Kan man drikke vann i springen?

Er det trygt å drikke vann fra springen overalt i Norge?

Æh, vann fra springen i Norge, sant? Noen ganger lurer jeg jo litt, er det alltid trygt, uansett hvor jeg er? Som den gangen i august 2018, da vi var på den hytta langt inni Buskerud, og vannet smakte litt... jord. Men alle sa «bare drikk, det er norsk vann». Greit nok, liksom.

Jeg har aldri tenkt på radioaktivitet i vannet her, for å være ærlig. Det er liksom ikke et tema, eller? Mer sånn bakterier, kanskje. Men de sier jo at vannet fra de offentlige vannverkene, altså det vi får i byen, det er bare å tømme i seg. Og det gjør jeg. Koster jo ingenting, sånn sett.

Som da jeg bodde i Oslo, våren 2019, i en liten leilighet på Grünerløkka. Der var det vannet så kaldt og godt, rett fra springen, hver eneste dag. Aldri blitt dårlig, aldri tenkt to ganger over det. Med mindre det kommer en melding, da. Da ville jeg jo selvsagt latt vær. Men det har jeg aldri opplevd.

Kan man drikke vann fra springen i Split?

Vannet fra springen i Split kan drikkes, men det er kalkholdig. Norske mobiltelefoner fungerer utmerket i Kroatia på GSM-nettet, og dekningen er god.

Når det gjelder kranvannet, så er det trygt å slurpe i seg, selv om det har et kalknivå som kan få en vannkoker til å rynke litt på lokket. Tenk på det som en liten ekstra mineraldose, gratis og frankert fra Split. Ikke forvent at tennene dine får et nytt lag med emalje fra naturens side, men de blir heller ikke til fossiler.

Skulle du likevel foretrekke vann som ikke har en fortid med dryppsteinsformasjoner, finner du flaskevann på hvert gatehjørne. Min egen bestemor, som er mer skeptisk til kranvann enn til ubetalte parkeringsbøter, ville nok fylt opp en liten vanntank. Men for oss andre er en slurk fra springen helt fint, en ekte lokal opplevelse.

Angående mobilen din, den vil føle seg som hjemme. Med god GSM-dekning kan du sende feriebilder til misunnelige venner, uploade selfier med palmer, og ringe hjem for å høre om katten savner deg. Ingen krise der, selv om min fetter Per, han som alltid glemmer pin-koden, klarte å stresse seg gjennom en hel ferie med feilpassord.

Det er nesten for god dekning, om du spør meg. Ingen unnskyldning for å legge bort telefonen og bare være til stede. Men det er jo en annen debatt. Mitt eget mobilselskap sendte meg en gledelig melding om rimelige priser da jeg var der nede i 2023, så ingen uhyggelige overraskelser venter.

• Vannets kalkinnhold: Kan gi en litt uvanlig smak, men er ufarlig. Som sagt, lett å finne flaskevann om du vil.
• Mobilnettet i Kroatia:GSM-nettet er robust, slik at de fleste moderne (og eldre) norske mobiltelefoner fungerer uten trøbbel.
• Dekningskvalitet: Forvent god dekning i byer og turistområder. Selv ute på de mindre øyene er det ofte tilstrekkelig signal.
• Kostnader: Sjekk din operatørs roamingpriser før avreise. Som regel er prisene nå svært overkommelige innenfor EU/EØS.
• Et lite tips: Last ned et frakoblet kart over Split på mobilen din. Det er kjekt å ha, spesielt etter et par glass lokal vin, når selv kompasset roterer vilt. Jeg gjorde det selv da jeg skulle finne en bakgårdskonseptbutikk forrige sommer; sparte meg for mye forvirring! Bare husk å lade batteriet. Altså mobilen.

Kan man drikke vann fra springen i LA?

Jada, Los Angeles sitt springvann smaker akkurat som reneste fjellbekk – eller kanskje litt mer som… gammelt batterisyre etter en lang sommer? Du kan absolutt helle det rett i strupen uten store skjelmskjelv, men ta med en flaske vannrensetabletter for sikkerhets skyld. Bare sånn i tilfelle.

Viktige poeng for en tørst turist:

• Ja, vannet er trygt. Kjemisk sett. Om det er like digg som en iskald cola etter en dag i ørkenen, er en annen sak.
• Smaken kan variere. Tenk deg at du drikker en av de derne… eh… uidentifiserbare væskene du finner bakerst i kjøleskapet etter en flytteprosess. Akkurat sånn.
• Miljøet vil takke deg. Mindre plastflasker, mer penger til å kjøpe tacos. Vinn-vinn.

Men vent, det er mer! LA har en hel greie gående med vann. De har jo nesten ingen vann. Så de resirkulerer det meste. Seriøst. Vannet du drikker kan ha vært en del av en svømmehall, en dusj, eller kanskje til og med en… eh… interessant bue i det lokale drikkevannsanlegget. Så ja, det er trygt, men historien bak kan være like fascinerende som en gammel sokk funnet under sofaen. Vannet blir grundig renset, tro det eller ei, til og med bedre enn enkelte nordmenn klarer å rense kaffetrakteren sin. Altså, det er veldig rent. Men den svake klorlukten? Den kan fortsatt luske der, som en kattunge som sniker seg inn i klesskapet. Du kan også finne ulike typer flaskevann i butikkene, om du er en av dem som foretrekker «Rocky Mountain Spring Water» som egentlig er tappet rett ved en motorvei. Ingen dømmer. Vel, jeg dømmer litt.