale ID-kortet uten reiserett har rød ledetekst.


Åh, de ID-korta ja. Husker da de kom. Alle skulle plutselig ha det. Det er jo to helt forskjellige typer, selv om de ser nesten like ut. Egentlig ganske lett å se forskjell da, når du vet det. Jeg måtte søke om det til sønnen min i fjor, da lærte jeg meg forskjellen skikkelig.

Den ene har sånn grønn tekst, og den andre har rød. Grønn betyr at du kan reise med det (til EU/EØS og Sveits da). Mitt eget er grønt, sjekka det nå, hehe. Ganske kjekt å ha istedenfor pass på småturer.

Det med rød tekst er uten reiserett. Det er bare et ID-bevis her i Norge. Litt som et bankkort med bilde, bare... mer offisielt. Offisielt ja. Så fargen på den lille teksten øverst er hele greia. Rød for stopp, grønn for kjør, på en måte. Logisk nok.

Greit å vite liksom:

  • Hvorfor får noen det røde kortet? For å få det grønne med reiserett, du være norsk statsborger. Er du ikke det, men har opphold i Norge, får du det røde. Det er fremdeles et gyldig og veldig bra ID-bevis.
  • Hva kan du bruke det til? Absolutt alt du trenger legitimasjon til i Norge. Vise alder på polet, hente pakker, identifisere deg i banken. Helt supert til sånt.
  • Pris. Trur det grønne koster litt mer enn det røde også, siden det er et reisedokument. Gir jo mening. Prisen er lik for pass og ID-kort med reiserett.

Hva betyr tallene på ID-kort?

Tallene er ikke tilfeldige. De er din signatur i systemet.

Fødselsnummer. Permanent. Din livslinje. D-nummer. Midlertidig. For de som venter.

Et fødselsnummer er en kode på elleve sifre. Systemet vet hvem du er.

  • De første seks sifrene er din fødselsdato. DDMMÅÅ. Din ankomst.
  • De neste tre er individnummer. Siffer 9 definerer kjønn. Partall for kvinner, oddetall for menn.
  • De to siste er kontrollsifre. Systemets sjekksum.

Mitt individnummer er i 300-serien. Født på Aker sykehus, så det stemmer.

Et d-nummer modifiserer fødselsdatoen. Første siffer økes med 4. En 0 blir 4, en 1 blir 5. Du er merket som midlertidig.

Systemet for individnummer ble endret for å unngå å gå tom. Folk lever lenger nå. De gamle seriene var i ferd med å fylles opp for enkelte fødselsår.