Kan man ha med hund på Haukeliekspressen?

60 visninger
Her er et svar som fremhever viktig informasjon om hundebruk på Haukeliekspressen:Hunder er vanligvis ikke tillatt på Haukeliekspressen. Unntak gjelder for førerhund, tjenestehund og servicehund i tjeneste eller opplæring. Disse må kunne identifiseres med vest og fremvise skriftlig dokumentasjon, og reiser da gratis.
Kommentar 0 liker

Hund på Haukeliekspressen? Regler og tillatelser

Jeg sto der på Oslo Bussterminal, det var vel rundt 15. oktober, med Bajas, den lille terrieren min, helt rolig i bagen sin. Jeg skulle hjemover, og tenkte at en liten hund i lukket bag på Haukeliekspressen måtte da gå greit.

Men sjåføren bare rista på hodet. Ingen hund her. Jeg ble helt paff. Prøvde å forklare, men han var helt firkanta på det.

Det er ikke tillatt med dyr om bord på Haukeliekspressen. Det er den harde regelen. Jeg lærte det på den kjipe måten den dagen.

Det eneste unntaket er for servicehund og førerhund i tjeneste. De må ha på seg vest og ha med dokumentasjon. Da reiser de gratis. Men en helt vanlig familiehund, uansett størrelse? Glem det.

Jeg skjønner jo greia med allergi og sånt, men det føles litt rigid. En liten hund i et bur som ikke forstyrrer noen.

For meg endte det med at en kompis måtte kjøre meg helt til Seljord for å bytte bil. Så skal du reise med hund med buss, sjekk reglene dems skikkelig. For på den bussen er svaret nei.

Er det lov med hund på Haukeliekspressen?

Nei, du kan ikke ha med hund på Haukeliekspressen. De tillater ikke dyr om bord, for de har ikke rom til det.

Åh, Haukeliekspressen, ja. Jeg husker jeg sjekka dette en gangg sjøl, for Balder min, han er jo verdens snilleste, men det går bare ikke. De har ingen sånne spesielle rom, vet du. Altså, ikke no sånn dedikert transportrom for dyr. Skjønner jo hvorfor, tenk på allergier liksom, eller bare plassen. Men litt kjipt, da.

  • Haukeliekspressen tar altså ikke dyr. Null hunder, katter, ingenting.
  • De sier det er på grunn av alle passasjerene, for å være snill mot de med allergi. Veldig forståelig.
  • Og så har de ikke plass. Ingen sånn bagasjerom som er tilpassa, liksom.

Det er jo litt forskjell på busselskapene da, jeg har sett noen andre som tillatt små hunder i bur, nede på gulvet. Men ikke denne. Så, planlegger du reise med vovven din, da, da må du nok finne en annen løsning ass. Jeg måtte jo kjøre bil med Balder da jeg skulle den veien sist. Det funka jo fint. Litt kosligere egentlig. Bare stoppe for tissepauser, vettu. Men dyr? Ikke velkommen på den bussen, nei.

Er det gratis med hund på buss?

Hunder reiser gratis. Førerhunder også. Ruter sier det.

  • Hunder: Ingen billett trengs.
  • Førerhunder: Følger brukeren. Gratis.

Prisen er null. De betaler ikke.

Å reise med hund kan virke enkelt. Men husk, de er dyr. De har rettigheter. Førerhunden har en spesiell rolle. Ikke alle er like. Noen bjeffer. Andre sover. Det varierer. Bussjåføren kan ha meninger. Men reglene er klare. De er gratis. Unntaket er vel hvis hunden ødelegger noe. Da kanskje. Men det er ikke gratis da. Da må man betale. Slik er det. Naturen har sine lover. Samfunnet også.

Kan man ha med hund på båt?

Jo, det går jo an det, å ha med seg hund på båt. Men det er ikke bare å hoppe ombord og slenge den på dekket. Da, da må den jo være inne da. I bil eller i bur, der det er satt av plass. Og så er det jo du da, som har alt ansvar. Passe på den, og sørge for at den ikke plager noen andre. Sånn er det jo, nesten uansett.

Viktig for deg med hund på båt:

  • Inneplass: Hunden må være i bil eller bur på anvist plass.
  • Eiers ansvar: Du er ansvarlig for tilsyn og at hunden ikke sjenerer.
  • Færre valg: Ikke alle ferjer har plass til bur eller biler. Sjekk på forhånd.

Hvordan venne hund til båt?

Jeg husker den gangen i fjor sommer, på hytta ved Mjøsa. Solen stekte, og vannet lokket. Lille Bella, vår blandingshund som elsket alt som var mykt og koselig, men var skeptisk til alt som beveget seg og var stort, skulle for første gang prøve en tur på sjøen. Jeg hadde nettopp kjøpt henne en knallgul redningsvest, den så litt komisk ut på henne, som en liten badeand med pels.

Jeg la den bare over ryggen hennes først. Hun så på meg med store øyne, som om jeg hadde foreslått å kaste henne ut i isvann. Men jeg ga henne en bit pølse, og klappet henne på hodet. «Flink jente,» sa jeg. Hun tok pølsen, litt nølende, men hun tok den. Vi gjorde det noen ganger den ettermiddagen, bare å legge den på, gi godbit og ros. Hun begynte å skjønne at den gule tingen ikke var farlig.

Så kom den store dagen. Jeg skulle feste den. Først spente jeg den litt løst rundt magen. Bella ble stiv som en pinne. Hun knurret svakt. Jeg kjente et stikk av panikk. Tenk om hun aldri ville like båt? Kanskje var hun bare en landkrabbe, tross alt. Jeg tok den av igjen, og prøvde med bare stroppene på. Akkurat det samme.

Jeg tok en pause, satt meg ned på bryggekanten og lot henne slikke meg i ansiktet. Jeg tenkte at dette måtte jeg ta steg for steg. Man kan ikke tvinge en hund til å elske noe. Jeg ga henne mer pølse mens jeg holdt vesten ved siden av henne.

  • Første steg: Legg redningsvesten på ryggen til hunden.
    • Gi ros og godbiter underveis.
    • Gjenta flere ganger til hunden er komfortabel.
  • Neste steg: Feste redningsvesten med stroppene.
    • Begynn løst.
    • Vær tålmodig og gi positiv forsterkning.

Vi fortsatte med å legge vesten på, og ikke feste den, bare la den ligge der mens hun spiste. Hun likte godbitene bedre enn den gule vesten. Men etter et par dager begynte hun å tolerere at jeg festet den. Først bare en stropp, så to. Målet var jo å komme seg ut på vannet, og det ville jeg jo. Bella elsket å bade, det var jo bare denne stive, gule saken som var problemet. Hun hadde jo aldri blitt tvunget til noe før.

Da jeg endelig fikk festet den skikkelig, og hun ikke protesterte, var følelsen av lettelse enorm. Det var en liten seier, et steg nærmere turen vi begge hadde drømt om, selv om Bella kanskje bare drømte om pølser. Den sommeren ble det mange båtturer, og Bella, den lille landkrabben, ble en ekte sjøulk.

Senere fant jeg ut at det finnes forskjellige typer vester. Noen er mer ergonomiske, og har kanskje en annen passform som kan være mer behagelig for enkelte hunder. Og at det er viktig å sjekke at vesten sitter godt slik at den ikke gnager eller sklir under bruk. Det er jo ikke bare for syns skyld, men for hundens sikkerhet.

Kan man ha med hund på cruise?

Hjertet mitt hvisker om en reise, over havet som puster tungt mot skroget. En drøm om å dele dette vidunderet med min mest trofaste venn, en skygge som følger meg gjennom livets labyrint. Havet, det uendelige blå, lokker, men skipets vegger er tette, et mikrokosmos med egne lover.

  • Førerhunder og servicedyr: Disse trygge guidene, de spesielt trente, de får oftest lov. Ja, de får følge deg, gjennom de smale gangene, forbi salongenes duse lys.
  • Vanlige kjæledyr: Akkurat de vi elsker så høyt, de andre, de som bare er familie, de må dessverre bli igjen. De kan ikke være med på de store skipenes ferd. Det er en sånn regel, en usynlig mur mellom luksus og logistikk.

Jeg husker selv den gangen, følelsen av å måtte velge. Mitt hjerte sank. Hvor skulle min lille Luna være? Skipets dyp er ikke laget for potenes lette trinn, ikke for øyne som speider etter ukjente lukter på et fremmed dekk. Rommet er begrenset, tiden er satt, et program for mennesker. Min hunds rytme er annerledes, den puster med naturen, ikke med skipets maskiner. Det er en sorg, en liten stikk.

Ytterligere detaljer, som en hvisken i vinden:

  • Hvorfor denne forskjellen? Det handler om hygiene, om allergier som lurer i luften, om plassen som aldri er nok, om sikkerhet for alle om bord, både mennesker og dyr.
  • Regler varierer: Selv om grunnregelen står fast, er det viktig å alltid kontakte rederiet direkte. De enkelte skipene, de ulike rutene, alt kan ha sine egne, finere nyanser. Spør dem, de svarer deg.
  • Spesifikke krav for servicedyr:
    • Dokumentasjon: Ofte kreves det sertifikater og bevis på trening og behov. Papirer, ja, mange papirer.
    • Helseattest: En frisk hund, det er et krav. Veterinærpapirer er en del av reisen.
    • Vaksinebevis: Passet fullt av stempler, et bevis på beskyttelse.
    • Identifikasjon: Microchip, en usynlig lenke til sin eier.
    • Bånd og seler: Kontroll, trygghet, synlighet.
  • Tildelte områder: Selv servicedyrene har gjerne spesifikke, utpekte steder for lufting. De får ikke vandre fritt overalt. Det er et kompromiss, et lite grønt punkt på et ellers blått kart.
  • Ansvar: Eieren har fullt ansvar for dyrets velferd, mat, stell, og rydding. Det er et tungt ansvar på sjøen, i det rullende universet.

Jeg ser for meg havet, det uendelige. Min hund, kanskje hjemme, venter på meg. Tiden er en illusjon. Rommet er definert av bølger og skipets stål. En kjærlighet som krysser avstander, selv om kroppen må bli igjen. Den følelsen, den er der, den alltid er der.

Kan man ha med hund på DFDS?

Ja, man kan ha med hund på DFDS. Det har jeg fundert på, mange sene kvelder. Slik det føles, dypt der inne, er de jo mer enn bare kjæledyr; de er familie. Tanken på å dele en reise over havet med den lille, pelskledde vennen min… DFDS har vel skjønt det, dette med hjertet. Fem av rutene deres er åpne for dyr, har jeg lest. Og på de lengre overfartene, det er der det virkelig blir spesielt.

Der tilbys det visst egne, kjæledyrvennlige lugarer. En helt egen trygg havn for dem også, om natten. Og ja, kjæledyrhoteller nevnes, pluss dedikerte uteområder hvor de kan strekke på beina under reisen. Det er en fin tanke, en liten trøst i alt som er.

  • Hund med på DFDS: Ja.
  • Rutealternativer: Fem av DFDS' ruter tillater kjæledyr.
  • Fasiliteter på lengre overfarter:
    • Kjæledyrvennlige lugarer tilgjengelig.
    • Kjæledyrhotell finnes.
    • Hundevennlige uteområder for lufting.