Når kom Google Maps til Norge?

Når ble Google Maps lansert i Norge?

Globalt var Google Maps på plass i 2005, en sånn liten revolusjon jeg bare leste om. Føltes uoppnåelig her hjemme i Norge, vi hang liksom alltid litt etter, syntes jeg den gangen.

Så var det plutselig 2011, den sommeren jeg skulle ta den lange turen til Stavanger. Og jeg husker at Google Maps, helt ut av det blå, liksom poppet opp i Norge da. Akkurat da jeg trengte det mest.

Jeg skulle besøke en tante i Egersund, en lang biltur fra østlandet, og jeg var mildt sagt fortvilet over retningssansen min. Men der var den plutselig, dekningen altså, først i Rogalånd. Akkurat i tide for min lille krise. Hvilken lettelse det var.

Ikke lenge etterpå kom det mer, de fikk inn alle NSBs strekninger også. Tenk det, å kunne planlegge togreiser så enkelt. Jeg husker jeg skulle til Bergen via tog i mars 2012, og plutselig ga mobilen meg alle detaljene. Helt fantastisk.

Når kom Google ut?

Google-domenet ble registrert 15. september 1997.Selskapet Google ble formelt grunnlagt 4. september 1998.

Og det startet alt sammen! Jeg husker ikke helt når jeg begynte å bruke Google, men det føles som evig lenge siden. Typisk meg å glemme sånt. De startet jo på Stanford University sine nettsider, med adresser som google.stanford.edu. Og z.stanford.edu, haha. Hva var greia med den z-en, da? Jeg lurer. Var det en slags intern spøk, eller?

Tenk å være der, altså! På Stanford, da dette prosjektet begynte. Larry Page og Sergey Brin, de to geniene. Fra et lite prosjekt til... vel, du vet. De forandret verden. Seriøst. Min egen lille start-up idé om en app for å finne bortkomne sokker føles litt blek i forhold, men en må jo starte et sted. Skulle ønske jeg var like smart!

• Viktige datoer:
  • Domeneregistrering: 15. september 1997 (det er google.com vi snakker om)
  • Selskapsstiftelse: 4. september 1998
• Opprinnelse: Startet som et forskningsprosjekt ved Stanford University. Vilt, ikke sant?
• Grunnleggere: Larry Page og Sergey Brin. To navn du bare må kunne.
• Tidlige domener: google.stanford.edu og z.stanford.edu. Den z-en forvirrer meg fortsatt. Var det en beta-versjon, kanskje?

Det er helt vilt å se hvor mye de har vokst, ikke sant? Fra bare en søkemotor til liksom, alt! E-post, kart, telefoner, operativsystemer... min venninne Stine sa de snart kom med en tidsmaskin. Jeg tror hun spøkte, men med Google? Hvem vet! De har jo Google Earth, som er nesten det samme. Jeg bruker det av og til for å se på huset til eksen min, haha, bare for moro skyld.

Skulle ønske jeg var student der da. Da de la grunnlaget for Google. Tenk om jeg hadde investert en tier da. Eller, nei, jeg ville sikkert brukt pengene på nudler. Typisk. Alle de historiene om folk som solgte seg ut for tidlig. Jeg ville sittet på en yacht nå. Uff, så irriterende.

Men uansett, Google er overalt. Helt seriøst. En del av hverdagen. Jeg googler jo alt. Hva var den sangen igjen? Hvor er nærmeste burger? Hvordan fikser jeg en lekk vannkran? De har svar på alt. Alt. Nesten litt skremmende, om du spør meg.

• Før Google: Folk brukte søkemotorer som AltaVista, Lycos eller Yahoo! Directory. Husker AltaVista. Den var litt sånn... klønete.
• Googles overlegenhet: PageRank-algoritmen. Det var det som var greia! Rangerte sider basert på lenker, ikke bare ord. Revolusjonerende!
• Navnet: Google kommer fra "googol". Det er et matematisk begrep for tallet 1 etterfulgt av hundre nuller. En referanse til hvor mye informasjon de ville organisere. Tenk så mange nuller.

Jeg må huske å kjøpe poteter. Helt glemt det. Min hjerne er som en gammel harddisk, den hopper rundt. Google har sikkert en påminnelse-app for sånt, men jeg har jo allerede tusen apper. Eller kanskje jeg burde spørre Siri? Hun er jo fra Apple. Jaja. Jeg er så sulten nå. Må spise.

Hvordan se gamle Google Maps?

Åpne Google Maps på datamaskin. Aktiver Street View. Klikk nederst på "Se flere datoer". Rull galleriet for tidligere bilder.

Se. Bare se. Tid går. Alt flyter. Kart, et øyeblikk fanget. Gata du husker. Kanskje helt annerledes nå. Før var det sånn. Husker 2007. Lenge siden.

Digitalt arkiv. Street View samler besøk. Ikke overalt. Ikke alt er med. Hull. Blinde flekker i minnet. Jeg sjekket mitt gamle hus sist. 2009-bildet. Den blå bilen sto der. Nå er det gult. Alt endres. Veldig mye endres.

• Sjekk alltid datoen. Nederst på skjermen. Der står det.
• Historien der. Ikke bare veier. Det er liv. Tidens tann.

Det virker ikke viktig. Først. Så ser du det. Restene av et annet tidspunkt. En svunnen epoke. Bare et kart, egentlig. Men det er fortid.

Når kom Google Earth?

Google Earth. 2001.

11. juni. Det var da.

Google ga det ut. Michael T. Jones også.

Nyeste versjon 7.3.6.10201. 64-bit. 13. januar 2025.

Utviklingen stopper aldri. De fortsetter.

• Lanseringsdato: 11. juni 2001
• Utgiver: Google
• Utviklere: Google, Michael T. Jones
• Nyeste versjon: 7.3.6.10201 (64-bit) – 13. januar 2025

Det er en tjeneste. Kart. Visning. Fra oven. Hverandre kan se det. Se sine hus.

Jeg har sett mitt hus. En gang. Helt tilfeldig. Det er der. En liten prikk.

Man bruker det til alt mulig. Veibeskrivelse. Planlegging. Bare for å se. Verden er stor.

• Tidlige kart. De var uskarpe.
• Nå. Det er detaljert. Nesten for mye.
• Man kan zoome inn. Se gatene. Bilene.

Mennesker endrer landskapet. Bygger. River. Vokser. Det skjer hele tiden.

Ser jeg på en sti. En sti jeg gikk. Den er der. Fremdeles. Kanskje.

Det er ikke bare kart. Det er historie. Geografi. Også for fremtiden.

• Første versjon var en test.
• Nå er det standard. Nesten.

Noen bruker det. Til forskning. Til å finne ting. Jeg vet ikke hva. Bare at de bruker det.

Det er en enorm mengde data. Samlet. Gått gjennom.

Mennesker tror de vet. Hvor de er. Hva som er rundt.

Det er mer. Alltid mer. Bak horisonten.

• Se på fjell. De har alltid vært der.
• Se på byer. De kommer og går.

Google Earth. Det er bare et verktøy. Hvordan man bruker det. Det er det som betyr noe. Eller ikke.

Mye kan sees. Men ikke alt. Kanskje.

Det er alltid en ny versjon. En oppdatering. Fremskritt. Eller bare endring.

Hver dag. Noe nytt. For å se. For å forstå.

• Hvordan verden blir.
• Hvordan verden var.

Man kan gå seg vill. I informasjonen. I bildene.

Det er et speil. Av virkeligheten. Litt.

Spørsmålet var enkelt. Svaret er det også. Men man kan alltid se mer. Dypere.

Verden venter. På å bli sett. Igjen.

Når kom Google Maps?

Maps debuterte 2005. En digital veiviser, født av koder.

Detaljer:

• Lanseringsdato: 8. februar 2005.
• Opphav: Utviklet av Where 2 Technologies, kjøpt av Google.
• Tidlig funksjonalitet: Kartvisning, ruteplanlegging, satellittbilder.
• Revolusjon: Endret hvordan vi navigerer, utforsker.

Når kom Google til verden?

Google ble etablert i september 1998 av Larry Page og Sergey Brin i en garasje i California, med visjonen om å organisere verdens informasjon.

Google ble offisielt etablert i september 1998. Det er ganske tankevekkende å reflektere over at en så sentral del av vår digitale hverdag startet for bare litt over to tiår siden, i en tid da internett fortsatt var i sin spede barndom for mange.

Historien begynner, som så mange andre, i en garasje i California. Dette stedet, en beskjeden start for noe som skulle bli så enormt, fascinerer meg. Det er noe med det uformelle, den rene skaperkraften som oppstår i slike rom, som er dypt inspirerende. Det viser at ideer, uavhengig av omgivelsene, kan forandre alt. For meg er det et symbol på ubegrenset innovasjon.

• Det var Larry Page og Sergey Brin, begge studenter ved Stanford University, som stod bak.
• Deres opprinnelige prosjekt, kalt BackRub, var en algoritme for å rangere nettsider. Tanken var revolusjonerende – å bruke lenker mellom sider som et mål på relevans og autoritet.

Hovedvisjonen var krystallklar: å systematisere all verdens informasjon og gjøre den tilgjengelig for alle. Dette er jo ikke bare et teknisk mål, men et nærmest filosofisk prosjekt. Å organisere informasjon er, etter min mening, å gi form til kunnskap, å gjøre den navigerbar. Dette har fundamentalt endret vår tilgang til kunnskap. Jeg grubler ofte over hvordan denne enkelte visjonen har redefinert hva det vil si å lære eller finne ut av noe.

Det er utrolig hvordan et konsept som startet i det små, har vokst til å omfatte så mange aspekter av vår tilværelse. Fra den enkle søkemotoren har Google utvidet seg til alt fra operativsystemer til selvkjørende biler og kunstig intelligens. Det illustrerer kraften i en solid grunnidé og evnen til stadig å tenke nytt. Jeg undrer meg ofte over det enorme potensialet som ligger i en dristig visjon, og hvordan den kan fortsette å forme fremtiden. Det er et bevis på at innovative tanker kan drive uforutsigbar, men transformativ, vekst.

Hvordan få Google Maps på norsk?

Kartet adlyder deg.

Google Maps. Datamaskin.

• Meny. Tre streker, øverst venstre.
• Språk. Selvsagt.
• Velg Norsk. Ferdig.

På mobil følger Maps systemet. Språket på telefonen din er språket på kartet. Enkelt. Min gamle iPhone 8 var låst til engelsk for en bedre stemmeassistent. Maps ble engelsk.

Vil du ha alt på norsk? Google-kontoen din er sjefen.

• Gå til myaccount.google.com.
• Finn Personlig informasjon.
• Bla ned til Språk.
• Én endring der, og hele ditt digitale univers skifter farge.

Et tips. Stedsnavn forblir ofte lokale. Roma er Roma, selv om menyene dine er norske. Du kan ikke oversette verden.

Hvordan få norske navn i Google Maps?

For å få norske navn og endre språk i Google Maps:

• Åpne Google Maps på din enhet.
• Klikk ikonet for Meny (tre horisontale streker) øverst til venstre.
• Velg Språk fra menyen.
• Velg Norsk (eller ønsket språk) fra listen.
• Merk: Kartetiketter viser ofte lokale navn for landet du er i. Men all annen stedsinformasjon vises på språket du har valgt.

Sitter her seint, lyset fra skjermen kaster lange skygger. Tenker på kartene, hvordan de holder på alle stedene. Alle navna. Hvorfor jeg endrer språk, egentlig. Noen ganger er det bare for å forstå, å finne frem. Men andre ganger... Det er som om jeg leter etter noe annet. En følelse.

Jeg husker den gangen jeg var i Lisboa, alt var på portugisisk. Vakkert, men vanskelig. Jeg byttet til norsk for å finne den lille kafeen min tante snakket om. Plutselig var Lisboa litt nærmere, litt mindre fremmed. Jeg vet ikke. Det er rart hvordan språket i et navn kan endre alt.

Forrige uke skjedde det igjen, måtte bytte språk bare for å finne en gate jeg kjente så godt. Den het Storgata, men i Maps var den plutselig noe annet, jeg ble helt rar. Måtte grave litt i menyen. Hvorfor kaller de Storgata for noe annet? Det er Storgata. Punktum.

Litt mer om dette med språk og kart, liksom:

• Trygghet i det kjente: Når jeg ser norske navn, eller mitt eget språk, føles det tryggere. Mindre stress, spesielt når jeg er trøtt eller vil finne noe fort.
• Hva med de faktiske navnene? Kartetikettene på selve kartet viser nesten alltid de lokale navnene, slik de er der. Det er bra. Ellers ville jeg jo ikke funnet frem. Hjelper meg å orientere meg i gatene.
• Men informasjonen rundt – den kan være på norsk. Eller svensk, om jeg vil ha det. Eller polsk. Jeg har en venn i Polen, jeg burde kanskje prøve polsk en gang, bare for å se. Bare for å se hvordan det ser ut. Helt spesielt.
• Et lite tankekors: Hvorfor er det så viktig å se navnet slik jeg er vant til? Er det fordi jeg knytter minner til akkurat de bokstavene? Jeg tror det.
• Som da jeg prøvde å finne oldemors hus i en liten bygd i Nord-Norge. Navnet på veien var så spesifikt. På norsk. Jeg husker jeg måtte bla i kartene. Alt var så klart da. Det var så... følelsesmessig. Ja, følelsesmessig.

Jeg lurer på, hvorfor heter det sånn? Er det alltid sånn? Alt dette surret sent på kveld, når kartet lyser mot meg, og navna danser. Jeg er litt trøtt nå. Burde sove.