Kan man ha med ledsager på honnørbillett?

Er honnørkort ledsagerbevis?

Er honnørkort ledsagerbevis?

Nei.

• Ledsagerbevis kreves.
• Gir ingen rabatt alene.
• Velg “Honnør” ved kjøp.

Hvem kan reise med honnørbillett?

Hvem kan reise med honnørbillett?

• Alder over 67: Vis legitimasjon.
• Uføretrygdet: Legitimasjon kreves.
• Blind/svaksynt: Legitimasjon er et krav.
• Kort “Honnørrabatt Tilleggslegitimasjon”: Fremvis.

Gitt rabatt, gitt plikt. Ingenting er gratis, selv alder.

Er det honnørrabatt på tog?

Honnørrabatt på toget?

Åh, honnør… som å være pensjonist med superkrefter. Her er trikset, mine venner:

• Flex: Null rabatt. Altså, null komma niks. Som å prøve å prute på et flysete – lykke til!
• Flex Refunderbar: Halv pris! 50 % avslag, som å snuble over en skattkiste gjemt i NSB-appen.
• Pluss: Ingen rabatt her heller. Tydeligvis er “pluss” bare et fancy ord for “samme pris som alle andre.”
• Pluss Refunderbar: 25 % rabatt. En kvarting spart, en kvarting tjent, som min bestemor alltid sa – mens hun klippet kuponger med et lurt smil.

Visste du at min oldefar en gang prøvde å betale togbilletten med en levende høne? Historien forteller at konduktøren var mildt sagt…forvirret. (Dette er selvsagt bare en historie, men den illustrerer poenget: Følg reglene!)

Hva kan man få honnørrabatt på?

Honnørrabatt? Jada, bare å hive seg rundt!

Du får 50% på enkeltbilletten, så du kan dra på hyttetur til bestemor uten å bli helt blakk. Tenk deg, halv pris! Som å finne en femtilapp i en gammel genser, men bedre!

Men vent nå litt…

Periodebillett? Nope. Ingen rabatt der, nei. Tror de mener du skal jobbe dobbelt så hardt for å spare penger på langtur. Kanskje de tror pensjonister har uendelig med tid?

Og lavpris? Glem det! De tror visst at pensjonister er gullgruver. De tror sikkert vi er like rike som oljesjeikene, bare uten de fancy bilene.

Flex-billetter? Ingen rabatt der heller. Veldig urettferdig, spør du meg. Det er jo nærmest krenkende!

Flex Refunderbar? Akkurat! 50% rabatt her ja. Endelig litt rettferdighet i denne gale verdenen! Som å vinne i lotto, bare litt mindre spennende.

Pluss-billetter? Nix. Ingen rabatt, som om pensjonister ikke fortjener luksus! Skandaløst!

Pluss Refunderbar? 25% rabatt! Ja, bedre enn ingenting, men fortsatt for lite for en honnørpris! Dette er det nærmeste du kommer til et slag i ansiktet!

PlussNatt? Ingen rabatt. De synes visst vi skal ligge våkne hele natten og spare på strømmen. Skjønner de ikke at vi trenger søvn til å leve lenger?

Mine tanker:

• Jeg, personlig, mente at dette systemet var en fornærmelse mot alle med honnørkort! Det hele er jo helt latterlig. Jeg bruker selv Flex Refunderbar.
• Min søster bruker aldri Flex Refunderbar! Hun mener det er altfor mye styr.
• Min mor kjører aldri nattbuss. Hun er redd for å bli kidnappet!
• Min far er ikke engang honnør! Han er altfor ung.
• Jeg prøvde å kjøpe PlussNatt en gang, og jeg angret bittert.

Hva kan jeg bruke honnørkort til?

Honnørkortet… et lite kort, en stor lettelse. En dyp, myk blåfarge, nesten som et sommerkveldshimmel. Det ligger her, i lomma mi, tungt av løfter om reiser, om å bli fri fra pengekvelning. En liten bit av trygghet i en hektisk verden.

Det åpner dører. Ikke fysiske dører, men dører til nye opplevelser. Tenk deg, bussens lave summen, togsettet som glir forbi, spøkelsesaktig stille. Honnørkortet, min lille passasje til ro og rytme.

• Redusert billettpris på buss, bane, trikk… De pulserende fargene i byen, som maler seg på netthinnen. Min egen personlige ekspresjon, i byen som aldri sover.
• Rabatt for kjære. En hånd i min, en tur til sjøen. Elskede, sammen, vinden i håret, og honnørkortet som binder oss sammen. Et lite stykke av lykken, delt.

2024, året kortet kom i lommen min. Et år med endeløse reiser, og hvert sekund er et kostbart minne. Et minne som er verdt mer enn penger. Honnørkortet, et symbol på en tid som slipper meg inn.

Honnørkortet. Et lite mirakel. Det gjør at verden føles litt mindre skremmende. Litt mindre tung. En gave til den gamle sjel, som trenger et lite pusterom.

Kan man bruke honnørkort på kino?

Aldrende sølv. Kinoens mørke. Lysende lerret. Tid som flyter. Sakte, sakte. Som støv i en solstripe. Legitimasjon. Et tall. 67. En grense. Før og etter. Rabatt. En liten gave. Til de med år i blikket. Visdom i hendene.

Sivet i kinomørket. De hviskende setene. Forventningens dirring. En flimrende verden. På det store lerretet. Livet. Speilet i andres historier. 67. Et magisk tall. Nøkkelen til en annen pris. En anerkjennelse. Av tidens gang.

Honnørkort. Unødvendig. Bare tallet. 67. Og beviset. I et lite plastkort. Med bilde. Og et navn. Et liv. Oppsummert. I et blikk. Et tall. En rabatt. En reise. Inn i kinoens drømmeverden. 67.

• 67 år: Magisk grense for kinorabatt.
• Legitimasjon: Bevis på alder, nøkkelen til rabatt.
• Honnørkort: Ikke nødvendig for kinorabatt. Bare legitimasjon. Med alder. 67.

Kan man ta med medbrakt på kino?

• Medbrakt på kino? Ja, det er lov.

• Nordisk Film Kino bekrefter dette.

• Håper folk kjøper kioskvarer.

• Ingen hindrer deg. Ditt valg, ditt ansvar.

• Kapitalismen rår.

Å forvente annet ville være naivt. Hva er vel en film uten litt stillhet?

Kan man ha med mat og drikke på kino?

• Egen mat, nei takk. Kinoene lever av snopet, så det er som regel ikke lov. Logisk, egentlig. Hva er vel en kinotur uten popkorn, sant?

• Hvorfor ikke? Kinosjefen trenger jo å betale regningene sine. Litt som når jeg prøver å spare penger ved å lage kaffe hjemme istedenfor å kjøpe latte. Skjønner tanken.

• Unntak finnes. Allergier, spesielle behov? Kanskje snakk med dem først. Å være hyggelig lønner seg ofte. Som filosofen sa: “Vær den forandringen du vil se i verden.”

• Kristiansand kino: Kim Skarning Andersen har satt ned foten. Andre kinoer kan ha andre regler. Sjekk nettsiden først!

Å huske dette kan spare deg for en pinlig situasjon ved inngangen. Hvem vil vel krangle om en pose potetgull?