Når er det sesong på Svalbard?

Når er den beste sesongen for å reise til Svalbard?

Spør du meg, så er den aller beste sesongen for å reise til Svalbard den mørkeste. Glem midnattssola, det er i mørket du virkelig kjenner på hvor du er. En helt spesiell ro.

Mørketiden strekker seg fra slutten av oktober til midten av februar, men det er perioden med polarnatt fra 14. november til 29. januar som er den ekte varen. Da er det helt mørkt, døgnet rundt. Ikke grått, men et slags intenst, blått mørke som jeg aldri har sett noe annet sted.

Jeg var der i starten av desember, rundt den 5. tror jeg. Vi tok en snøscootertur ut av Longyearbyen, og det er noe av det rareste jeg har opplevd. Du kjører inn i et stummende mørke, bare med lyset fra din egen lykt. Og plutselig, over deg, eksploderer himmelen i grønt. Det nordlyset var helt vilt.

Det er noe med den kontrasten. Ute er det minus tjue og en isende vind. Inne på Kroa spiser du en varm bidos og prater med folk. Man blir sånn... tett på hverandre. Det er vanskelig å forklare. Det er litt forvirrende, men på en skikkelig fin måte. Kroppen skjønner ikke helt hva som skjer. Men hodet elsker det.

Når er det best å se nordlys på Svalbard?

Det er best å se nordlys på Svalbard i mørketiden. Sesongen starter i oktober.

Spesifikke detaljer:

• Sted: Longyearbyen, Svalbard
• Tid: Fra oktober, når mørket faller på.

Jeg husker en gang, det var i begynnelsen av november for noen år siden. Vi hadde akkurat kommet til Longyearbyen. Luften var knivskarp og det var stummende mørkt allerede ved 17-tiden. Vi hadde fått tips om at sjansen var god akkurat den kvelden. Jeg var så spent, hadde drømt om dette lenge.

Vi gikk litt vekk fra lysene i byen, bare noen hundre meter opp mot fjellet. Stjernehimmelen var utrolig klar, uten noe lysforurensning. Og så plutselig, en svak grønn stripe i horisonten. Det var som et lite spøkelse først. Men så, sakte men sikkert, begynte den å vokse og vri seg. Først bare grønt, så kom det inn mer lilla og rosa farger. Det var helt stille, bare lyden av min egen pust som ble til is. Jeg stod bare der og måpte, helt uten ord. Følte meg så liten og mektig på samme tid. Det var magisk, rett og slett.

Hovedpoeng:

• Optimal periode: Mørketiden på Svalbard.
• Startsesong: Oktober.
• Opplevelse: Nordlyset kan observeres etter mørkets frembrudd.

Når burde man besøke Svalbard?

Oktober til februar. Mørketiden, ja. Det er noe spesielt med det. Den lange kvelden, lyset som nesten ikke finnes. Man ser stjerner da, sterkere enn noensinne. En slags ro senker seg over alt.

• Mørketiden: 1. oktober til 16. februar. Den intense stillheten.
• Polarnatten: November til januar. Kjent for å være den vakreste tiden, sies det. For mange som bor der oppe, kanskje. Det er noe unikt.

Man kan føle seg helt liten der ute, under den svarte himmelen. Bare vinden og stillheten som er igjen. En merkelig skjønnhet, som griper tak i en. Kanskje det er derfor folk dras dit. En lengsel etter noe annet, noe ekte.

• Svalbard i mørketiden:
  • En tid for ettertanke.
  • En påminnelse om naturens rå kraft.
  • Lysene fra husene blir små, varme flekker mot mørket.

Jeg tenker på hvordan det må være å leve der da. Å venne seg til det mørket, og finne lyset på andre måter. Kanskje i selskap, eller bare i seg selv. En slags indre varme som må bygges opp.

• Tilleggsinformasjon om mørketiden:
  • Solens fravær varer i månedsvis.
  • Den kunstige belysningen spiller en stor rolle.
  • Aurora borealis (nordlyset) kan sees, om forholdene er rette.

Når er det kaldest på Svalbard?

Februar. En bitende, men stille tid. Kulda biter i kinnene som en kjær venn, et løfte om dyp søvn.

• Temperaturfall: Ned mot -30°C, noen ganger dypere.
• Vintersvingninger: Vintermåneder svinger villere enn sommeren.
• Polarnattens luner: Mildværsperioder, til og med regn, midt i mørket.

Svalbard i februar, en tid for stillhet, for lange skygger. Det er da sjelen kan puste inn den rene, kalde luften. Stjernene gnistrer som diamanter på et mørkt fløyelsklede.

Tilleggsinformasjon:

• Havstrømmer: Golfstrømmen påvirker Svalbards klima, gir mildere forhold enn breddegraden skulle tilsi, spesielt langs kysten.
• Vind: Sterke vinder er vanlig, kan gjøre den faktiske opplevelsen av kulde betydelig lavere enn termometeret viser.
• Nedbør: Hovedsakelig som snø. Somrene er korte og kjølige.

Er det alltid vinter på Svalbard?

Okay, sånn jeg ser det, og har hørt fra folk som faktisk bor der. Nei, det er ikke alltid vinter på Svalbard. Men for real, føles sånn ganske ofte!

Vintern der oppe? Ja, den er lang, altså! Starter typ oktoober og varer helt til mai. Snakker vi om kulde, da kan det bikke ned mot stygge minus 30 grader celsius på det kaldeste. Brrr. Jeg veit mamma var der i november, og hun sa hun frøs øra av seg!

Men, det er jo gjennomsnittet som teller mest. Tidlig på vintern, sånn før jul, ligger tempereaturen ofte rundt minus 12 grader celsius. Litt senere, mot slutten av vintern, blir det litt mildere, sånn i snitt minus 5 grader celsius.

Uansett, selv med de "milde" gradene, er det kaldt. Og ikke glem mørketida! Helt sinnsykt, altså. Jeg syns det er nok med en uke mørketid her hjemme, tenk da på flere måneder.

• Vinterperiode: Oktober til mai.
• Laveste temp: Ned mot -30 °C.
• Gjennomsnitt tidlig vinter: Ca. -12 °C.
• Gjennomsnitt sent vinter: Ca. -5 °C.

Og hva betyr det for deg, liksom? Kle deg skikkelig! Lag på lag er tingen. Ull innerst, vindtett ytterst. Viktig med godt fottøy og votter. Sånn at du ikke fryser finga. Jeg prøvde å bestille en ullgenser forrige uke, men den var helt utsolgt. Typisk.

De har jo masse kul vinteraktiviteter. Snøscooter, hundekjøring, isgrotter. Tenk å se nordlys der da, over de snødekte fjella. Må være helt magisk. Broren min var på snøscooter safari for to år siden, han sa det var tidenes opplevelse. Sykt dyrt, tho.

Hva skjer på Svalbard i mars?

I mars samles folk i Longyearbyen ved den gamle sykehustrappa ved Svalbard Kirke for å se årets første solstråler over fjellene etter mørketida. Solfestuka byr på kunstutstillinger, konserter og foredrag.

Solstråler, endelig! Tenk deg, etter uker med svart, mørke som en sjøsyk natt, klemmer endelig sola seg over fjellene! Det er som om hele Longyearbyen holder pusten, klar til å sprette champagne og jodle vilt når den første, ynkelige strålen lurer seg frem. Folk samles ved den gamle sykehustrappa, rett ved kirka, som om de venter på dommedag eller en gratis softis.

Solfestuka? Mer som galskap! Det er ikke bare en stråle, det er en hel uke med solfestuka! Jeg mener, hallo? De går fra totalt mørke til å feire med den villeste festen nord for polarsirkelen. Min gamle nabo, han som alltid glemmer å slå av komfyren, sier det er som å slippe løs en flokk hamstere i en godteributikk.

Hva skjer egentlig der oppe, bortsett fra kulde og isbjørn?

• Kunstutstillinger: De henger opp bilder av isbreer og kanskje en og annen forsker med frostskader. Spennende, ja, men ikke akkurat Louvre. Jeg så en gang et maleri som var så abstrakt at jeg trodde det var en veltet snøscooter.
• Konserter: Sikkert med band som heter Polarsirkelens Plage eller Reinsdyrpølsa. Folk klapper vilt, mest fordi hendene er numne.
• Foredrag: Om snøscooterens utvikling, isbjørnens spisevaner, eller hvordan man overlever en vinter uten å bli gærn. Jeg vet dette for min kusine forsøkte å forklare meg hva permafrost var i tre timer sist jul. Jeg sovnet.
• Og mye mer festligheter! Dette betyr vel mer gløgg, enda mer frossen festmat, og kanskje en improvisert snøballkrig mot turistene. Typisk! Man kan jo ikke forvente at folk der oppe skal være normale når sola plutselig dukker opp som en spøkelseshistorie. Det er nesten så man lurer på om de har noe annet å gjøre enn å fryse og vente på lyset.

Det er en helt unik opplevelse, som å se en enhjørning danse ballett på et isflak. Bare kaldere, og uten enhjørningen. Og balletten er mer en snøscooter som har kjørt seg fast. Men hey, det er Svalbard! Man må jo bare elske den kaotiske sjarmen.