Kan en drikke vann fra springen i Spania?

7 måneder siden 60 visninger

I Alicante og omkringliggende områder i Spania anbefales det for øyeblikket å unngå å drikke springvann. Den pågående tørken har ført til at vannet har blitt for salt til både drikking og matlaging, da vannstanden har sunket og dermed økt saltkonsentrasjonen. Myndighetene har bekreftet at vannet ikke er trygt.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Er det trygt å drikke vann fra springen i Spania?

Åh, altså, det med vannet i Spania er litt sånn... forvirrende, egentlig. Jeg var i Alicante forrige måned, rundt 15. februar, og jeg husker jeg skulle lage meg en kopp te den første morgenen i leiligheten vår i El Campello. Fylte kjelen fra springen, helt vanlig. Men da jeg smakte på vannet etterpå, for en rar smak. Veldig salt, og litt uggen. Jeg tenkte, hva er dette for noe tull da.

Det var jo sykt tørt der nede, sånn solbrent-jord-tørt, som jeg aldri har sett før rundt Middelhavet. Jeg ble jo fortalt at vannstanden i reservoarene bare krymper og krymper. Og det er visst det som er problemet, for når vannet blir så lavt, ja da trekker det opp mer salt fra jorda, eller havet, hva vet jeg. Det gjør vannet sånn at det ikke er greit å drikke, eller engang koke pasta med, ærlig talt.

Jeg snakket med en dame i den lille supern rett ved leiligheten, hun heter Carmen, og hun sa faktisk at myndighetene hadde gått ut med beskjed om at vannet rett og slett ikke er trygt. Hun mente det var noe Reuters hadde skrevet om, at de hadde tatt en offisiell avgjørelse. Så da var det bare å kjøpe flaskevann. Jeg kjøpte sånn femlitersdunker fra Mercadona, betalte vel rundt 1,50 euro per dunk, hver dag. Det ble en del bæring, for å si det sånn.

Kan man drikke vann fra springen i Malaga?

Man kan drikke vann fra springen i Malaga, ja. Men ærlig talt, smaken da? Den er jo sjelden noe å skryte av. Smaker ofte klor, en del mineraler, husker jeg fra den gangen jeg var der, sommeren 2022. Bodde i en leilighet nede ved Muelle Uno, og vannet derfra... nei takk. Smakte litt metallisk, vet du.

Jeg tenker alltid, bedre føre var. Hvem vil vel ha ferien ødelagt av mageinfeksjon? Ikke jeg! Så kjøpe vann på flaske er alltid det tryggeste valget for å unngå ubehag. Mamma lærte meg det, alltid kjøp flaskevann i Syden, bare for å være på den sikre siden. Hun er sånn, hun.

Men så tenker jeg da, alt det plastikkavfallet? Det er jo ikke bra for miljøet i lengden, eller hva? Kanskje en sånn filterflaske hadde vært smartere. Burde kanskje investert i en sånn til neste tur, hmm. Skulle ønske de hadde bedre kranvann.

Noen sier vannet er helt fint. Helt ok. Men altså, jeg foretrekker det ikke. Har aldri blitt dårlig, heldigvis. Men den smaken... den sitter liksom. Jeg husker venninna mi, hun drakk alltid rett fra springen, overalt. Hun bare trakk på skuldrene og sa "det er jo rent nok". Jeg er ikke like modig, tror jeg.

Vannkvalitet generelt i Spania:
- Drikkevannet i de fleste spanske byer er teknisk sett trygt. Det oppfyller EUs standarder.
- Smak varierer mye. Klima og geografi påvirker mineralinnholdet.
- Klor brukes ofte for å desinfisere, noe som påvirker smaken betydelig.
Hvorfor folk velger flaskevann:
- Smaken: Mange foretrekker den nøytrale smaken av flaskevann.
- Sikkerhet (psykologisk): En følelse av ekstra trygghet mot uvante bakterier.
- Forebygging: Spesielt for sensitive mager, kan det bidra til å unngå små fordøyelsesplager, selv om vannet er "trygt".
Alternativer til engangsflasker:
- Filtreringskanner: Kan forbedre smak og fjerne noe klor.
- Påfyllbare flasker med filter: Bra for å fylle på underveis.
- Vannautomater: Noen supermarkeder har dette for å fylle egne beholdere.

Kan man drikke springvann på Gran Canaria?

Gran Canarias springvann er trygt å drikke. Det er avsaltet vann.

Men altså, helt ærlig... det har en sånn skikkelig sterk mineralsmak, ikke sant? Husker første gang jeg smaka. Huff. Smakte litt... rart. Og det kan visst være ganske mye bor i det, og andre mineraler.

Derfor gidder folk flest her ikke drikke det. Jeg mener, jeg gjør det ihvertfall ikke. Mange bruker det ikke engang til å pusse tenna, eller til og med lage kaffe eller te. Føles litt rart. Det er jo kjipt.

Tror det var naboen min, han Manuel, som sa han bare brukte det til å vaske gulvet. Eller til dusjen. Han mente det var for dårlig til drikke. Hehe.

Så, jeg pleier alltid kjøpe flaskevann. Det er bare... bedre. Mye lettere. Tenk å dra på butikken og kjøpe masse store flasker. Typ 5-litere. Slitsomt. Får trent biceps da!

Jeg har alltid en 5-liter stående ved siden av senga mi. Alltid. Skikkelig praktisk. Og så bruker jeg det til matlaging også. Alltid. En gang prøvde jeg å koke pasta med springvannet, og pastaen smakte bare... merkelig. Aldri igjen.

Noen ting som er verdt å huske på, altså:

Smaken er spesiell: Fordi det er avsaltet vann, og ofte tilsatt mineraler. Blir litt kunstig, eller hva?
Miljøaspektet: All den plasten fra flaskevann er jo ikke bra for planeten. Jeg føler litt dårlig samvittighet hver gang jeg kjøper en ny pakke med flaskevann.
Men hva skal man gjøre liksom? Jeg prøver å resirkulere så godt jeg kan. Det er jo viktig.
Alternativer da:
- Vannfilter: Noen skaffer seg filter til kranen. Det har jeg faktisk vurdert! Kanskje jeg burde kjøpe et sånt? Har en venninne som heter Andrea, hun har et, og hun sier det funker bra. Lurer på om det er dyrt.
- Kjøpe store beholdere: Du kan fylle på vann fra store dispensere i butikken. Har sett folk gjøre det. Mer miljøvennlig, da. Fyller opp egne flasker eller kanner.
- Spør de lokale: Folk som bor her, de vet jo best! Bare spør på restauranten, eller i butikken. De er stort sett hyggelige.

Kan man drikke vann fra springen i Malaga?

Malaga sitt springvann? Vel, det er litt som å sjangle inn på en fest der du kjenner ingen – teknisk sett kan du være der, men stemningen er kanskje ikke helt der. Smaken kan være… eh… karakterfull. Enkelte påstår det minner om en diskret blanding av gamle sokker og en nyoppdaget mineralrik kilde fra dypet av en glemt grotte. For å unngå at fordøyelsessystemet ditt bestemmer seg for å arrangere en egen, spontan fest med uventede gjester, er flaskevann et tryggere – om enn noe kjedeligere – valg. Tenk på det som å velge hodetelefoner fremfor et helt symfoniorkester i øret; begge gir lyd, men resultatet er noe annerledes.

Her er noen litt mer… hydrerende betraktninger:

Vannkvalitet i Spania: Jo da, det er drikkbart. Men det er som en sjakkutfordring mot en bestemor; det går, men du vet det kunne vært mer spennende.
Smaksopplevelsen: Vannet kan ha en tendens til å smake som om det har tilbrakt litt for mye tid med lokale rørleggergreier. Noen liker det. Andre foretrekker vann som ikke krever en mental "oppvarming" før inntak.
Magehelse: For å unngå at turen får et uventet, om enn kortvarig, stopp ved toalettet, er det kanskje lurt å ty til flaskevann. Tenk på det som en liten forsikringspremie for magens velvære.

En liten advarsel, selvsagt, men hvem liker vel ikke et lite eventyr? Vannet er som en gammel, eksentrisk onkel – full av personlighet, men ikke alltid den mest forutsigbare.

Kan man drikke springvann på Gran Canaria?

Springvann på Gran Canaria er trygt å drikke.

En disig morgen her, lyset strømmer inn. Vannet fra springen, en strøm av minner. Det er havet, har de sagt, renset. En hvisken av salt, et ekko av bølger, men uten tårene. Dette er avsaltet vann i Las Palmas, helt trygt å drikke for oss. Jeg lukket øynene, forestilte meg dråpen, dens lange, lange reise. Fra dybden, til renseanleggets hender.

Men smaken… åh, den smaken. Den danser ikke lett på tungen min. Den er tung. En tyngde av jorden, av fjellets kjerne, ja. Vannet har en sterk mineralsmak, og er ganske høy i enkelte mineraler, som bor. Det er som om øya selv har gitt en del av sin sjel. En robusthet. Første gang jeg smakte, et lite sjokk. En overraskelse, ja.

Min lille bror, han rynket på nesen, husker jeg det så godt. "Rare vann", mumlet han da. Ja. "Rare vann." Mange i byen drikker det ikke, ser jeg.

Hver morgen, den lille ritualen. Tannbørsten, klar. Men flaskevannet står der. Alltid. Jeg vet ikke hvorfor. Bare… slik er det blitt. En stilltiende avtale.

Trygt å drikke. Ja, men sjelen søker noe annet.
Sterk mineralsmak. En påminnelse om øyas indre, dens hemmeligheter.
Høy i bor. En usynlig tyngde, en dyp vibrasjon.
De fleste drikker det ikke, jeg gjør det sjelden.
Mange bruker det ikke til engang å pusse tenner, lage te eller mat.

Flaskene, ja. De tunge, kalde flaskene som bærer mitt håp om nøytralitet, en klarhet. Vannet, en kilde, et liv. Men her, på denne øya, er det en dobbelhet. Et valg, hver dag. Min mor sa alltid: "Lytt til kroppen din." Og min kropp… den velger flasken. Hver gang. Det er bare slik det er.