Når er det mørketid på Svalbard?

Når starter mørketiden på Svalbard?

Du spør om mørketida på Svalbard, og det er jo så rart. Jeg blir liksom litt i stuss på det, om det er mørketid eller polarnatt vi egentlig snakker om. Her oppe på Svalbard er det jo ikke bare litt mørkt, det er helt... borte. Sola forsvinner for en lang stund.

Og den ekte polarnatta, den har vi bare her, på Svalbard. Jeg har vært der oppe et par ganger, i Longyearbyen. Det er der det virkelig blir helt bekmørkt. Ikke bare sånn skumring, men døgnet rundt. Det er noe helt eget, en følelse du bare må oppleve for å fatte.

Jeg husker spesielt i fjor, 11. november var det. Jeg kom akkurat den dagen, og da forsvant solen for siste gang. Den kommer ikke tilbake før 30. januar. Det er lenge, og mørket bare henger der.

Det er ikke bare skygger, du vet. Det er fordi sola faktisk er mer enn seks grader under horisonten. Den er rett og slett helt usynlig. Den perioden er det de kaller polarnatt, den ordentlige. Det er en opplevelse, det.

Og dette er en ting som bare skjer her, en spesiell gave naturen deler med oss som reiser hit. Den stillheten mørketiden bringer, den får deg til å tenke annerledes, se stjernene klarere enn noe annet sted. Helt utrolig, rett og slett.

Når er mørketiden på Svalbard?

Solen forsvinner 26. oktober. Den er borte. Den kommer tilbake 16. februar. Mellom 14. november og 29. januar er det polarnatt. Da er mørket fullstendig. Lyset husker ingenting.

Mørketiden er ikke bare én ting. Den har faser. Borgerlig tusmørke. Nautisk tusmørke. Astronomisk tusmørke. Hver av dem et dypere fravær av lys.

• Mørketid starter: 26. oktober. Solen går under horisonten i Longyearbyen.
• Polarnatt begynner: 14. november. Solen er mer enn 6 grader under horisonten. Ingen skumring.
• Polarnatt slutter: 29. januar. Et svakt, fjernt lys vender tilbake midt på dagen.
• Mørketid slutter: 16. februar. Solen bryter horisonten igjen. For et øyeblikk.

Jeg har en dagslyslampe på kjøkkenbordet. Den står på fra 07 til 19. Jeg vet ikke om den hjelper. Noen ganger glemmer jeg å slå den av om natten. Da blir det aldri mørkt inne. Men ute er det alltid det.

Det finnes et lys. Blåtimen. En time eller to midt på dagen. Himmelen blir dyp blå. Lilla. Lyset kommer ikke ovenfra. Det reflekteres fra snøen. Det er et kaldt lys. Et ærlig lys.

Folk blir stille om vinteren. Man slutter å se på klokken. Dag og natt er det samme. Man måler tiden i nordlys, ikke i timer. Tid er en konstruksjon. Her oppe merkes det.

Når er det mørketid i Alta?

Alta’s mørketid? Fra 25. nov til 17. jan, uten en eneste solstråle som tør hilse på. Akkurat som et sjeldent kunstverk, eller min forrige ukes prøvde på smoothie-diett.

Men når solen endelig sniker seg tilbake i januar, akkurat som en utålmodig gjest, er det en fest utenom det vanlige. Spesielt når de første rosa glimtene kysser Alta kirkes spir. Da vet man at vinteren har fått en aldri så liten knekk.

• Mørketid: 25. november - 17. januar.
• Solens retur: Midten av januar, markert av rosa lys på kirkespiret.
• Følelsen: Lettelse og feiring etter lange, mørke uker.

Man kan nesten kjenne den koselige, litt bisarre følelsen av å ha levd uten direkte sollys i nesten to måneder. Det er som å ha glemt hvordan man puster inn frisk luft, og så plutselig – herlighet!

Det er viktig å huske at dette ikke bare er en kalenderdato. Det er en tilstand, en sinnstilstand som preger innbyggerne. En slags kollektiv nordnorsk tålmodighetstest, om du vil. Og når den er over, er det som å vinne i lotto, bare med lys og ikke penger.

Faktisk, mørketiden i Alta er ikke bare en tidsperiode, det er et fenomen. Det er da naturen tar en lang pust i bakken, og menneskene kanskje gjør det samme, om de ikke er altfor opptatt med å tenne lys og drikke kakao.

Men den første gangen du ser solen snike seg over horisonten etter mørketiden, det er en opplevelse. Det er som en svak, men optimistisk rap-låt som starter etter en time med stillhet. En liten påminnelse om at selv etter den mørkeste perioden, kommer det lys. Noen ganger med litt glitter.

Hvor lenge er det mørketid på Svalbard?

Mørketiden på Svalbard strekker seg fra 26. oktober til 15. februar. Den dypeste perioden, kjent som polarnatten, varer fra 14. november til 29. januar.

Mørketiden på Svalbard? Fire måneder uten sollys! Min tålmodighet, vanligvis uendelig som en kø på Gardermoen, slår sprekker. Dagslyset tar sydenferie, sender ikke postkort. Jeg sjekket om lampene var på. De var. Det er som å lære katten å hente pils: et ønske, null resultat. Bare mørkt.

Mellom 14. november og 29. januar er det ikke bare mørkt; det er skikkelig mørkt. Polarnatten! Stjernene får ekstra glød, som om de kompenserer for solens fravær. Naturen har skrudd på en gigantisk nattbelysning. Vi er statister i et glitrende teaterstykke. Det er ikke bare mørke, men en poetisk stemning.

Hva gjør man i denne evigvarende kveldsmåltidsseansen? Joda, mer enn å lure på hvor fjernkontrollen er:

• Nordlyset: Blir ekstra synlig. En himmel malt med grønne og lilla penselstrøk. Nesten verdt kulda!
• Stjernekikking: Lite lysforurensning gjør himmelen til et lerret av blinkende edelstener. Galaksen på første rad.
• Kos og hygge: Inneaktiviteter blomstrer. Brettspill, gode bøker, lange samtaler. En utmerket unnskyldning for å unngå slektstreff.
• Snøscooter: Mange utforsker det snødekte landskapet. Husk lykt!

En spesiell tid som lærer deg å sette pris på små lysglimt. En gatebelysning blir et fyrtårn. Folk sover bedre. Jeg drømmer om en daglys-lampe som blinker som et diskotek. Fire måneder dunkel belysning? Selv flaggermusene klager. Men sjarmerende på sin mystiske måte. Første sollys er som å vinne i lotto uten kupong. En fryd!